Redigerer Ariadne (avsnitt)

== Mytologi ==
[[Fil:Bacchus and Ariadne LACMA M.79.63.jpg|thumb|''Bacchus and Ariadne'', [[Guido Reni]], ca. 1620]]
[[Minos]] ga ansvaret for labyrinten til Ariadne hvor ofringer ble gjort som en del av tilbedelsen av enten til [[Poseidon]] eller [[Athene]], avhengig av hvilken versjon av myten; senere hjalp hun Thesevs med å erobre Minotauros og redde barna fra ofring. I andre fortellinger var hun bruden til [[Dionysos]], hennes status som dødelig eller guddommelig varierte i disse beretningene.<ref>Sidhe, Fiana (2002): [https://web.archive.org/web/20170910220951/http://www.matrifocus.com/BEL02/spotlight.htm «Goddess Ariadne in the Spotlight»], ''MatriFocus'', Arkivert fra [http://www.matrifocus.com/BEL02/spotlight.htm originalen] 10. september 2017</ref>

=== Ariadne og Thesevs ===
[[Fil:Dionysos Ariadne BM 311.jpg|thumb|Ariadne (høyre) som Dionysos' ektefelle. Irret bronseapplikasjon fra [[Khalki]], [[Rhodos]], sent på 300-tallet f.Kr., i ''[[British Museum]].]]
Ettersom greske myter ble muntlig overlevert, finnes tradisjonen om Ariadne i mange variasjoner. Ifølge en athensk versjon angrep Minos Athen fordi sønnen hans, Androgeos, angivelig ble drept der. Som [[hevn]] påla han athenerne å ofre 7 unge menn og 7 jomfruer til Minotauros hvert 1., 7. eller 9. år (avhengig av kilden).<ref>[https://www.britannica.com/topic/Minotaur «Minotaur | Definition, Story, Labyrinth, & Facts»], ''Britannica''</ref> Ett år var Thesevs, sønn av kong [[Aigevs]], til stede og meldte seg frivillig i den hensikt å få slutt på skikken ved å drepe Minotauros.<ref>Carter, Tim (1999): [https://www.jstor.org/stable/3128655 «Lamenting Ariadne?»] ''Early Music''. '''27''' (3), s. 395–405. doi:[https://doi.org/10.1093%2Fearlyj%2FXXVII.3.395 10.1093/earlyj/XXVII.3.395]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0306-1078 0306-1078]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/3128655 3128655].</ref> 

[[Thesevs]] krevde, som den av høyest byrd, sin rett til å ofres som den første. Kong Minos' døtre Ariadne og Faidra overtalte sin far til å gå med på dette. Ariadne var dypt forelsket i Thesevs og utstyrte ham med et [[sverd]] og et nøste (ο Μίτος της Αριάδνης, «Ariadnes tråd») slik at han fant veien ut av Minotaurens [[labyrint]] igjen.<ref name="thecollector">[https://www.thecollector.com/ariadne-and-theseus-myth/ Rewriting Ariadne: What Is Her Myth?] ''TheCollector.com''. 2. august 2021</ref> Thesevs lovet Ariadne å ta henne med seg til Athen som sin dronning om han lyktes med å ta livet av Minotauren. Han drepte uhyret, og fant veien ut i dagslys igjen ved hjelp av Ariadnes tråd, som derfor har gått inn i engelsk [[dagligtale]] som ''clue'', et [[germansk]] ord med opprinnelig betydning «nøste», men fra 1620-årene som «noe som viser riktig retning» slik Ariadnes nøste gjorde; og fra 1948 i betydningen «noe forvirrede personer mangler»,<ref>[https://www.etymonline.com/search?q=clue «clue», ''etymonline.com]</ref> jfr filmen ''[[Clueless]].

Thesevs snek seg ned til skipet der de andre som var utvalgt til å ofres, ventet sammen med Ariadne. Til tross for bronsekjempen [[Talos]]’ iherdige forsøk på å stoppe dem, klarte de å unnslippe, og la med god bør av gårde mot Athen. På veien stoppet de på øya [[Naxos]]. Thesevs gikk lei av Ariadne, og mens hun sov, seilte han sin vei uten henne. Men det finnes en rekke versjoner av dette.

I ''[[Odysseen]]'' rakk ikke Thesevs å gå lei av Ariadne, ettersom gudinnen [[Artemis]] angivelig «drepte henne på Dia».<ref>[https://www.jstor.org/stable/4348823 Robert Eisner: ''Some Anomalies in the Myth of Ariadne]</ref> I [[Ovid]]s langt senere versjon fant Thesevs labyrintens utgang ved å følge Ariadnes tråd, «''og satte seil for Dia'' (Naxos?); ''og på kysten der forlot han sin felle,''» dvs. Ariadne som var labyrintens vokter.<ref>[https://web.archive.org/web/20170910220951/http://www.matrifocus.com/BEL02/spotlight.htm Fiana Sidhe: ''Goddess in the Spotlight''] ([[Ovid]], bok 8, linje 172-76) hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref> [[Diodorus Siculus]] hevdet at Naxos hadde navn etter en tidligere konge av det navnet, og at hans sønnesønn regjerte da Thesevs gjestet Naxos. I en [[drøm]] der opplevde Thesevs angivelig at [[Dionysus]] gjorde krav på Ariadne. Skrekkslagen seilte han fra Naxos, mens Dionysus førte Ariadne opp i fjellet Drius. Der forsvant guden, og heller ikke Ariadne ble noen gang sett igjen.<ref name="LacusCurtius">[https://penelope.uchicago.edu/Thayer/e/roman/texts/diodorus_siculus/5d*.html Diodorus Siculus: bok 5, kap. 47-84, ''LacusCurtius]</ref>

I en annen versjon såret Persevs henne dødelig. ''[[Oxford Classical Dictionary]]'' spekulerer på om hun alt var gift med Dionysus da hun stakk av med Thesevs.<ref name="thecollector"/> Ifølge [[Plutark]] var det på [[Kypros]] hun ble etterlatt, og var død da Thesevs kom tilbake etter henne. Han satte da opp to små [[statue]]r av henne, i sølv og bronse, og betalte øyboerne for å dyrke henne. Plutark hevder at det fantes to Ariadne'r: Dionysos' lykkelige brud, udødelig på [[Olympos]]; og den andre som døde ung og forlatt, og som kypriotene ofrer til.<ref>[https://www.jstor.org/stable/4348823 Robert Eisner: ''Some Anomalies in the Myth of Ariadne]</ref>

=== Naxos ===
[[Fil:Cratère de Derveni 0030.jpg|thumb|Ariadne på Derveni-kratéret ([[Kratér|dekorert keramisk blandekar]]).]]

Hos [[Hesiod]] og i de fleste andre versjoner, ble Ariadne etterlatt av Thesevs som sov på Naxos, og Dionysos gjenoppdaget henne og giftet seg med henne. I noen få versjoner av myten,<ref> [[Diodorus Siculus]], 4.61 og 5.51; [[Pausanias (geograf)|Pausanias]], 1.20, § 2, 9.40, § 2, og 10.29, § 2.</ref> dukket Dionysos opp for Thesevs da de seilte fra Kreta, og sa at han hadde valgt Ariadne som sin kone og krevde at Thesevs skulle forlate henne på Naxos til fordelo for ham; dette førte til at den athenske kulturhelten ble frikjent for desertering.<ref name="LacusCurtius"/> Vasemalere i Athen avbildet ofte [[Athene]] som leder Thesecs fra den sovende Ariadne til skipet hans.

Ariadne fødte flere av de kjente barna til Dionysos, blant dem Oenopion, Staphylos og Thoas. Dionysos satte smykkekronen hennes i himmelen som stjernebildet [[Den nordlige krone]]. Ariadne var trofast mot Dionysos. I en versjon av myten hennes drepte Persevs henne ved [[Argos]] ved å gjøre henne om til stein med hodet til [[Medusa]] under Persevs’ krig med Dionysos.<ref>Nonnus: ''Dionysiaca'', 47.665</ref> ''[[Odysseen]]'' forteller at Artemis drepte henne.<ref>Homer: ''Odyssey'', Book XI.</ref> Ifølge Plutark forteller en versjon av myten at Ariadne hengte seg etter å ha blitt forlatt av Thesevs.<ref>Plutark: ''Life of Theseus'', 20.1</ref> Dionysos dro deretter til [[Hades]] og brakte henne og sin mor [[Semele]] til [[Olympos]], hvor de ble guddommeliggjort.<ref>[https://www.greekmythology.com/Myths/Mortals/Ariadne/ariadne.html «Ariadne»], ''Greekmythology.com''</ref>