Redigerer Arkesilaos IV av Kyrene (avsnitt)

== Liv og virke ==
Da hans far døde i 465 f.Kr. ble Arkesilaos den neste kongen. Han ble en berømthet i sin tid ettersom han i 462 f.Kr. deltok et hesteløp med vogn i de [[pythiske leker]] i [[Delfi]]. Han alte opp innfødt libyske hester og disse var en av de få naturlige hesterasene i verden, og som nedstammet fra de opprinnelige villhestene i [[Sentral-Asia]]. Blant etterkommerne av disse hestene er den [[Andalusier|andalusiske]] og [[Araberhest|arabiske]] [[hest]]. De libyske hestene er nevn av de greske historikerne [[Herodot]]os og [[Xenofon]] i deres skrifter. Grekerne i Kyrenaika lærte av libyerne å spenne fire hester til en vogn, skriver Herodotos.<ref>[http://www.fordham.edu/halsall/ancient/herod-libya1.asp Herodotus (c.490-c.425 BCE): On Libya, from The Histories, c. 430 BCE], Ancient History Sourcebook, Fordham University</ref><ref>Xenofon dedikerte en hel bok til hester, ''Om ridekunst'' (Περὶ ἱππικῆς, ''Peri hippikēs'') og en annen bok om [[kavaleri]] (Ἱππαρχικὸς, ''Hipparchikos'')</ref> Hestespann med vogn var også avbildet på mynter fra Kyrenaika.

Arkesilaos' seier i 462 f.Kr. ble feiret i en hyllest av den greske poeten [[Pindar]]os i hans Fjerde ode og Femte ode av hans ''Pythiske ode''. I diktet rådet Pindaros kongen av Kyrene å forlike seg med sine motstandere og betonet rettmessigheten av hans styre ettersom det hadde vart i åtte generasjoner av hans slekt som har hersket i Kyrenaika.<ref>Braswell, Bruce Karl (1988): [http://books.google.no/books?id=WoE3lwIF6vQC&pg=PA1&lpg=PA1&dq=Pindar+%2B+Arcesilaus&source=bl&ots=gkpdSLURVB&sig=WQABdDucbxg_5IW1t0hN5Ya3Buo&hl=no&sa=X&ei=vujAUoLRD8KYyAPC0IDgCA&ved=0CD8Q6AEwAQ#v=onepage&q=Pindar%20%2B%20Arcesilaus&f=false ''A Commentary on the Fourth Pythian Ode of Pindar''], Walter de Gruyter, s. 1ff</ref> Selve seieren nevner Pindaros nærmest i forbifarten i Fjerde ode da den opptrer som et påskudd å ta opp en rekke advarsel til kongen. Den politiske uro i Kyrenaika er mer en åpenbart antydet og han henviser til alvorligheten i de trusler som kongen sto overfor og som fortsatt var latente. En av disse var aristokraten Demofilos fra Kyrene som levde i landflyktighet og kan muligens også ha vært en slektning av Arkesilaos.<ref>Braswell (1988), s. 3ff</ref>

[[Fil:Kyrenaika.svg|thumb|Kyrenaika og dets fem byer ([[Pentapolis]]), i tillegg havnebyen [[Apollonia (Kyrenaika)|Apollonia]], ca 400 f.Kr.]]
Advarselen var reell nok for Arkesilaos var betraktet mer som en [[tyrann]] enn som en konge. Han hadde forvist mange meningsmotstandere fra Kyrene. For å gjennomføre sin upopulære politikk støttet han seg på en hær av leiesoldater, men hans hardhet og ensporete styre førte til arvemonarkiets fall. Folket i Kyrene gjorde opprør.