Redigerer Arne Garborg (avsnitt)

== Skriving og diktning ==
[[Fil:Fedraheimen.jpg|miniatyr|Redaksjonskontoret for bladet ''Fedraheimen'' var Garborgs studentkvist i [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]] 1 i [[Oslo]].]]
Mens han bodde på Sandal ga han ut Lærerstandens avis, og fikk trykket sine første dikt i ''[[Aftenavisen Stavangeren]]''.<ref>Minneplaten på Sandal i Stavanger.</ref>

Før samarbeidet med [[Mons Litleré]] begynte hadde Garborg bare gitt en roman på [[landsmål]], ''[[Bondestudentar]]''. Artikler og essay Garborg hadde skrevet på dansk-norsk ga Litleré ut på landsmål. Da Garborg skulle gi ut ''Hos Mama'' (1890) på et stort forlag i København ville Litleré gi den ut også på landsmål i Garborgs egen oversettelse som ''Hjå ho mor''. Litleré avtalte med forlaget Philipsen i København at den danske versjonen skulle komme ut først, mens versjonen på nynorsk skulle være 50 øre billigere. De to versjonen er noe stilistisk forskjellige og i ettertid er det versjonen på landsmål/nynorsk som blir trykket opp. En ny versjon på nynorsk kom i 1922 og den avviker språklig fra 1890-utgaven. Samarbeidet med Garborg var trolig en viktig drahjelp for Litleré. Garborg ga ut ti titler hos Litleré.<ref name="Bell">Åslaug Timenes Bell (2015): ''Er Mama og Mor den same? Ein tekstkritisk analyse av Arne Garborgs Hjaa ho Mor i tre utgåver''. Masteroppgave, Universitetet i Oslo.</ref><ref name="Tidend">Våpenhandlar og målpionér. ''Norsk Tidend'', nr 5 (november), 2018.</ref>

Selv om det var som forfatter han ble kjent, var det som bladmann han skaffet levebrød. Det første bladet han gav ut, het «Seminaristen». Første nummer ble utgitt i [[Risør]] i oktober 1871. Bladet som var en avis for lærere endret senere navn til "Lærer-standens avis".<ref>[https://avtrykk.no/arne-garborg-seminaristen-pa-holt-som-ble-avismann-i-risor-og-tvedestrand Arne Garborg - seminaristen på Holt som ble avismann i Risør og Tvedestrand], ''avtrykk.no'', 25.01.2021</ref> Den ble lagt ned i 1873. I 1872 grunnla Garborg avisa ''[[Tvedestrandsposten]]'', i 1877 avisa ''[[Fedraheimen]]'', der han var redaktør frem til 1892. På 1880-tallet var han også journalist i ''[[Dagbladet]]''. I 1894 grunnla han sammen med [[Rasmus Steinsvik]] avisa [[Den 17de Mai]]. Avisa skifta i 1935 navn til ''[[Norsk Tidend]]''. Mellom 1908 og 1916 var han involvert i utgivelsen av det [[georgistiske]] tidsskriftet ''[[Retfærd]]''.

I 1899 la han fram språknormen ''midlandsnormalen'' sammen med [[Rasmus Flo]]. Garborg benyttet denne rettskrivingen fra da av, og da hans ''Skriftir i samling'' kom ut var alle verkene omskrevne etter denne normen.

Han arbeidet med emner som religionen i moderne tid, forskjellene<!--høvet--> mellom lokal og nasjonal identitet og det europeiske, hvordan folk faktisk kan få politisk påvirkning og makt.<ref>http://www.garborg.aasentunet.no/tekstar/lerar_arne_biografi.html {{Wayback|url=http://www.garborg.aasentunet.no/tekstar/lerar_arne_biografi.html |date=20091212232730 }} Garborgnett</ref> Garborg anså etterhver kristendommen som en politisk etikk og tok til seg økonomisk teori om utjevning fra amerikaneren [[Henry George]] som ville begrense eiendomsretten.<ref name="Sorbo" /> 

Garborg deltok i [[sedelighetsdebatten]], blant annet gjennom sine mange artikler i ''[[Dagbladet]]'', og hans roman ''Mannfolk'' (1886) som gjorde at Garborg mistet sin jobb i [[Riksrevisjonen]].  Garborg var særlig kritisk til de radikale beskrivelser i [[Henrik Ibsen]]s ''Gjengangere''. I [[målsaken]] var Garborg i opposisjon til [[Bjørnstjerne Bjørnson]], men Bjørnson prøvde likevel ved flere anledninger å få ham til å bli redaktør av ''[[Dagbladet]]'' uten å lykkes.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/kultur/2001/01/06/235726.html|tittel=Garborg - en fritenker i Dagbladet|forfatter=Mariann Aalmo Fredin|dato=6. januar 2001|besøksdato=26. juli 2013}}</ref>