Redigerer Apostlenes gjerninger (avsnitt)

===Lukasprologen sammenlignet med annen samtidig litteratur===
I Lukasprologen kommer tre motiv fram:
# Bakgrunnen for at han skriver: Mange har skrevet før ham. Disse forgjengerne utgjør et tradisjonsgrunnlag som nærmest rettferdiggjør produksjonen av et nytt verk. Kanskje tenker Lukas på ''[[Markusevangeliet]]'', [[Q-kilden|Q]], og på andre, ukjente evangelier.
# Hvordan han har gått fram: Ved å granske alt fra begynnelsen for så å lage en sammenhengende fremstilling.
# Hensikten med at han skriver: For at Teofilos skal vite at det han har fått opplæring i er pålitelig. Om Teofilos ([[Gresk]]: ''«en som elsker Gud»'') var en virkelig person eller representerer en som leseren skal identifisere seg med, er usikkert. Lukasprologen gir uansett inntrykk av at verket er beregnet på lesere som allerede har fått en kristen opplæring.

Spørsmålet om hva Lukas mente med sin prolog kom i et nytt lys da forskningen i tiden etter [[den andre verdenskrig]] oppdaget at de nytestamentlige skriftene har flere berøringspunkter eller likhetstrekk med [[antikken|antikk]] vitenskapelig litteratur. Disse vitenskapelige verkene ([[mekanikk]], [[medisin]], [[farmakologi]] etc.) som det er overlevert store mengder av fra antikken, var lenge neglisjert i forskningen, simpelthen fordi [[filologi|filologene]] ikke hadde interesse av dem, og realistene sjelden gikk så dypt inn i sin egen faghistorie. Om man sammenligner Lukasprologen med prologen til ''Pneumatika'' av mekanikeren [[Heron fra Aleksandria]] (ca. år [[50]] e. Kr.) ser det slik ut:
{{Sitat|Siden mange har forsøkt å stille sammen en fortelling om de ting som er blitt fullbyrdet blant oss, på samme måte som de som var øyenvitner fra begynnelsen og som ble ordets tjenere, overleverte det til oss, besluttet også jeg, etter grundig å ha gått gjennom alt fra begynnelsen, å skrive det ned for deg i sammenheng, beste Teofilos for at du skal ha visshet om påliteligheten i de ord du har fått opplæring i.|'''Lukasprologen (Luk 1, 1-4)'''}}
{{Sitat|Ettersom pneumatikken (''hydraulikken'') av de gamle filosofene og mekanikerne ble oppfattet som noe det var verdt å studere, og noen av dem forklarte dens vesen teoretisk, andre også ved hjelp av virkninger som kunne registreres, så anser også vi at det er nødvendig å bringe videre de gamles tradisjoner på en systematisk måte, og å legge til det vi selv har funnet ut, for på denne måten vil de som i fremtiden vil drive med disse studiene, ha nytte av det [vårt verk].|'''Fra forordet til Heron fra Aleksandria, ''Pneumatika'' (ca. 50 e. Kr.)'''<ref>Gjengitt etter Rydbeck 1995: 40-41</ref>}}
I Herons prolog finner man de samme trekkene som hos Lukas (riktignok uten dedikasjon til en bestemt leser): Bakgrunnen for verket, en kort beskrivelse av hvordan han har arbeidet, og til slutt en beskrivelse av verkets innhold. Dette sammenfall er på ingen måte unikt. Ser man på andre verk i antikkens faglitteratur, finnes lignende prologer i en lang rekke verker fra den romersk keisertid. I disse verker er også tilegnelsen til en (virkelig eller oppdiktet) person med. Dette gjelder den [[Romerriket|romerske]] [[arkitekt]]en og [[ingeniør]]en [[Vitruv]] (1. årh. e. Kr.) og greske [[forfatter]]e som farmakologen [[Dioskourides]] (ca. [[50]] e.Kr.) [[astrolog]]en [[Vettius Valens]] (ca. [[175]] e. Kr.), og [[Artemidoros]] (siste halvdel av [[100-tallet]] e.Kr.), som forfattet en håndbok i [[drømmetydning]].

Man har med andre ord å gjøre ikke med en spesiell original beskrivelse hos Lukas, men med en [[mal]], et skjema som var i vid sirkulasjon på den tiden, og som man kan forutsette at det lesende publikum var fortrolig med. Dette skaper problemer for tolkningen av Lukasprologen. Når man vet at prologen bygger på en konvensjon, hvor stor vekt kan man da legge på ordlyden i de enkelte ledd, og hvor langt kan man gå i å tolke dem? At Lukas har brukt kilder, er en innsikt man hadde hatt uavhengig av prologen. Den har man funnet av å granske selve Lukasevangeliet. Også ''Acta'' må være basert på ulike kilder. Videre, når det gjelder hans beskrivelse av arbeidsprosessen er det ikke opplagt hva Lukas mener med at han har skrevet ned alt «i sammenheng». Det greske ordet kan også bety «i riktig rekkefølge» ([[King James Version|King James-oversettelsen]] av ''Bibelen'' oversetter dette med «in order».) En mulig forklaring er at en slik beskrivelse hører med i datidens prologer (sml. Heron: «på en systematisk måte»), og at det derfor ikke er fruktbart å spørre hva Lukas hadde i tankene når han skrev det. Dette betyr selvfølgelig ikke at man uten videre kan avvise prologens innhold, men at når man leser den, må være bevisst at det er en litterær konvensjon. Dette gjelder også når det gjelder spørsmålet om hvem Teofilos var. Det er mulig at han skal representere et [[ideal]] for leseren, og at hans nærvær skyldes en konvensjon. Det er også mulig å tenke ham som utgiver av verket.

Men nettopp i kraft av å være en gresk-romersk litterær konvensjon har Lukasprologen en betydning for lesere av dobbeltverket i dag. Den vitner om at dobbeltverket Lukas-''Acta'' har tatt opp i seg elementer som er typiske i den gresk-romerske litterære kulturen, som var den dominerende i det romerske imperium i samtiden. Dette trekk er et kjennetegn på dobbeltverket, og det kommer særlig tydelig fram i en sammenligning med Markus og Matteus, de andre [[De synoptiske evangelier|synoptikerne]]. Forbindelsen til den gresk-romerske litteratur er etablert gjennom Lukasprologen. Den er videre etablert gjennom de mange [[tale]]ne i ''Acta''. Den utstrakte bruk av taler er et velkjent trekk i den gresk-romerske litteraturen. Et annet spørsmål er imidlertid hvordan denne forbindelsen skal forstås mer konkret. Selv om Lukasprologen leder oss mot keisertidens [[fagprosa]], vil det være en misforståelse å si at dobbeltverket så å si er skrevet på fagprosa, og at det representerer en form for vitenskapelig litteratur.<ref>Rydbeck: 1995, s.42</ref>