Redigerer Arwad (avsnitt)

===Antikken===
Navnet ''Arvad'' er omtalt i [[Bibelen]] som stamfaren til arvadittene, et kanaanittisk folk.

Øya var bosatt tidlig på 1000-tallet f.Kr. av [[Fønikia|fønikere]]. Under fønikisk kontroll ble den et selvstendig kongedømme kalt ''Arvad'' eller ''Jazirat'' (sistnevnte betyr «øy»). Det fønikiske navnet på byen var trolig '''Aynoo'''k.<ref>Krahmalkov, Phoenician Punic Dictionary, s. 47.</ref> På gresk ble den kalt '''Arados'''. Byen finnes også i oldtidskilder som '''Arpad''' og '''Arphad'''.<ref>Hazlitt, s. 53</ref>  Byen blir kalt '''Antiokia i Pieria''' av [[Antiokos I Soter]].  

Øya var en viktig base for handel inn [[Orontes]]dalen. 50 km nord for [[Tripoli i Libanon|Tripolis]] var den en bar klippe med festningsverk og flere etasjer høye hus. Øya var omkring 800 meter lang og 500 meter bred, omgitt av en massiv mur og en kunstig havn i øst mot fastlandet. Øya ble tidlig utviklet til en handelsby, og det samme ble de fleste fønikiske byene på denne kysten. Den hadde en mektig flåte og skipene er nevnt på monument i [[Egypt i antikken|Egypt]] og [[Assyria]]. Den synes å ha hatt et slags hegemoni over de nordlige fønikiske byene, fra munningen av Orontes ved nordgrensen til Libanon og sørover til omkring [[Sidon]]. Den hadde sitt eget lokale dynasti og mynter, og man kjenner navnet på noen av kongene.  

Innbyggerne er nevnt i tidlige lister i [[1. Mosebok]] (10,18) og [[Esekiels bok]] (27,8.11) der nevnes sjømenn og soldater i tjeneste for [[Tyr]]. De fikk makt over noen av nabobyene på fastlandet, som [[Amrit|Marathos]], ovenfor øya, og Simyra, som ligger noen kilometer mot sør. 
[[Fil:PAB Ile de Rouad Aradus.jpg|mini|venstre|Arwad i 1930]]
[[Fil:Ruad large.jpg|mini|Satellittbilde av øya. NASA:]]

[[Thutmose III]] av Egypt tok øya på sitt nordfelttog (1472 f.Kr.), og den er omtalt vedrørende [[Rameses II]]'s felttog tidlig på 1200-tallet f.Kr. Den er også nevnt i [[Amarnabrevene]] i forbund med [[amoritter|amorittene]] i deres angrep på egyptiske områder i Syria (44 og 28, B.M. ''Tell el-Amarnabrevene''). Omkring år 1200 eller senere ble den plyndret av fiender fra Lilleasia eller øyene omkring, likesom de fleste byene på kysten ble det (Paton: ''Syria and Palestine'', 145). 

Inskripsjoner fra de assyriske konger indikerer at øya var maritimt viktig. [[Tiglat-pileser I]] (ca 1020) skryter av at han seilte på skip fra Arvad. [[Ashurnasirpal II]] (ca 876 f.Kr.) la øya under seg, men den gjorde opprør og 200 mann fra Arvad ble nevnt blant de allierte til [[Hadadezer]] fra [[Aram Damaskus]] under [[slaget ved Qarqar]], da hele Syria ser ut til å ha atått samlet mot [[Shalmaneser III]] (ca 854). På den tidwv var kongen av Arvad [[Mattan Baal]]. Den ble etter dette underlagt [[Tiglat-pileser III]] og [[Sennacherib]]. [[Ashurbanipal]] (ca 664) tvang kong [[Yakinlu]] til å underkaste seg og sende en av døtrene til å ble medlem av det kongelige harem (Rawlinson, ''Fønikia'', 456-57).

Under perserene fikk Arvad tillatelse til å gå iforbund med Sidon og Tyr, med et felles råd i Tripolis (''ibid'', 484). Da [[Aleksander den store]] invaderte Syria i 332 f.Kr. ble Arvad underlagt uten kamp under kong [[Straton II (Sidon)|Strato]], som sendte flåten for å hjelpe Aleksander under angrepet på Tyr. Den synes å å ha fått støtte hos [[selevkide]]kongene av Syria, og gav asyl til politiske flyktninger. 

Den er nevnt i et påbud fra Roma ca 138 f.Kr., i samband med andre byer og herskere i øst, for å vise velvilje for jødene. Dette var etter Roma var begynt å blande seg inn i Judea og Syria; det indikerer at Arvad forsatt var en viktig by.