Redigerer Aspasia (avsnitt)

== Livet i Athen ==
[[Fil:AspasiaAlcibiades.jpg|thumb|left|[[Jean-Léon Gérôme]] (1824–1904): ''Sokrates oppsøker Alkibiades i hjemmet til Aspasia'', 1861]]
Ifølge de omstridte uttalelsene til de antikke forfatterne og noen moderne forskere, ble Aspasia en hetære i Athen og drev antagelig et bordell.<ref>R. Just,''Women in Athenian Law and Life",144</ref> Hetærer var profesjonelle underholdere i overklassen, i tillegg til [[kurtisane]]r. De skilte seg fra de fleste athenske kvinner i at de var godt utdannet, ofte til høyere standard som i Aspasias tilfelle, var uavhengige og [[Økonomi i antikkens Hellas#Skattlegging|betalte skatt]].<ref>A. Southall, ''The City in Time and Space'', 63</ref> De var det nærmeste en kom frigjorte kvinner, og Aspasia som ble en livlig figur i athensk sosietet, var antagelig et opplagt eksempel.<ref name="Arkins">B. Arkins, [http://ancienthistory.about.com/gi/dynamic/offsite.htm?zi=1/XJ&sdn=ancienthistory&zu=http%3A%2F%2Fwww.ucd.ie%2Fclassics%2Fclassicsinfo%2F94%2FArkins94.html Sexuality in Fifth-Century Athens]{{Død lenke}}</ref> Ifølge Plutark ble Aspasia sammenlignet med den berømte [[Thargelia]], en annen berømt jonisk hetære i antikk tid.

Siden hun var utlending og muligens hetære, var Aspasia fri fra lovens restriksjoner som begrenset gifte kvinner til sitt hjem, og kunne derfor delta i det offentlige liv i byen. Hun ble elskerinnen til statsmannen Perikles tidlig i 440–årene. Etter at han skilte seg fra sin første kone (ca. 445), begynte Aspasia å leve sammen med ham, selv om deres status forblir omstridt.<ref>M. Ostwald, ''Athens as a Cultural Center'', 310</ref> Deres sønn, Perikles den yngre, må ha blitt født før 440. Aspasia må ha vært ganske ung, dersom hun klarte å gi Lysikles et barn rundt 428.<ref>P.A. Stadter, ''A Commentary on Plutarch's Pericles'', [http://www.questia.com/PM.qst?a=o&d=96911382 239] {{Wayback|url=http://www.questia.com/PM.qst?a=o&d=96911382 |date=20080209135932 }}</ref>

I sosiale lag var Aspasia kjent for sin evne til å konversere og gi råd mer enn bare å være et fysisk skjønnhetsobjekt. Ifølge Plutark ble deres hjem et intellektuelt sentrum i Athen som tiltrakk seg de fremste forfatterne og tenkerne, inkludert filosofen [[Sokrates]]. Biografiforfatteren skriver at til tross for hennes umoralske liv, tok athenske menn med seg sine koner for å høre henne konversere.<ref>H.G. Adams, ''A Cyclopaedia of Female Biography'', 75-76</ref>