Redigerer Arkont (avsnitt)

== Det bysantinske rike ==
[[Østromerriket|Bysantinske]] historikere beskrev vanligvis utenlandske herskere som arkonter.<ref>Munro-Hay, Stuart C. (1991): ''Aksum: An African Civilization of Late Antiquity'', Edinburgh University Press, ISBN 0-7486-0209-7, s. 145</ref> Herskerne av [[Protobulgarere|bulgarne]], sammen med deres egne titler, hadde ofte tittelen «Arkont plassert av Gud» i greske inskripsjoner.

Innenfor riket kunne begrepet bli benyttet for å referere til enhver mektig adelsmann eller magnat, men i teknisk forstand ble den benyttet for en klasse av provinsguvernører. På 700- og 800-tallet var disse guvernører av en del mer fjerntliggende provinser underlegen i status i ''themata'' (det bysantinske forvaltningssystem): [[Dalmatia]], [[Kefallinia]], [[Kreta]] og [[Kypros]]. Arkonter fikk også ansvaret for en del marinebaser og handelsstasjoner, foruten også delvis selvstyrte [[Slavere|slaviskbebodde]] områder (''sclaviniae'') under bysantinsk overherredømme. På 900- og 1100-tallet ble arkonter også nevnt som guvernører av særskilte byer. Området til en arkonts jurisdiksjon ble kalt for en ''arkhontia'' (ἀρχοντία).<ref>Kazhdan, Alexander, red. (1991): ''Oxford Dictionary of Byzantium'', Oxford University Press, ISBN 978-0-19-504652-6, s. 160</ref> Tittelen ble også benyttet for flere ulike finansielle posisjoner, slikt som overhodet av myntvesenet (ἄρχων τῆς χαραγῆς), foruten også direktører av ulike keiserlige arbeidsplasser, verksteder, våpenlagre og lignende.<ref>Kazhdan, Alexander, red. (1991): ''Oxford Dictionary of Byzantium'', Oxford University Press, ISBN 978-0-19-504652-6, s. 160–161</ref>

Tittelen ''megas arkhon'' («storarkont») er også attestert som en oversettelse av utenlandske titler som «storfyrste». På midten av [[1200-tallet]] ble betegnelsen også etablert som en særskilt rang ved det keiserlige hoff, holdt av den øverst rangerte myndighetsperson i keiserens selskap. Det eksisterte gjennom hele perioden til det [[Palaiologiske dynasti]], men hadde ingen særskilte funksjoner.<ref>Bartusis, Mark C. (1997): ''The Late Byzantine Army: Arms and Society 1204-1453'', University of Pennsylvania Press, ISBN 0-8122-1620-2, s. 382</ref>