Redigerer Aristarkhos (avsnitt)

== Ettermæle ==
Verken Straton og Aristarkhos hadde nok [[autoritet]] til å få gjennomslag for sitt syn, og bortsett fra [[Selevkos av Seleukia|Selevkos]] som rundt 150 f.Kr. forsøkte å fremme Aristarkhos' heliosentriske modell, lå denne død i rundt {{formatnum:1800}} år inntil [[Kopernikus|Kopernikus']] i 1543 publiserte ''[[De revolutionibus orbium coelestium]]'' («Om himmellegemenes bevegelse»).

Glimtvis dukker den heliosentriske oppfatningen likevel frem. [[Cicero]] skrev i ''Republikken'': «''Solen...regjerer som ''princeps'' og leder for de andre stjernene...[[Merkur (planet)|Merkurs]] og [[Venus (planet)|Venus']] baner ledsager ham som følgesvenner.''» [[Plinius den eldre]] skrev et århundre senere: «''Solen bæres rundt i [[planet]]enes midte, styrer ikke bare [[kalender]]en og jorden, men også stjernene selv og himmelen.''» Keiser [[Julian den frafalne]] skrev om solen: «''Han leder stjernenes [[dans]]; hans forsyn styrer [[natur]]en. Rundt ham, med ham som sin [[konge]], danser planetene sine runder, de dreier rundt ham i perfekt [[harmoni]] i nøyaktig avstand, slik de lærde fastslår, de som grubler over himlenes hendelser...''» [[Macrobius]] kommenterer rundt år 400 det Cicero hadde skrevet: «''Han kaller solen herskeren over de andre stjernene, fordi solen styrer deres vandring frem og tilbake i forhold til solen. Således styrer solens kraft og makt de andre stjernenes baner, innenfor fastlagte grenser.''»<ref>Arthur Koestler: ''The sleepwalkers'' (s. 55)</ref>

Et krater på månen og [[asteroide]] nr 3.999 har fått navn etter Aristarkhos, og [[Samos internasjonale lufthavn]] går under navnet Aristarkhos lufthavn.