Redigerer
Arizona
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[Fil:Laguna_Pueblo_Indians.jpg|thumb|right|220px|[[Puebloindianer]]e.]] De første innbyggerne, [[indianer]]ne, bosatte seg i Arizona mellom 16000 f.Kr. og 10000 f.Kr. Dette var indianere som mest sannsynlig flyttet fra [[Mellom-Amerika]] til [[Nord-Amerika]], muligens for å drive med [[mammut]]jakt og finne nye ressurser og benytte seg av. Da [[istid]]en kom til en slutt, ble somrene våtere og varmere. Vintrene ble tørrere, og plantene tørket ut. I de sørlige delene av Arizona ble straks skogene til grassletter og grasslettene senere til [[ørken]]en som er der i dag. Man regner med at en rekke indianersamfunn fantes i Arizona rundt 2000 f.Kr. Da hadde man også et [[klima]] tilsvarende det som er i dag. Det var en rekke stammer som var bosatt i Arizona. De fleste av dem livnærte seg ved å dyrke jorden. [[Puebloindianere]], som kanskje var av Arizonas største indianerstammer, lærte seg å spare vann. Da tørkeperiodene kom, tok de frem vannet de gjemte ifra solens gloheite varme. Puebloindianerne var fredelige, men ble ofte angrepet av [[apasje]]r, som også var bosatt i samme område. ''Pueblo'' betyr «[[bygd]]». Dette var [[steinalder]]mennesker med [[redskap]]er og [[våpen]] av stein. De flyttet over store geografiske områder og [[klimasone]]r, hovedsakelig for å finne og utnytte [[ressurser]]. Sandtegninger på {{nowrap|30 meters}} størrelse er funnet på begge sider av [[Coloradoelven]] i sørvestlige Arizona og i sørøstlige [[California]]. Mange av tegningene symboliserer [[klapperslanger]], fugler og mennesker. Disse stammene var avhengig av naturen, og brukte hva de fant. Kilder tyder på at de første [[Europa|europeerne]] kom til Arizona i år [[1528]]. Den spanske [[prest]]en Marcos de Niza dro på leting etter rike byer i området i [[1538]]/39 og rapporterte om Cibolas syv byer,<ref>[https://www.psi.edu/about/staff/hartmann/coronado/journeyofmarcosdeniza.html Marcos de Niza]</ref> [[myte]]nes byer av [[gull]]<ref>[https://www.nationalgeographic.com/history/article/seven-cities-of-cibola Cibolas syv byer,] ''[[National Geographic]]</ref> som [[Carl Barks]] laget en [[Donald Duck]]-historie om.<ref>[https://www.cbarks.dk/thecibolastory.htm] Fra [[Andeby]] til Cibola: ''Seven cities of Cibola</ref> En annen spanjol, Francisco Vázques de Coronado, kom til Arizona mellom [[1540]] og [[1542]]. Francisco havnet i Arizona på en tilsvarende gulljakt. [[Fil:AZ-NM1867.jpg|thumb|right|220px|Kart over Arizona og nabostaten [[New Mexico]], [[1867]].]] Senere, på [[1600-tallet|1600-]] og tidlig [[1700-tallet]], opprettet [[Spania|spanjolene]] en rekke [[misjon]]sstasjoner rundt om i Arizona. Det var hovedsakelig [[Francisco Eusebio Kino]] som stod for misjonsbyggingen. Befolkningen i [[Pimería Alta]], sørlige deler av Arizona og [[Sonora|Nord-Sonora]], ble nå lært om [[kristendom]] for første gang. Ettersom spanjolene følte misjonsarbeidet i Arizona gikk bra, grunnla de bygdene [[Tubac]] og [[Tucson (Arizona)|Tucson]] i [[1775]]. Dette var de første siviliserte samfunnene i Arizona. Senere på [[1700-tallet]] startet de spanske kolonistene også med [[gruvedrift]], særlig sølvgruver. Og på [[1780-tallet|1780-]] og [[1790-tallet]] satte de opp en rekke [[apasje]]-camper rundt om i Arizona. Her ble [[indianer]]ne tilbudt [[rasjonering]]. Indianerne fikk betalt for å ikke angripe [[Europa|europeerne]]. Dermed fikk spanjolene fritt utvide [[Ny-Spania]] mot nord, og Arizona ble en del av Ny-Spania. Økonomien var for det meste en primær eksistens-økonomi, med få og mindre viktige gull- og [[sølv]]gruver. Da [[Mexico]] erklærte sin selvstendighet fra Spania i [[1821]], ble Arizona en del av det meksikanske territoriet [[Alta California]]. [[Mexicos uavhengighetskrig|Revolusjonene]] hadde ødelagt den skjøre økonomien, og få aktive gruver var tilbake. Spanjolenes apasje-leire ble fjernet, og lovløse indianere dro rundt på plyndringstokter. Befolkningen bosatte seg nå bak [[bymur]]er for å føle seg trygge. [[USA|Amerikanske]] fjellmenn kom for første gang til Arizona i den første halvdelen av [[1800-tallet]]. Bakgrunnen til at de første amerikanerne kom, var at de lette etter pelsdyr de kunne lage klær av. Og i [[1846]] ble de nordlige områdene av Mexico okkupert av USA. Dette skulle bli starten på [[den meksikansk-amerikanske krigen]] ([[1846]] til [[1848]]). Krigen endte to år senere med [[Freden i Guadalupe Hidalgo|Guadalupe Hidalgo-traktaten]] og seier til USA. Over 70 % av dagens Arizona var nå amerikansk land. Amerikanerne betalte {{nowrap|15 millioner}} [[Amerikansk dollar|dollar]] for området, som følge av Guadalupe Hidalgo-trakaten. [[Fil:Gadsden Purchase Cities.svg|thumb|right|220px|Kart over området [[USA|USA]] kjøpte ved [[Gadsden-avtalen]].]] Som følge av funnet av [[gull]] i [[Coloma]], [[California]] i [[1849]], flyttet så mange som 50 000 gruvearbeidere til Arizona. Dette førte til en eksplosjon i folketallet og [[gruvedrift]]en ble en stor og viktig inntektskilde for innbyggerne. I år [[1850]] fikk Arizona og nabodelstaten [[New Mexico]] navnet «New Mexico Territory». Hovedstaden i regionen ble satt til [[Santa Fe]] i New Mexico, og Arizona ble i stor grad organisert derfra. I [[1853]] sendte president [[Franklin Pierce]] en forhandler ved navn [[James Gadsden]] til [[Mexico by]] i Mexico. Gadsden lyktes i sine forhandlinger med [[Santa Anna]], og med [[Gadsden-avtalen]] fikk USA kjøpe resten av dagens Arizona og New Mexico. Disse områdene utgjorde 20–30 % av dagens sørlige Arizona. Mot slutten av [[1800-tallet]] sendte [[Brigham Young]] en rekke [[De siste dagers hellige|mormonere]] til Arizona. De grunnla en rekke mormoner-byer, deriblant [[Mesa (Arizona)|Mesa]], [[Snowflake]], Heber og Safford. De bosatte seg også rundt [[Phoenix]], [[Tempe (Arizona)|Tempe]] og [[Prescott (Arizona)|Prescott]]. I fjellområdene nord i delstaten var mormonerne de eneste bosatte. [[Fil:Charge_of_the_Rough_Riders_at_San_Juan_Hill.JPG|thumb|right|220px|[[Soldat]]er på San Juan Hill, [[den spansk-amerikanske krigen]].]] Under [[den spansk-amerikanske krigen]] i [[1898]], meldte tusenvis av arizonere seg frivillig som soldater. Arizonerne kriget for det meste på USAs side under [[den cubanske uavhengighetskrigen]]. Av kjente krigere var blant annet [[Tom Horn]], som tidligere hadde vært aktiv i en rekke [[apasje]]-kriger i Arizona. Krigen ble, til tross for at den varte under et år, en blodig kamp. Under [[Den meksikanske revolusjonen]] fra [[1910]] til [[1920]] var det flere mindre kamper med [[Mexico|meksikanere]] i Sør-Arizona og på den meksikanske grensen. Det var flere mindre kriger og sammenstøter, blant annet krigen om Ambos Nogales i [[1918]] og [[Pancho Villa-krigen]] i [[1916]]. Samtlige kriger endte med overlegen amerikansk seier. Også under [[indianerkrigene]] fra [[1775]] til [[1917]] deltok en rekke folk fra Arizona. Også disse krigene vant Arizona og USA. [[14. februar]] [[1912]] ble Arizona offisielt [[USA|USAs]] 48. [[delstat]]; den siste av de 48 fastlandsdelstatene. [[Fil:The_Lavender_Pit,_Bisbee,_AZ.jpg|thumb|right|220px|[[Gruvedrift]] har lenge vært en viktig inntektskilde. Dette er Lavender Pit i Bisbee, [[Cochise County]].]] [[Bomull]]- og [[kobber]]produksjon ble raskt Arizonas to dominerende inntektskilder. Staten ble sterkt rammet av [[Den store depresjonen]] på [[1930-tallet]], og de daværende inntektskildene ble mer enn halvert. Samtidig som den store nedgangen i [[bomull]]- og [[kobber]]produksjonen fant sted, vokste [[turisme]]n sterkt. Dette skjedde i takt med den økonomiske nedgangen på de andre feltene og resulterte ikke i noen stor økonomisk nedgang for Arizona. Det var spesielt på [[1920-tallet|1920-]] og 1930-tallet at turismen tok seg virkelig opp i Arizona. [[Ranch]]er som KL Bar og Remuda i Wickenburg, i tillegg til [[Flying V]] og [[Tanque Verde]] i [[Tucson]], gav turistene mulighet til å se «[[ville vesten]]». Dette la grunnlaget for [[turisme]]n. Senere åpnet tusenvis av overnattingssteder over hele delstaten. ''The Arizona Biltmore Hotel'' i det sentrale [[Phoenix]] er åpent den dag i dag.<ref>[https://www.arizonabiltmore.com/about/ Arizona Biltmore hotell]</ref> Det ble bygget på slutten av 1920-tallet. Arizona ble ufrivillig USAs største hjem til [[Tyskland|tyske]] og [[Italia|italienske]] [[fangeleir]]er under [[andre verdenskrig]]. Også en rekke [[japan]]ske [[internering]]sleire dukket opp rundt i Arizona. Etter krigen ble leirene nedlagt, og flere kjøpt opp av rike familier. Maytag-familien kjøpte en leir i Phoenix og omdannet den til USAs største [[dyrepark]], Phoenix Zoo.<ref>[https://www.phoenixzoo.org/about/ Phoenix dyrepark]</ref> Den private Phoenix indianerskole<ref>[https://archive.archaeology.org/online/features/phoenix/ Phoenix ''Indian school]</ref> er en av USAs første indianerskoler. Her skal indianerbarn ha blitt oppdradd ut fra sin bakgrunn som [[urbefolkning]], dette for å unngå for sterk påvirkning fra vestlig kultur. Arizonas befolkning vokste kolossalt i [[etterkrigstiden]], kanskje mest på grunn av ''[[air condition]]'', en [[oppfinnelse]] som gjorde nye områder i ørkenstaten mer beboelige. I [[1910]] hadde Arizona {{formatnum: 294353 }} innbyggere og i [[1970]] {{formatnum: 1752122 }} innbyggere. I nyere tid har Arizona blitt en stor turistmagnet. Turistene kommer på grunn av det varme været, og Arizona konkurrerer med stater som [[Florida]] i antall turister per år. [[Grand Canyon]] er også en viktig årsak til den store turistnæringen. Periodevis langvarig [[tørke]] er et stort problem, og i 1999 erklærte ørkenstaten [[unntakstilstand]]. I mai 2021 var vannreservene nede i 51 %. Hele 95 % av det vestlige USA er rammet av tørke. [[Analyse]] av [[årring]]er i trær viser at det vestlige USA ble rammet av mega-tørker i flere tiår i perioden 800-1600, så det er stor risiko for at også den nåværende tørken vil strekke seg over tid.<ref>Jan Morten-Bjørnbakk: «Verste tørke siden middelalderen», [[NTB]] 28. februar 2022</ref> Den [[Det republikanske parti (USA)|republikanske]] [[senator]]en [[Barry Goldwater]], som er født og oppvokst i delstaten, stilte til presidentvalget i [[1964]]. Goldwater led nederlag med en oppslutning på bare 38,4 %. En av de fem [[delstat]]ene han vant, var hjemstaten Arizona. Tre skip har fått navnet [[USS Arizona]] for å hedre delstaten. [[Fil:Littlefield, Arizona.jpg|thumb|right|220px|Littlefield ved Virgin River Gorge i nordvestlige Arizona.]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon