Redigerer Askepott (avsnitt)

== Eldre varianter ==
[[File:Cinderella1819.jpg|thumb|Titteloppslaget i John Marshalls engelske utgave av Askepott 1819.]]

Den tidligste versjonen av fortellingen som er kjent, har sin opprinnelse i [[Kina]] rundt [[860]]. Den presenteres i «[[Blandede smuler fra Youyang]]» av Tuan Ch'eng-Shih, en bok som dateres fra [[Tang-dynastiet]]. 

I Nord-Europa finnes fortellingen igjen i den [[Germaner|germanske]] sagnkretsen fra [[folkevandringstiden]] og senere, omformet til [[Sigurd Fåvnesbane]]s datter [[Åslaug Sigurdsdatter|Åslaug]], som ble kalt for «Kråka» fordi hun var svart av sot. ''[[Kari Trestakk]]'' var den senere norske varianten av Askepott-eventyret.

Den mest kjente versjonen ble skrevet av den franske forfatteren [[Charles Perrault]] i [[1697]]. Den er basert på et vanlig folkeeventyr som ble nedtegnet av [[Giambattista Basile]] som ''La Gatta Cennerentola'' i 1634. I moderne tid er det likevel [[Walt Disney]]s [[tegnefilm]] som har blitt den standardiserte samtidsversjonen av myten, selv om den delvis bryter med den opprinnelige handlingen.

Skoen av [[glass (materiale)|glass]] er unik for Perraults versjon, og oversettere som ikke har vært innforstått med statusverdien tilknyttet glass i [[1600-tallet]]s [[Frankrike]] har stundom feiloversatt tekster. I andre versjoner er skoen konstruert av andre materialer, i [[brødrene Grimm]]s tilfelle, i eventyret ''Aschenbroedel'' og ''Aschenputtel'', er skoen laget av [[gull]]. I noen eventyrvarianter fins ingen sko i det hele tatt, mens en ring eller et armbånd beviser Askepotts identitet. I den [[Finland|finske]] varianten benytter prinsen [[tjære]] for å holde fast på noe fra hvert selskap og får på den måten tak i en ring, en krans, og et par sko. 

Den opprinnelige kinesiske versjonen av fortellingen understreker at Askepott (eller ''Yeh-Shen''; 葉限/叶限; ''Yè Xiàn'' som hun ble kalt) har de aller minste føtter i landet. Små føtter var et viktig skjønnhetsaspekt i kinesisk kultur, noe som opp til moderne tid førte til «[[liljefot]]», en deformering av føttene ved å binde dem for å hindre normal vekst.

Omformingen av fortellingen i ulike kulturer med forskjellige skjønnhetsidealer har gjort betydningen av Askepotts skostørrelse uklar og ført til oppfatninger av at Askepotts føtter er usannsynlig små, uten tydelig grunnlag. [[Humor]]istiske gjenfortellinger av historien har noen ganger benyttet vrien med at skoen også kan passe på en person som ikke er attraktiv for prinsen, som for eksempel ei gammel og stygg kjerring. I den [[England|engelske]] forfatteren [[Terry Pratchett]]s bok ''Hekser på tur'' blir [[heks]]ene anklaget av en annen heks for å ha manipulert folks oppfattelse av skoene: skostørrelsen er egentlig ordinær, men heksa sikrer seg at riktige kvinne pekes ut ved at heksa vet hvem hun her og sørger for at hun får prøve skoen først. 

Varianten med en god fe fins i brødrene Grimms utgave, i form av Aschenputtels døde mor. Aschenputtel besøker morens grav og spør om råd, og et tre ved graven vokser og rister ned de festklærne hun trenger for å slippe inn på ballet. Dette motivet fins også i andre varianter av eventyret. I den italienske forfatteren [[Giambattista Basile]]s versjon ''Cenerentola'' ber Askepottfiguren, Zezolla, sin far om å anbefale henne for duealven, slik at hun til sist kan få et tre som kan skaffe henne passende klær. Andre varianter gir henne hjelp i form av snakkende dyr.

Selv om mange varianter av eventyret inkluderer en stemor, opptrer slett ikke noen slik ondskapsfull kvinnelige forfølgeren i alle varianter. I ''Fair, Brown and Trembling'' er det jentas eldre biologiske søstre som tvinger henne til å jobbe på kjøkkenet. I andre utgaver av eventyret blir hun drevet hjemmefra ved at hennes far forfølger henne, vanligvis fordi han vil gifte seg med henne.