Redigerer
Artemis
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
Avansert
Spesialtegn
Hjelp
Overskrift
Nivå 2
Nivå 3
Nivå 4
Nivå 5
Format
Sett inn
Latin
Utvidet latin
IPA
Symboler
Gresk
Utvidet gresk
Kyrillisk
Arabisk
Utvidet arabisk
Hebraisk
Bengali
Tamilsk
Telugu
Singalesisk
Devanagari
Gujarati
Thai
Laotisk
Khmer
Kanadisk stavelsesskrift
Runer
Á
á
À
à
Â
â
Ä
ä
Ã
ã
Ǎ
ǎ
Ā
ā
Ă
ă
Ą
ą
Å
å
Ć
ć
Ĉ
ĉ
Ç
ç
Č
č
Ċ
ċ
Đ
đ
Ď
ď
É
é
È
è
Ê
ê
Ë
ë
Ě
ě
Ē
ē
Ĕ
ĕ
Ė
ė
Ę
ę
Ĝ
ĝ
Ģ
ģ
Ğ
ğ
Ġ
ġ
Ĥ
ĥ
Ħ
ħ
Í
í
Ì
ì
Î
î
Ï
ï
Ĩ
ĩ
Ǐ
ǐ
Ī
ī
Ĭ
ĭ
İ
ı
Į
į
Ĵ
ĵ
Ķ
ķ
Ĺ
ĺ
Ļ
ļ
Ľ
ľ
Ł
ł
Ń
ń
Ñ
ñ
Ņ
ņ
Ň
ň
Ó
ó
Ò
ò
Ô
ô
Ö
ö
Õ
õ
Ǒ
ǒ
Ō
ō
Ŏ
ŏ
Ǫ
ǫ
Ő
ő
Ŕ
ŕ
Ŗ
ŗ
Ř
ř
Ś
ś
Ŝ
ŝ
Ş
ş
Š
š
Ș
ș
Ț
ț
Ť
ť
Ú
ú
Ù
ù
Û
û
Ü
ü
Ũ
ũ
Ů
ů
Ǔ
ǔ
Ū
ū
ǖ
ǘ
ǚ
ǜ
Ŭ
ŭ
Ų
ų
Ű
ű
Ŵ
ŵ
Ý
ý
Ŷ
ŷ
Ÿ
ÿ
Ȳ
ȳ
Ź
ź
Ž
ž
Ż
ż
Æ
æ
Ǣ
ǣ
Ø
ø
Œ
œ
ß
Ð
ð
Þ
þ
Ə
ə
Formatering
Lenker
Overskrifter
Lister
Filer
Referanser
Diskusjon
Beskrivelse
Hva du skriver
Hva du får
Kursiv
''Kursiv tekst''
Kursiv tekst
Fet
'''Fet tekst'''
Fet tekst
Fet & kursiv
'''''Fet & kursiv tekst'''''
Fet & kursiv tekst
== Mytologi == === Fødsel === [[Fil:Apollo Artemis Brygos Louvre G151.jpg|thumb|left|''Apollon (venstre) og Artemis''. Tondo av en attisk rødfigurkopp, ca. 470 f.Kr., [[Louvre]].]] [[Fil:Artemis Kephisodotos Musei Capitolini MC1123.jpg|thumb|Romersk marmorbyste av Artemis, etter Kephisodotos den eldres original, ([[Kapitolmuseene|Musei Capitolini]]), Roma.]] Ulike og motstridende fortellinger er fortalt om Artemis' fødsel og hennes tvillingbror [[Apollon]]. Alle redegjørelser er imidlertid enig om at hun var datter av [[Zevs]] og [[Leto]], og tvillingsøster av Apollon. En fortelling gitt av [[Kallimakhos]] fortalte at Hera ga Leto forbud mot å føde på enten ''terra firma'' (fastlandet) eller på en øy. Hera var rasende på Zevs, sin ektefelle, etter at han hadde gjort Leto gravid. Men øya [[Delos]] (eller Ortigia, en liten øy foran byen [[Siracusa]], i henhold til [[De homeriske hymnene|''Homeriske hymne til Artemis'']]) var ulydig mot Hera og lot henne føde der.<ref>Hammond: ''Oxford Classical Dictionary''. 597-598.</ref> I oldtidens [[Kreta|kretiske]] historie ble Leto dyrket ved [[Faistos]] og i kretisk mytologi fødte Leto sine barn Apollon og Artemis på småøyene som i dag er kjent som [[Paximadia]]. I en ''[[skolia]]'' på [[Servius]] på ''[[Æneiden]]'' III, 72, er øya Ortigias arkaiske navn redegjort<ref>Eller som et adskilt fødested på en øy for Artemis— «Rejoice, blessed Leto, for you bare glorious children, the lord Apollon and Artemis who delights in arrows; her in Ortygia, and him in rocky Delos,» sier Homeriske hymne (i engelsk oversettelse); [[etymologi]]en for Ortigia som «Vakteløya» er ikke støtte av moderne forskere.</ref> ved at Zevs forhandlet Leto til en [[vaktel]] ''(ortux)'' for å forhindre at Hera fant ut om hans utroskap. Kenneth McLeish forslår videre at i formen som hønsefuglen vaktel vill Leto ha gitt fødsel med like mye fødselsmerter som vaktel har når den legger egg.<ref>McLeish, Kenneth (1983 ): ''Children of the Gods'', Longman, s 33f; Letos fødselsveer er imidlertid beskrivende framstilt i antikke kilder.</ref> Mytene skiller seg også i spørsmålene hvem som ble født først, Apollon eller Artemis. De fleste fortellinger mener at Artemis ble født først og ble sin mors jordmor ved fødselen av broren Apollon. === Barndom === [[Fil:Artemis Apollo Louvre Myr199.jpg|thumb|right|''Artemis'' (venstre med hjort) og ''Apollon'' (høyre med lyre) fra Myrina på øya [[Limnos]], datert til ca 25 f.Kr.]] [[Fil:NAMA Artémis Orthia.jpg|thumb|[[Votivgave]] av gudinnen Artemis Orthia i sitt aspekt som ''Potnia Theron'' (villdyrenes beskytter) i en arkaisk utskjæring, (Det nasjonale arkeologiske museum i Athen)]] Artemis' barndom er ikke i større grad beskrevet i de bevarte [[myte]]r. ''[[Iliaden]]'' reduserte frykten for gudinnen til ei jente som, etter å ha blitt dasket til av Hera, krøp gråtende opp i fanget til Zevs.<ref>''Ilaiden'', xxi.505-513;</ref> Et dikt av Kallimakhos om gudinnen «som morer selv i fjellene med bueskyting» framstiller en del sjarmerende vignetter: i henhold til Kallimakhos spurte den tre år gamle Artemis på sin fars kne om å gi henne seks ønsker: om alltid å forbli jomfru; å ha mange navn for å adskille seg fra broren Apollon; å være Faesporia («lysbringeren»); om å ha en bue og piler, og en knelang tunika slik at hun kunne jakte; å ha seksti «døtre av [[Okeanos]]», alle i niårsalderen, som sitt kor; og for amnisidesnymfene<ref>[http://www.theoi.com/Nymphe/NymphaiAmnisiades.html Amnisiades], ''Theoi.com''</ref> som hennes terner for å vokte hennes hunder og bue mens hun hvilte seg. Hun ønsket ingen by dedisert til seg, men å herske over fjellene, og evnen til å hjelpe kvinner med fødselsvanskeligheter.<ref>[http://www.theoi.com/Olympios/ArtemisMyths.html#Childhood Hymn Around Artemis' Childhood]</ref> I henhold til Kallimakhos trodde Artemis at hun hadde blitt valgt av [[moirai]]ene, skjebnene, for å bli [[jordmor]], særlig siden hun hadde hjulpet sin mor med å føde broren.<ref>[http://www.katinkahesselink.net/other/artemis.html Hymn 3: To Artemis]</ref> Alle i hennes følge forble jomfruer, og voktet bestemt sin egen. Hennes symboler var den gylne buen og pilene, jakthunden, kronhjorten, og [[månen]]. Kallimakhos har fortalt hvordan Artemis tilbrakte sine ungdomsår med å søke det hun trengte for å bli jeger, hvor hun skaffet seg buen og pilene fra øya [[Lipari]] ved [[Sicilia]] hvor [[Hefaistos]] og [[kyklop]]ene arbeidet. Okeanos' døtre ble fylt av frykt, men den unge Artemis gikk modig fram og ba om bue og piler. Kallimakhos har også fortalt om hvordan Artemis besøkte [[Pan (mytologi)|Pan]], skogguden, som ga henne sju tisper og sju hannhunder. Hun fanget deretter seks hjorter med gullhorn for å trekke hennes vogn. Hun øvde seg som bueskytter ved å skyte på trær og deretter på ville dyr.<ref name="Kallimakhos46">Kallimakhos: ''Hymn III to Artemis 46''</ref> === Intimitet === Som jomfrugudinne var det mange guder og menn som fattet interesse for Artemis, men kun hennes jaktkamerat [[Orion]] vant hennes hjerte. Beklageligvis for henne kom hun til å drepe ham. En annen fortelling mente at det var [[Gaia]]. [[Alfeios]], en elvegud, var forelsket i Artemis, men han innså at han ikke kunne gjøre noe for å vinne hennes hjerte. Han besluttet derfor å fange henne. Artemis, som er med sitt følge på øya [[Lipari]], går til Alfeios, men hun er mistenksom for hans motiver, dekker ansiktet med gjørme og slam slik at elveguden ikke skal gjenkjenne henne. I en annen fortelling forsøkte Alfeios å voldta Artemis' venninne [[Arethusa]], men Artemis reddet henne ved å omforme henne til en kilde i Artemis' tempel, Artemis Alfaea på [[Letrini]], hvor gudinnen og hennes følge drakk. Andre er Bouphagos, sønn av [[Titaner|titanen]] [[Iapetos]] kom over Artemis og tenkte at han kunne voldta henne. Da Artemis kunne lese hans syndige tanker, slo hun ham ned på fjellet Foloe. Ytterligere en er Sipriotes som enten fordi han tilfeldigvis ser Artemis bade eller også hadde syndige tanker ved samme anledning, ble forvandlet til en pike av gudinnen. === Aktaion === Flere versjoner av myten om jegeren og [[helt]]en [[Aktaion]] har blitt bevart, men mange er kun fragmentariske. Detaljene varierer, men kjernen er at han er en stor jeger og Artemis forvandlet ham til en hjort og som deretter ble drept av jakthunder. Vanligvis er hundene hans egne som ikke gjenkjenner sin herre. Andre ganger er hundene hennes. I henhold til standardisert, moderne tekst, Lamar Ronald Laceys ''The Myth of Aktaion: Literary and Iconographic Studies'', er den mest sannsynlige opprinnelige versjonen av myten at Aktaion var en jaktkamerat av gudinnen som etter å ha sett henne naken i hennes hellige kilde, forsøkte å tvinge seg på henne. For denne ''hybris'', overmot, ble han forvandlet til en hjort og revet i stykker av sine egne hunder. Imidlertid, i en del bevarte versjoner er Aktaion en fremmed som tilfeldigvis kommer over henne. Ulike fortellinger avviker også om jegerens syndige overskridelse, tidvis ser han jomfrugudinnen bade, tidvis skryter han kun at han er en bedre jeger, eller til og med er en rival av Zevs for hengivenheten til [[Semele]]. === Adonis === [[Fil:Giuseppe-Mazzuoli-The-Death-of-Adonis-hermitag.jpg|thumb|right|''Adonis' død'', av Giuseppe Mazzuoli, 1709 - ''[[Eremitasjen]]''.]] I en del versjoner av fortellingen om [[Adonis]], som var et sent tillegg til gresk mytologi i [[Hellenismen|hellenistisk tid]], sendte Artemis et [[villsvin]] for å drepe Adonis som straff for hans ''hybris'' om at han hevdet at han var den beste jegeren. I andre versjoner drepte Artemis ham som hevn. I senere myter hadde Adonis blitt en favoritt hos kjærlighetsgudinnen [[Afrodite]], og siden Afrodite var ansvarlig for drapet på [[Hippolytos]], som Artemis hadde favorisert, ble Adonis drept for å hevne Hippolytos' død. I dog en annen versjon ble Adonis ikke drept av Artemis, men av Ares som straff for å ha vært med Afrodite. === Orion === [[Orion]] var Artemis' jaktkamerat. I en del versjoner ble han drept av Artemis, men i andre ble han drept av en [[skorpion]] sendt av [[Gaia]]. I en del versjoner forsøkte Orion å forføre Opis, en av [[nereider]]ne, men Artemis drepte ham.<ref>[[Károly Kerényi]] observerte at Opis var også et annet navn for Artemis selv. Kerényi, Károly (1951): ''The Gods of the Greeks'', s. 204.</ref> I en versjon gitt av poeten [[Aratos]] grep Orion tak i Artemis' kappe, og hun drepte ham da i selvforsvar.<ref>Aratos, 638</ref> I ytterligere en versjon sendte Apollon skorpionen. I henhold til [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]] skal Artemis en gang ha elsket Orion, men ble lurt til å drepe ham av sin bror Apollon som ville beskytte sin søsters møydom.<ref>Hyginus: ''Poeticon astronomicon'', ii.34, siterer den greske poeten Istros.</ref> Til tross for at Hyginus er en sen kilde, synes denne versjonen å være en sjelden levning av henne som en før-olympisk gudinne som tok en gemal, slik [[Eos]] gjorde. === Aloidene === [[Fil:Artemis libation Louvre CA599.jpg|thumb|right|Artemis heller et drikkoffer, ca. 460-450 f.Kr.]] [[Aloidene]], tvillingsønnene Otos og Efialtes til Ifimedeia og [[Poseidon]], vokste enormt i ung alder. De ble kjemper, aggressive og store jegere, og de kunne bare bli drept om de drepte hverandre. Aloidenes vekst syntes aldri å stoppe og de skrøt at de snart ville nå opp til himmelen, og da vil de gripe fatt i Artemis og Hera og ta dem til sine hustruer. Gudene ble redde for dem, unntatt Artemis som fanger en flott hjort (eller i en versjon, forvandlet seg selv til et dåhjort), lot dyret komme mellom de store kjempene. De kastet straks sine spyd og drepte hverandre ved feiltagelse. === Kallisto === [[Kallisto (mytologi)|Kallisto]] var datter av [[Lykaon]], kongen av [[Arkadia]], og hun var også en av Artemis' venninner som fulgte henne på jakt. Som en i følget til Artemis sverget hun kyskhet. Zevs begjærte henne og forkledde seg som Artemis for å vinne hennes fortrolighet, og deretter sov han med henne. En annen versjon av samme fortelling oppgir Apollon som forkledde seg som Artemis. Uansett ble Kallisto gravid og fødte en sønn ved navn Arkas. Rasende forvandlet Hera eller Artemis (eller begge i fellesskap) henne til en [[Bjørnefamilien|bjørn]]. Arkas holdt på å drepe bjørnen, men Zevs stoppet ham i siste øyeblikk. I medlidenhet plasserte Zevs både Arkas og Kallisto i stjernehimmelen, og det er således myten om Ursa Minor ([[Lille bjørn]]) og Ursa Major ([[Store bjørn]]) som [[stjernebilde]] på den nordlige himmelhalvkulen. === Ifigeneia === Artemis straffet [[Agamemnon]] etter at han hadde drept en hellig hjort i en hellig lund og deretter skrøt av at han var en bedre jeger enn gudinnen. Da den greske flåten forberedte seg ved Aulis (dagens [[Avlida]] i [[Evvia|Euboia]]) for å ta av og seile til [[Troja]] for å begynne [[Trojakrigen|krigen mot trojanerne]], sørget Artemis for at det var vindstille. Seeren eller spåmannen [[Kalkhas]] rådet Agamemnon om at den eneste måte forsone seg med Artemis var å ofre sin datter [[Ifigeneia]]. Han så gjorde, la datteren på et alter og var i ferd med å drepe henne da Artemis snappet henne opp og erstattet offeret med en dåhjort. Ulike myter har blitt fortalt om hva som skjedde etter at Artemis tok henne. Enten ble hun ført til Tauros og ble fremste prestinne der, eller ble en udødelig venninne og følge hos Artemis.<ref>Atsma, Aaron J.: [http://www.theoi.com/Olympios/ArtemisFavour.html#Iphigeneia «Favour of Artemis : Greek mythology»]. ''Theoi.com''.</ref> === Niobe === [[Niobe]], dronning av [[Theben (Hellas)|Theben]] og hustru av [[Amfion]], skrøt av at hun var bedre enn [[Leto]] ettersom hun hadde født fjorten barn, niobidene, sju gutter og sju piker. Leto hadde bare en av hver. Da Artemis og Apollon hørt om denne respektløshet drepte Apollon hennes sønner mens de drev gymnastiske leker, og Artemis drepte hennes døtre med sine piler. En del versjoner av denne myten ble to av niobidene spart, en gutt og en pike. Da Amfion fikk se likene av sine barn, drepte han seg selv. Den ulykkelige Niobe og hennes gjenværende barn ble gjort om til stein av Artemis mens de sov. De andre gudene gravla dem. === Khione === [[Khione (datter av Daidalion)|Khione]] (gresk: χιόνη, Snøhvit) var en prinsesse i Pokis, datter av Daidalion. Hennes skjebne var at hun var så vakker at to guder ble forelsket i henne samtidig, Hermes og Apollon. På ulikt vis gjorde de henne begge gravide, da med tvillinger med hver sin far; [[Autolykos]] var sønn av Hermes, mens den andre, [[Filammon]], var sønn av Apollon. Enten på grunn dette, eller for at hun skrøt at hun var like vakker som Artemis, at gudinnen drepte henne med en pil. Daidalion ble så fortvilet at han kastet seg utenfor et fjell.<ref>Anderson, Graham: [http://books.google.no/books?id=NvgLnTE5V3cC&pg=PA49&lpg=PA49&dq=Chione+(daughter+of+Daedalion)&source=bl&ots=xb4myx63vz&sig=YOVeWNDxxCwXmdm85dxnojsZLgA&hl=no&sa=X&ei=RdbIUvjlCMSBywO7qIGIDQ&ved=0CI0BEOgBMAk#v=onepage&q=Chione%20(daughter%20of%20Daedalion)&f=false ''Fairytale in the Ancient World''], Routledge, s. 49</ref> === Atalanta, Oinevs og meleagridene === [[Fil:Votive stele in relief portraying Artemis, at her feet a dog is attacking a deer, 2nd-3rd century AD, Philippi Museum (7416382486).jpg|thumb|Votivstele med Aretmis som jakter på et dådyr, ved føttene en hund, 100-200-tallet e.Kr. (Philippi Museum).]] Artemis reddet barnet [[Atalanta (mytologi)|Atalanta]] fra å dø etter at hennes far hadde forlatt henne. Hun sendte en hunbjørn som diet barnet, og ble deretter oppfostret av jegere. Men senere sendte hun enda en bjørn for å skade Atalanta for folk hadde sagt at Atalanta var en bedre jeger. I andre varianter av fortellingene deltok Atalanta i jakten på det kalydonske villsvin som Artemsis hadde sendt for å ødelegge byen [[Kalydon]] ettersom [[Oinevs]] hadde glemt henne i høstofringene. I jakten trakk Atalanta blod fra villsvinet først og ble da belønnet med skinnet. Det hengte hun opp i en hellig lund i [[Tegea]] som en dedikasjon til Artemis. [[Meleagros]] var en helt av [[Aitolia]]. Kong Oinevs hadde fått ham til å samle sammen helter fra hele Hellas for å jakte på det kalydonske villsvin. Etter at Meleagros var død, forvandlet Artemis hans sørgende søstre, meleagridene, til [[Perlehøns|perlehøner]], en fugl som hun verdsatte høyt. === Aura === I [[Nonnos]]' ''Dionysiaka''<ref>Aura opptrer ingen andre steder i den bevarte litteraturen og synes ikke å ha hatt noen egen kult.</ref> var Aura en gresk gudinne for bris og kjølig luft, datter av Lelantos og Periboia. Aura, som framtrer mer som en litterær figur enn som en del av mytologien, en jomfrugudinne og jeger, akkurat som Artemis. En dag hevdet hun at kroppen til Artemis ikke var kvinnelig nok og at hun tvilte på hennes jomfruhet. Artemis gikk [[Nemesis]] for å få hjelp til å hevne sin verdighet, og sørget således at Aura ble voldtatt av [[Dionysos]]. Aura ble sinnssyk av overgrepet og fødte to tvillingsønner. Hun spiste den ene av dem, men den andre, Iakhos, ble reddet av Artemis. Iakhos ble senere en ledsager av gudinnen [[Demeter]] og leder av [[de eleusinske mysterier]]. === Trojakrigen === Artemis kan ha blitt representert som en tilhenger av Troja ettersom hennes bror Apollon var skytsgud for byen, og hun selv ble i utstrakt grad dyrket i vestlige Anatolia i historisk tid. I ''[[Iliaden]]''<ref>Homer: ''Iliaden'' 21.470 ff.</ref> kom hun i slagsmål med Hera da gudene støttet ulikt de to partene i krigen. Hera traff Artemis over ørene med hennes egen pilkogge, noe som fikk pilene til å ramle ut. Da Artemis flyktet gråtende til Zevs, samlet Leto opp buen og pilene. Artemis spilte en betydelig andel i krigen. Som sin mor og bror var hun dyrket i Troja. Da grekerne skulle seile til Troja gjorde Artemis havet vindstille og stoppet krigsskipene inntil et orakel sa at grekerne kunne vinne gudinnens hjerte ved å ofre Agamemnons datter Ifigeneia. Agamemnon hadde en gang lovt gudinnen at han skulle ofre det kjæreste han hadde, datteren Ifigeneia, men brøt løftet. Artemis reddet Ifigeneia fra å bli drept som offer, og aksepterte således ofringen, og grekerne kunne seile mot Troja.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon
Søk etter sider som inneholder