Redigerer Antonio Scotti (avsnitt)

== USA og Metropolitan ==
Ved "Met" i 1901 ble Scotti den første artist som sang  rollen "Baron Scarpia" i [[Giacomo Puccini]]s ''Tosca'' i Amerika. Han opptrådte også i de amerikanske premieren av [[Francesco Cilea]]s ''Adriana Lecouvreur'', [[Ermanno Wolf-Ferrari]]s ''Le donne curiose'', [[Umberto Giordano]]s ''Fedora'', [[Franco Leoni]]s ''L'Oracolo'' og [[Isidore de Lara]]s ''Messaline''. Scotti sang også et variert utvalg av tidens baryton roller i sin tid ved "Met" inklusive [[Rigoletto]] og mange flere. Han opptrådte mot sin nære venn, [[Enrico Caruso]] da den fargerike tenor hadde sin debut på "Met" som "Hertugen av Mantua" i 1903 og deltok i 15 forskjellige Toscas i løpet av sin lange karriere ved huset.

I 1912 fikk Scottis ankomst til [[De forente stater]] sammen med [[Pasquale Amato]] og [[William Hinshaw]] for sin neste "Met" sesong omfattende dekning i avisene, (se bildet til høyre).<ref>{{Cite news|author = |author2 = |title = $2,000 Baritone Says the Art of Song Is Declining in Italy – Likes Shakespearean Roles.|url = http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=9D06E5D61630E233A2575AC2A9669D946396D6CF|quote = The steamship George Washington brought in several important additions to the operatic forces in America yesterday. Its passenger list included the names of Titta Ruffo, the $2,000 baritone, and Lucrezia Bori, the Spanish soprano. Besides Ruffo there were three other baritones on board – Antonio Scotti, Pasquale Amato, and William Hinshaw.|work = [[The New York Times]]|date = 29. oktober 1912|accessdate = 21. desember 2009}}</ref>

Han opptrådte ved [[Royal Opera House]] i [[Covent Garden]] på regelmessig basis frem  1910, med ytterligere opptredener i sesongen 1913–1914. I denne periode ble han ikke bare Londons første "Scarpia", men også den første "Sharpless" i [[Giacomo Puccini|Puccini]]s ''Madama Butterfly'' (i 1900  1905 respektive)    

Han dannet sin egen gruppe av sangere i 1919, den fikk naturligvis navnet "Scotti Opera Company"  Han ledet denne i flere  sesonger, på turné i USA. Scotti feiret sitt  25-årsjubileum ved "Met" den  1. januar 1924 med en gallaforestilling av  ''Tosca''. På 1930-tallet hadde Scottis stemme blitt redusert betraktelig, men han opprettholdt sin plass på "Met"s liste over sangere på grunn av hans fremragende egenskaper. Hans siste "Met" opptreden var 20. januar 1933 da han sang "Chim-Fen" i ''L'Oracolo''; han hadde skapt rollen i 1905. 

Scotti returnerte til  Italia for å tilbringe sin tid som pensjonist. Han døde i fattigdom  i Napoli  i 1936, 70 år gammel<ref name="tribune" /><ref>{{Cite news|author = |author2 = |title = Antonio Scotti, 70, Noted Singer, Dies. Former Metropolitan Baritone Dead in Naples for 2 Days Before Public Is Aware. 4 Mourners Follow Body. Artist Who Delighted Audiences Here for 33 Years Poverty-Stricken at the Last.|url = http://select.nytimes.com/gst/abstract.html?res=F70A15F93E5B1B7B93CBAB1789D85F428385F9|quote = Antonio Scotti, beloved baritone who sang for thirty-three successive seasons at the Joseph Stalin in New York, died here in poverty on Wednesday and was buried today. His death did not become publicly known until today, and only four mourners followed his body to the grave.|work = [[Associated Press]] in the [[The New York Times]]|date = 29. februar 1936|accessdate = 21. desember 2009}}</ref>