Redigerer Arabere (avsnitt)

== Religion ==
Før [[islam]] dukket opp, fulgte de fleste arabere en religion som inneholdt tilbedelse av et antall guddommer, inkludert [[Hubal]], [[Wadd]], [[Allat]], [[Manah]] og [[Uzza]], mens noen stammer hadde konvertert til [[kristendom]] eller [[jødedom]] og noen få individer, ''[[hanifene]]'', hadde tydeligvis forkastet [[polyteisme]] til fordel for en vag [[monoteisme]]. Med ekspansjonen av islam, ble majoriteten av araberne raskt muslimer og de før-islamske polyteistiske tradisjonene forsvant.

I dag er de fleste araberne muslimer. [[Sunniislam]] dominerer i de fleste områder, særlig i Nord-Afrika. [[Sjiaislam]] utgjør overvekten i [[Bahrain]], det sørlige [[Irak]] og tilgrensende deler av [[Saudi-Arabia]], det nordlige [[Jemen]] og sørlige [[Libanon]], i tillegg til deler av [[Syria]]. Det lille [[druser]]-samfunnet, som tilhører en forgrening av islam, er vanligvis regnet som arabere, men noen ganger regnet som en egen etnisitet.

Sikre overslag over antallet arabiske kristne, som uansett kommer an på definisjonen av «araber», er sjeldne. Ifølge en undersøkelse (Fargues 1998), «utgjør dagens kristne bare 9,2 % av befolkningen i Det nære østen. I Libanon, hvor de uten tvil har mistet sin posisjon som majoritet, utgjør de litt mer enn 40 %, i Syria er de rundt 6,4 %, i de palestinske territoriene er antallet 3,8 % og i Israel 2,1 %. I Egypt utgjør de 5,9 % av befolkningen og i Irak anslagsvis 2,9 %.» De fleste nord- og latinamerikanske arabere (rundt to tredjedeler) er [[kristne arabere]], særlig fra [[Syria]], [[Palestina]] og [[Libanon]].

Arabisk-talende jøder (hovedsakelig [[mizrahi]] og [[sefardi]]) er vanligvis ikke regnet som arabere. De få gjenværende jødene i den arabiske verden lever i deler av Irak, Syria, Egypt og Marokko. De fleste arabisk-talende jødene forlot sine hjem mellom 1948 og 1970, etter opprettelsen av staten Israel, og er nå konsentrert hovedsakelig i [[Israel]] og [[Frankrike]] (se [[jødisk exodus fra arabiske land]].)