Redigerer
Armensk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Tidlig kontakt med andre språk === William M. Austin har konkludert at det var tidlig kontakt mellom armensk og [[anatolisk]], basert på det de [[arkaisme]]ne språkene har til felles, blant annet mangelen på et [[Femininum|hunnkjønn]] og lange vokaler fra [[urindoeuropeisk]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.jstor.org/stable/409074|tittel=Is Armenian an Anatolian Language?|besøksdato=2016-11-16|dato=1942-01-01|fornavn=William M.|etternavn=Austin|side=22–25|verk=Language|doi=10.2307/409074}}</ref> I motsetning til innovasjoner felles mellom språk, så kan ikke arkaismer som er felles mellom språk regnes som avgjørende bevis på at språkene hadde en periode med felles utvikling. [[Igor Djakonov]] bemerket at det var spor av innflytelse fra andre språk i [[Kaukasus]] i gammelarmensk, som også hadde blitt lagt merke til av tidligere lingvister. Disse sporene består av lånord fra [[kartvelske språk]] og språk i nordøst-[[Kaukasus]]. Han bemerket at [[hurro-urartiske språk]] ble hyppig brukt av folk som levde i det armenske hjemlandet i det andre årtusen f.Kr., før armenerne ankom Kaukasus. Djakonov identifiserte flere typer lånord; sosialord, kulturelle ord, ord om dyr og planter. Blant annet fant han ''ałaxin'' (աղախին), som betyr «slavejente»; ''cov'', som betyr «hav»; ''ułt'', som betyr «kamel»; og ''xnjor'' (խնձոր), som betyr «tre» eller «epletre». Noen av ordene han bemerker har et [[akkadisk]] eller [[sumerisk]] opphav, så han foreslår at disse ble lånt av [[hurrittisk]] eller [[urartisk]], for så å bli lånt av armensk igjen. Siden disse lånordene ikke undergikk de fonetiske endringene armensk undergikk da det skilte seg fra urindoeuropeisk, daterer han at disse ordene gikk inn i språket før armensk begynte å bli skrevet ned, men etter at urarmensk hadde blitt distinktivt fra urindoeuropeisk.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=[[Igor Djakonov]]|tittel=Hurro-Urartian Borrowings in Old Armenian|publikasjon=Journal of the American Oriental Society|url=http://azargoshnasp.net/history/Hurrian/diaokonoff_hurro_armenian_borrowing.pdf|dato=1985|format=PDF|besøksdato=2016-11-16|sitat=}}</ref> Lånord fra [[iranske språk]], sammen med eldre tekster som sammenlignet armensk med iransk, blant annet av Xenofon, førte i starten til at lingvister feilaktig antok at armensk var et iransk språk. Blant annet [[Paul de Lagarde]] antok at likhetene mellom språkene skyldtes at språkene egentlig var det samme.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.iranicaonline.org/articles/armenia-iv|tittel=ARMENIA AND IRAN iv. Iranian influences – Encyclopaedia Iranica|besøksdato=2016-11-16|etternavn=electricpulp.com|verk=www.iranicaonline.org}}</ref> Særegenheten til armensk ble anerkjent når filologen [[Heinrich Hübschmann]] brukte [[den komparative metoden]] for å skille de to lagene med iranske lånord i armensk, fra det mye eldre armenske ordforrådet. Han fant ut at armensk ofte hadde to [[morfem]]er for hvert enkelt konsept, og at de ikke-iranske morfemene ofte hadde et mønster som var veldig distinkt fra iransk, og lignet mer på urindoeuropeisk. Han demonstrerte at måten armensk bøyer ord på, også var distinkt fra måten det gjøres på i iranske språk.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/books/read12.html|tittel=A Reader in Nineteenth Century Historical Indo-European Linguistics: On the Position of Armenian in the Sphere of the Indo-European Languages|besøksdato=2016-11-16|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120430121231/http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/books/read12.html|arkivdato=2012-04-30|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon