Redigerer Astrolabium (avsnitt)

== Bruk av astrolabiet ==
I [[det 10. århundre]] beskrev [[al-Sufi]], en av de mest berømte astronomer i den islamske verden, i en avhandling at astrolabiet kunne brukes til mer enn 1000 forskjellige ting. Han har muligvis overvurdert instrumentet, men det var mulig å løse mange problemstillinger som ellers var besværliggjort av matematikken<ref>{{Kilde www |url=http://www.astrolabes.org/pages/uses.htm# |tittel=Uses of the Astrolabe<!-- Bot genereret titel --> |besøksdato=2014-05-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140821133531/http://astrolabes.org/pages/uses.htm# |arkivdato=2014-08-21 |url-status=død }}</ref>. Det var alt fra astronomi, astrologi, horoskoper til å finne Mekka og hva tiden var<ref>[http://www.muslimheritage.com/topics/default.cfm?ArticleID=529 MuslimHeritage.com – Topics<!-- Bot genereret titel -->]</ref>. Det er imidlertid ikke meget som er skjedd hva gjelder de mest fundamentale funksjoner av et astrolabium gjennom tiden. Det er et relasjonsforhold mellom bevegelsene av stjernene, sett fra en bestemt breddegrad på jorden, og en bestemt tid. Med dette kan man finne tiden ved hjelp av stjernene og [[solen]], og finne deres posisjon. Måten man brukte astrolabiet på, foregikk ved at man lot det henge i en loddrett linje. Deretter kunne posisjonen av [[planet]]ene, [[månen]], solen etc. avmåles direkte på en gradinndelt skala som var på astrolabiet. 
[[Fil:Christopher_Columbus_.PNG|thumb|225px|[[Christopher Columbus]] brukte blant andre instrumenter og astrolabiet til å finne veien til [[India]] – som viste seg å være [[Amerika]]]]

De to mest alminnelige egenskaper man utnyttet ved et astrolabium var å kunne finne den lokale tid, og finne ut av når det inntraff astronomiske begivenheter som [[soloppgang]]er, stjernekulminasjoner med videre. Fordelen ved å bruke astrolabiet var at man unngikk en masse tidkrevende [[matematikk]]. Dessuten gav astrolabiet et illustrativt bilde av det man ville undersøke<ref>{{Kilde www |url=http://www.astrolabes.org/pages/plate.htm# |tittel=The Astrolabe Plate<!-- Bot genereret titel --> |besøksdato=2014-05-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140820133032/http://astrolabes.org/pages/plate.htm# |arkivdato=2014-08-20 |url-status=død }}</ref>.

Ettersom at det var mulig å finne den lokale tid med et astrolabium, var det mulig å skape et primitivt [[ur]] med et astrolabium. I 1410 hadde man ferdiggjort et ur i [[Praha]] som baserte seg på et astrolabium. Dette uret har siden den gang vært igjennom flere modifikasjoner og restaurasjoner. Det originale uret besto kun av en astrolabisk urskive og en konsentrisk ring. Uret var utstyrt slik at det ville dreie rundt på en [[stjernedag]], svarende til ca. 23 timer og 56 minutter. Tiden var justert til [[bohemetimer]], og startet derfor forfra hver morgen ved soloppgang. Uret ble ombygd i 1566 til å bruke to ganger tolv timers timer (AM/PM). Man tilføyde videre en måneviser som kunne vise månens posisjon. Uret kunne i forkant vise solens posisjon<ref>{{Kilde www |url=http://www.astrolabes.org/pages/prague.htm# |tittel=The Prague Astrolabe Clock<!-- Bot genereret titel --> |besøksdato=2014-05-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140214150219/http://www.astrolabes.org/pages/prague.htm# |arkivdato=2014-02-14 |url-status=død }}</ref>. 

Utover at astrolabiet kunne brukes til at finne det før nevnte, kunne det også brukes til å [[navigasjon|navigere]] til sjøs med. Det var en forenklet utgave av det originale planiferiske astrolabium man brukte, og bestod bare av en tung gradinndelt metallring. Der var en viser med siktehull i hver ende av viseren på midten av ringen. Den egnet seg bedre til sjøs, da det normale astrolabium var for tungvint å bruke til sjøs<ref>{{Kilde www |url=http://www.astrolabes.org/pages/mariner.htm# |tittel=The Mariner's Astrolabe<!-- Bot genereret titel --> |besøksdato=2014-05-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140519205555/http://www.astrolabes.org/pages/mariner.htm# |arkivdato=2014-05-19 |url-status=død }}</ref>. Med instrumentet kunne man finne den breddegrad skipet befant seg på. Det var imidlertid ikke mulig å finne lengdegrader med sjø-astrolabiet. Instrumentet var dessuten ikke særlig presist – faktisk hadde det opptil mellom fire og fem graders avvik. Når man hadde funnet den breddegrad skipet befant seg på seilte man hen til den breddegrad man gjerne ville til. Etter at ha ankommet dertil, seilte man mot vest eller øst av breddegraden, inntil man ankom hvor man gjerne ville. Denne metoden var vældig populær i [[det 15. århundre]] og [[det 16. århundre]]. En av de mest kjente oppdagelsesreisende, [[Christopher Columbus]], brukte blant andre instrumenter også et astrolabium til å finne veien til [[India]] – som så viste seg å være [[Amerika]] i stedet<ref>http://www.matematiksider.dk/navigate/navihist.pdf</ref>.

Ifølge [[Koranen]] skal muslimer be [[Salah]], som er de fem bønner daglig. Når dette skjer, skal man vende hodet mot [[Qibla]] (Mekka). Det kan være svært så vanskelig å finne ut av hvilken retning Qibla er, men det skapte astrolabiet en løsning på. Med et astrolabium kunne man finne Qibla. Av samme grunn ble astrolabiet hurtig utbredt i den muslimske verden.<ref name="autogeneret1" /> 
 
Det var imidlertid ikke den rene idyll. Astrolabiet var stadig svært dyrt på det tidspunkt da det ble laget av [[messing]]. Dermed var det kun de velstående som hadde råd til det.