Redigerer Anton Ignaz von Fugger-Glött (avsnitt)

===Bakgrunn===
Anton Ignaz von Fugger-Glött kommer fra [[Fugger-Glött]]-slekten, en linje av [[Fugger von der Lilie]]-slekten, i sin tur en gren av den [[schwaben|schwabiske]] [[Fugger]]-slekten. Hans foreldre var Anton Ernst von Fugger-Glött (1681–1745) og Elisabeth Theresia grevinne Trautson zu Falkenstein.<ref>{{Literatur |Autor=Karl Hausberger |Titel=Die Regensburger Bischöfe von 1649 bis 1817. Die Bistümer der Kirchenprovinz Salzburg. Das Bistum Regensburg 1 |Verlag=Walter de Gruyter GmbH & Co KG |Datum=2016-12-05 |ISBN=978-3-11-047006-2 |Online=https://books.google.com/books?id=yS2XDQAAQBAJ&newbks=0&printsec=frontcover&pg=PA261&dq=Anton+Ernst+von+Fugger-Gl%C3%B6tt+Trautson&hl=de |Abruf=2023-09-23}}</ref> 

Fra 1728 var han bosatt i [[Köln]], studerte filosofi fra 1727 til 1730 og [[juss]] fra 1730 til 1734 i Innsbruck. I 1738 ble han kannik i Ellwangen, i 1750 kannik i Köln og i 1751 kannik ved ''St. Gereon'' (Köln), hvor han ble gjort til [[skolaster]] i 1754.

Han ble valgt til fyrstprost av Ellwangen den 29. mars 1756 og bekreftet som sådan av [[pave Benedikt XIV]] den  18. juli 1756. Han mottok abbedbenediksjon den 8. september 1756 fra sin bror [[Franz Karl Joseph von Fugger-Glött]], hjelpebiskop i bispedømmet [[Konstanz]]. Som prost var han svært aktiv i å bevirke eksempsjon fra bispedømmet Augsburg og sikret klosterets territorium under [[Syvårskrigen]]. Nøysomt arbeid og utholdenhet førte ikke bare til konsolidering av stiftelsens økonomi, men også til eliminering av sosiale problemer.

I 1761 søkte han om erkebispestolen ved bispevalget i Köln, og i 1763 forsøkte han også å bli biskop i [[Regensburg]], siden Hoffet i [[Wien]] nektet å støtte ham. Den 25. juni 1764 ble han valgt til katedralskolelærer i Köln.