Redigerer Art (avsnitt)

== Definisjon ==
{{Sitat|<big>''Arter er grupper av naturlige populasjoner som [[forplantning|forplanter]] seg med hverandre, og som forplantningsmessig er isolert fra andre slike grupper''.</big>|kilde [[Ernst Mayr]]s ''biologiske artsbegrep''}}

Mer presist kan man, med få unntak, si at en art er en gruppe individer som kan få ''fertilt'' (fruktbart) avkom med hverandre. Ofte kan ulike arter få felles avkom, men dette avkommet vil i sin tur normalt ikke selv være fertilt. Det eksisterer imidlertid minst 26 forskjellige måter å definere en art på.<ref name="Frankham ''et al.'' (2012)"/><ref name="Werhahn ''et al.'' (2017)"/>

I [[Biologisk systematikk|systematikk]]en er arten den basale [[kategori (biologi)|kategori]]en, det vil si at enhver [[organisme]] hører til en, og bare én, art. Arten er dessuten den eneste kategorien som ikke er vilkårlig: Kategorier over artsnivået (som [[Slekt (biologi)|slekt]] eller [[familie (biologi)|familie]]) og kategorier under artsnivået (som [[underart]] eller [[rase]]) avgrenses i tråd med det biologiske skjønn hos en systematiker.

Arter derimot, er ifølge det biologiske artsbegrepet «selvdefinerende» enheter. Det vil si at spørsmålet om to organismer hører til samme art er av [[vitenskap]]elig karakter, det kan ikke avgjøres ved skjønn. Dersom [[genflyt]] mellom to populasjoner er mulig, hører de til samme art. Om genflyt er umulig, hører populasjonene til forskjellige arter.

Det er her viktig å presisere under hvilke omstendigheter genflyten skjer. Bare hvis genflyten mellom to tilsynelatende forskjellige arter skjer i naturlige omgivelser og uten noen som helst menneskelig innblanding, tilrettelegging eller annen manipulering, så har man samme art eller to underarter. Det er organismen selv som i frihet avgjør om den er en selvstendig art eller ikke. Og vitenskapens rolle er her bare å passivt registrere dette. Skjer derimot genflyten mellom to arter manipulert, som å flytte dem nærmere hverandre eller holde dem i fangenskap, drivhus, kastrere alle hanner av den ene art ol., så er ikke det tilstrekkelig til å klassifisere dem som av samme art eller som underarter.

I praksis bruker man derimot også en del andre artsbegreper som definerer arter på grunnlag av likheter i ytre eller indre kroppsbygning eller genetisk likhet. Slike avgjørelser er i større eller mindre grad basert på skjønn, og angivelser som for eksempel at man kjenner til én million [[insekter|insekt]]arter, eller at det er 260&nbsp;000 arter av blomsterplanter og 15&nbsp;000 arter av bregner, er derfor nødvendigvis omtrentlige.