Redigerer Arne Myrdal (avsnitt)

== Aktivisme og innvandringsmotstand ==
Folkebevegelsen mot innvandring (FMI) ble grunnlagt på et møte i [[Haugesund]] den 3. oktober 1987 med Arne Myrdal som leder. Foranledningen var at Leiv B. Økland hadde delt ut løpesedler mot innvandring på [[Karmøy]] utenfor Haugesund. 

I januar 1989 ble Myrdal og flere andre arrestert for planer om å sprenge asylmottaket på [[Tromøy]] utenfor Arendal. Sprengstoff, tegninger og annet bevismateriale ble funnet ved ransaking hjemme hos Myrdal. Høsten 1989 ble han dømt til 1 1/2 års fengsel. En medtiltalt fikk et års fengsel.<ref name="Stortinget">[http://www.stortinget.no/lund/ Lund-rapporten (Dokument nr.15)] {{Ufullstendig referanse}}</ref>

Neste gang Myrdal markerte seg i media var i april 1989 da Folkebevegelsen mot innvandring skulle arrangere landsmøte i Arendal. Landsmøtedelegatene ble møtt av demonstrerende [[blitz]]ere som blokkerte adgangen til landsmøtelokalet på Central Hotell i Arendal.<ref>''FMI-landsmøtet: Blitz takket politiet''. Aftenposten Morgen 17.04.1989</ref> Landsmøtedeltakerne ble møtt med slag og skjellsord og holdt tilbake da de prøvde å gå inn på hotellet.<ref>''Slag og skjellsord''. Aftenposten Aften 15.04.1989</ref> FMI opplyste i etterkant at møtet var holdt et hemmelig sted på forhånd, og at det falske møtet var forsøkt holdt for å fremprovosere aksjoner fra motdemonstranter.

Arendalspolitiets passivitet overfor demonstrantene vakte reaksjoner, blant annet fra politimesteren i Oslo: {{Sitat|Det er for meg helt utenkelig å la være å beskytte et lovlig møte i hovedstaden. Det er ingen tvil om at det var en ulovlig blokkering av et møtelokale som foregikk i Arendal. Jeg må si at det jeg så på TV-skjermen fra Arendal var at andre mennesker ble trakassert og sjikanert mens uniformert politi stod og så på|[[Willy Haugli]]}}Politimesteren i Arendal hevdet på sin side at det ikke var mulig å håndtere saken annerledes med de ressursene arendalspolitiet hadde: {{Sitat|Hvis vi hadde grepet inn mot demonstrantene fra blant annet Blitz og motgrupper med lokal ramp, ville det blitt et bikkjeslagsmål. Blitzerne var bevæpnet og vi måtte ha brukt køller. Det var familier med barn i gatene|[[Finn Steinkopf]]<ref>''Politistrid etter Blitzaksjon''. Aftenposten Morgen 18.04.1989</ref>}}

I april 1990 fant det såkalte «Fevik-slaget» sted hvor  innvandringsmotstandere som Kyvik og Holte, og med Myrdal i spissen, angrep en gruppe demonstranter som kom til landsmøtet på [[Fevik]] i egen buss fra [[Kristiansand]].<ref>Fevik slaget: http://www.youtube.com/watch?v=_wNGO5rcL9o</ref> Demonstrantene hadde ikke fått tillatelse fra politiet til å demonstrere.<ref>''Søkte ikke om demonstrasjon mot FMI''. NTBtekst 23.04.1990</ref> Fem personer ble skadet og kjørt til legevakten etter tumultene. Myrdal ble tiltalt for å ha slått eller medvirket til å ha slått fem forskjellige personer som oppholdt seg utenfor møtelokalet. «Fevik-slaget» ble filmet av [[NRK]], men NRK nektet å utlevere filmopptakene til retten. Saken løste seg til slutt ved at rå-opptakene ble vist på TV. Myrdal ble i 1992 idømt fire måneders fengsel i denne saken.<ref name="Stortinget" /><ref>''Politiet forberedt, likevel bråk''. Aftenposten Morgen 23.04.1990</ref> I tiltalen het det at Myrdal oppfordret folk til å legemskrenke demonstrantene som kom.<ref>Tiltale mot Arne Myrdal. NTB tekst 14.05.1991</ref>

I juni 1990 ble Myrdal jaget fra et lovlig arrangert torgmøte i [[Tønsberg]] sentrum og måtte trekke seg tilbake da flere hundre motdemonstranter gikk til angrep. Brorparten av demonstrantene kom fra Blitz-miljøet og SOS Rasisme i Oslo. Med [[Stein Lillevolden]] i spissen gikk de tilreisende blitzere og sympatisører til angrep på FMI-aktivistene.<ref>''Ungdommen jaget Myrdal''. Aftenposten Morgen 18.06.1990</ref><ref>''Demonstranter i Tønsberg "kjeppjaget" Myrdal''. NTB tekst 16.06.1990</ref>

I 1991 gikk Myrdal ut av FMI og startet sin egen organisasjon kalt «Norge Mot Innvandring» (NMI). Årsaken var at Myrdal ønsket mer handling og mindre prat.{{tr}}

Den siste dagen i august 1991 holdt Arne Myrdal og tilhengerne hans et møte i [[Brumunddal]] som hadde opplevd en rekke angrep mot innvandrere. Møtet endte med et gateslag mellom Myrdal og hans tilhengere og motdemonstranter, hovedsakelig blitzere og antirasister.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tk.no/1-113-1103593|tittel=Et mobbeoffers tøffe vitnesbyrd|besøksdato=2021-12-14|dato=2004-05-03|fornavn=Arve|etternavn=Hoem|språk=no|verk=Tidens Krav}}</ref><ref>''Flere skadd i gateslag i Brumunddal''. NTB tekst 01.09.1991</ref><ref>''Pøbelen herjet Brumunddal''. Aftenposten Morgen 01.09.1991</ref> Da Myrdal kom tilbake for å holde et nytt møte 20. september, møtte 4000 mennesker opp og snudde ham ryggen.<ref>[http://www.vorhaug.net/politikk/ist/is/intsos/serie1/is47/youngdemo1991.html En viktig seier &ndash; Demonstrasjonen mot Myrdal på Youngstorget 1991] {{Wayback|url=http://www.vorhaug.net/politikk/ist/is/intsos/serie1/is47/youngdemo1991.html |date=20080905154039 }}</ref><ref>Aftenpostens oversikt 3.2.2001 om vold begått mot innvandrere i Norge siden 1970-tallet</ref><ref>Hedmark fylkeskommune: ''Det globale i det lokale: Hendelsene i Brumunddalen: Å snu en dårlig ting til en god ting''</ref><ref>Carlson, Yngve Carlsson; Bjørgo, Tore; Håland, Thomas; (NIBR Pluss-serie 2001/4)</ref>

Den 9. november samme år holdt han en tale på [[Youngstorget (Oslo)|Youngstorget]] som fikk bred omtale i media. Rundt 10&nbsp;000 tilhørere snudde ham ryggen i en aksjon kalt ''Vend Arne Myrdal ryggen.''<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/fmis-landsmote-blokkert-av-blitz-1.6554574|tittel=FMIs landsmøte blokkert av Blitz|besøksdato=2019-02-05|dato=2009-04-14|fornavn=Sidsel|etternavn=Hoelsæter|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

I juni 1992 ble det kjent at Myrdal hadde vært i kontakt med representanter for den svenske rasistiske organisasjonen [[Vitt Ariskt Motstånd]] (VAM).<ref name="VG1992">''VG'', 14. juni 1992, s.5, «Innrømmer terrorkontakter – For første gang bekrefter innvandrermotstanderen Arne Myrdal at han har direkte kontakt med utenlandske terrorgrupperinger. I midten av mai skal han ha hatt flere møter med representanter fra den svenske rasistorganisasjonen Vitt Arisk Motstånd».</ref> [[Politiets overvåkingstjeneste]] uttalte til VG at de var svært skeptiske til en eventuell forbrødring mellom svenske og norske nasjonalister og svenske nynazister da de ble regnet som mye mer voldelige og aksjonsrettet enn sine norske kolleger. Myrdal hadde ved flere anledninger møtt organisasjonens daværende leder, Magnus Malmgren, i Brumunddal og Eidsvoll-distriktet i midten av mai 1992.<ref name="VG1992" /> Ifølge Myrdal var det for å drøfte hvordan de kunne gjøre «alt for fedrelandet». Malmgren var på den tiden domfelt en rekke ganger for blant annet overfall, voldsbruk og ildspåsettelse på en flyktningforlegning. VAM ble fra forskerhold betegnet som en ren terrororganisasjon. En lang rekke medlemmer av organisasjonen er dømt for alvorlige forhold som drap, overfall, bankran og våpentyverier. Myrdal uttalte til VG at: «For oss spiller det ingen rolle hvem vi samarbeider med, bare vi kjemper for samme sak».<ref>''VG'', 14. juni 1992, s.5, «Nå prøver han tydelig å knytte sine bånd videre vestover til Norge og Arne Myrdal. Den tøffe bakgrunnen til svensken skremmer ikke NMI-lederen. For oss spiller det ingen rolle hvem vi samarbeider med, bare vi kjemper for samme sak. Etter norske forhold går vel kanskje Malmgren litt langt, men i Sverige er forholdene langt verre. Der ligger han faktisk litt etter i utviklingen av politiske virkemidler, mener Myrdal».</ref>

Myrdal og det nystiftede NMI kom på nytt i offentlighetens søkelys da han hevdet at han var i ferd med å opprette et [[landssvik]]register. Ifølge Myrdal drev NMIs lokallag innsamling av personopplysninger til dette registeret. Han hadde først søkt [[Datatilsynet (Norge)|Datatilsynet]] om konsesjon til å opprette registeret som hadde vist til at et slikt register var ulovlig og et brudd på [[personregisterloven]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992-10-07 | tittel = Arbeiderbladet 1992.10.07 | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladet_null_null_19921007_108_233_1 | side = 24}}</ref> Ifølge samme avis gjorde Myrdal dette etter oppfordring fra [[Vidar Kleppe]], noe Kleppe bekreftet i et intervju med Dagbladet.{{tr}}

I november 1992 ble Arne Myrdal banket opp utenfor sitt hjem i Arendal. Angriperne var to menn og en kvinne. Ifølge Myrdal sa de tre angriperne at overfallet «var en hilsen fra [[SOS Rasisme]] og en takk for sist etter Fevik-slaget».<ref>NTB 16. november 1992, gjengivelse av reportasje i Fædrelandsvennen.</ref> SOS Rasisme benektet at de hadde noe med Fevik-slaget å gjøre.<ref>NTB 17. november 1992.</ref>