Redigerer Antiokia i Pisidia (avsnitt)

== Antiokias historie ==
=== Forhistorie ===
[[Fil:AntiochiaPisidienTheater2.jpg|thumb|Levningene av det klassiske teateret i Antiokia]]
Det har vært en tradisjon å hevde at byen dateres tilbake til 200-tallet f.Kr. og at den ble grunnlagt av [[Selevkide-dynastiet]], et av de [[Hellenisme|hellenistiske]] kongedømmer. Arkeologiske undersøkelser har derimot vist at området har vært bosatt siden [[Paleolitikum|paleolittisk tid]], den første perioden i [[steinalderen]]. I løpet av undersøkelser ble gjort av D.M. Robinson fra Universitetet i Michigan rundt Yalvaç i [[1924]] ble det gjort funn som er datert tilbake til 2000-tallet f.Kr.

I selv Antiokia er det ikke funnet bevis fra de eldste sivilisasjonene som eksempelvis den [[Hettittene|hettittiske]], men fra hettittisk nedtegnelser ble regionen kalt for [[Arzawa]] og at uavhengige samfunn eksisterte her. Disse folkene var ikke underlagt hettittene, men kjempet ved deres side mot [[Oldtidens Egypt|egypterne]] i [[slaget ved Kadesj]]. I århundrenes løp var folkene i regionen i stand til å opprettholde sin uavhengighet grunnet sin strategiske posisjon. Selv [[Persia|perserne]] som erobret Anatolia på 500-tallet f.Kr. klarte ikke å underkaste området totalt, men møtte stadig uro og opprør.

Det har vært gjort forsøk å forbinde kulten til Men Askaenos med kulten til den [[Frygia|frygiske]] [[modergudinne]]n [[Kybele]], men det er kontroversielt.<ref>Tarn, William Woodthorpe (1930): [http://books.google.no/books?id=ucsOAAAAQAAJ&pg=PA344&lpg=PA344&dq=Men+Askaenos+%2B+Cybele&source=bl&ots=bg7nZPS7ti&sig=JnyEKVOLVICVklVue0g_w8vSXBM&hl=no&sa=X&ei=T-FoT-eQJeLm4QT3vum7CQ&ved=0CEwQ6AEwBg#v=onepage&q=Men%20Askaenos%20%2B%20Cybele&f=false ''Hellenistic civilisation''], Taylor & Francis, s. 344</ref> Dyrkelsen av Kybele, som kan bli sett også i Antiokia, var ikke et resultat av frygisk innflytelse: oppfatningen av en modergudinne går tilbake til [[neolittisk tid]], noe som er vist i ideoler og statuetter som er utstilt i museet i Yalvaç.

=== Hellenistisk tid ===
Etter [[Aleksander den store]]s død grunnla [[Selevkos I Nikator]] [[Selevkide-dynastiet]] og tok kontrollen over Pisidia. De erobrede områdene ble [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] og for å beskytte befolkningen ble det opprettet befestede byer på strategisk betydningsfulle steder, vanligvis ved et [[akropolis]]. I alt ble nær 60 byer opprettet og Selevkos oppkalt 16 av dem etter sin far Antiochos. Det ble ført inn kolonister fra [[Magnesia ved Meander]] som grunnla Pisidian Antioch («Landet til Antiochos»).

Da [[Galatia|galatere]] fra [[Europa]], et [[Keltiske språk|keltisk]] talende folk, invaderte på 200-tallet f.Kr., klarte ikke Selevkideriket å forvise dem fra det indre av Anatolia. Det er mulig at Antiokia faktisk ble opprettet fra en militært årsak for å kontrollere angrep fra galaterne, men det er arkeologiske spor som også indikerer en eldre bosetning.

=== Romersk tid ===
[[Fil:Yalvaç'taki_antik_kalıntılar.jpg|thumb|Detaljer av inskripsjoner som i dag er på museet i Yalvaç.]]
Da [[Roma]] slo seg opp som den mektigste nasjonen ved [[Middelhavet]] ekspanderte de østover, tok [[oldtidens Hellas]] og ekspanderte inn i Anatolia. I henhold til en avtale signert i [[Apamea]] i 188 f.Kr. ble landet i Pisidia gitt til deres allierte i kongeriket [[Pergamon]] som dominerte regionen. Den siste kongen av Pergamon, [[Attalos III av Pergamon|Attalos III]], testamenterte riket til Roma ved sin død i 133 f.Kr.

Anatolia ble dominert av Romerriket som den romerske provinsen Asia, men Pisidia ble gitt til en annen alliert av romerne, kongeriket [[Kappadokia]]. Avstand fra den sentrale makten førte til at det vokste fram røverriker, særlig i Kilikia og Pisidia, som romerne måtte bekjempe. Romersk styre ble gjeninnført i 102 f.Kr. Likevel gjorde den geografiske og strategiske posisjonen i regionen stedet vanskelig å kontrollere og opprettholde freden. Romerne begynte etter hvert å kolonisere området ved å benytte militære regioner som løsning på hva lokale guvernører ikke maktet. Provinsen Galatia ble etablert i 25 f.Kr. og Antiokia ble en del av det. En strategisk romersk hovedveg, Via Sebaste, ble konstruert og midtvegs lå Antiokia, noe som bidro til å effektivisere kampen mot angripere, noe som var fullført innen år 3 f.Kr. I løpet av styret til Augustus ble åtte kolonier etablert i Pisidia, men kun Antiokia ble æret med tittelen Cæsarea og gitt retten til ''[[Ius Italicum]]'' («italiensk lov»), muligens grunnet dens strategiske posisjon. Byen ble en betydningsfull romersk koloni som steg opp til å bli en hovedstad under navnet ''Colonia Caesarea''.<ref>Ramsay, W. M. (1916): [http://www.jstor.org/discover/10.2307/296268?uid=3738744&uid=2129&uid=2&uid=70&uid=4&sid=47698783575967 «Colonia Caesarea (Pisidian Antioch) in the Augustan Age»] i: ''The Journal of Roman Studies'', Vol. 6, (1916), ss. 83-134</ref><ref>Ramsay, William Mitchell (1924): [http://www.jstor.org/discover/10.2307/296332?uid=3738744&uid=2129&uid=2&uid=70&uid=4&sid=47698783575967 «Studies in the Roman Province Galatia. VI. - Some Inscriptions of Colonia Caesarea Antiochea»] i: ''The Journal of Roman Studies'', Vol. 14, (1924), ss. 172-205</ref>

Byen ble delt inn i syv kvartaler under den romerske perioden kalt «vici» og alle ble lagt på syv høyder, akkurat som Roma var det. Det formelle språket var [[latin]] fram til slutten av 200-tallet e.Kr. Områdets fruktbarhet og Augustus' romerske fred, ''Pax Romana'', gjorde det lett for kolonistene, veteranene og tidligere romerske soldatene, å oppnå relativt gode forhold og integrering med lokalbefolkningen.

En av de tre bevarte kopiene av ''[[Res Gestae Divi Augusti]]'', den berømte latinske inskripsjonen som nedtegnet prestasjonene til keiser [[Augustus]] ble satt opp på fasaden av Augusteum i Antiokia. Originalen ble risset på bronsetavler og satt opp på fasaden av [[Augustus' mausoleum]] i Roma, men har ikke overlevd. Kopien i stein som ble satt opp i Antiokia er et vitnemål på byens betydning, militært og kulturelt, for Roma i Asia.<ref>[http://www.flickr.com/photos/efendi/9341200/ Augusteum, the Temple of Augustus, Antioch in Pisidia], bildet på Flickr</ref><ref>Botteri, Paula; Fangi, Gabriele: [http://www.isprs.org/proceedings/XXXIV/6-W12/proceedings/18.pdf «The Ancyra Project: The Temple of Augustus and Rome In Ankara»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF), The International Archives of the Photogrammetry, Remote Sensing and Spatial Information Sciences, Vol. XXXIV, Part 5/W12</ref>

=== Tidlig kristen og bysantinsk tid ===
Antiokia var en hovedstad for mange ulike kulturer grunnet de økonomiske, militære og religiøse aktivitetene i regionen. Det er grunnen til at [[Paulus]] fra [[Tarsus]] ga sin første preken til hedningene her (se ''[[Apostlenes gjerninger]]''),<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/gRri1MHM/ijXzz5sL5JS8TyoAKuw1V7k8lFBiZwxnwy Apostlenes gjerninger 13:13–52]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og besøkte byen på begge av sine misjonsreiser i håpet om å gjøre Antiokia til et sentrum for den tidlige kristendommen i Anatolia.

Da keiser [[Konstantin den store]] gjorde [[kristendom]]men til statsreligion i [[311]] økte antallet kristne betydelig. Som en metropolittby ble det holdt flere kirkemøter her og ble hovedstaden for den kristne provinsen i Pisidia, grunnlagt på 300-tallet. På [[500-tallet]] var det fredelig tider i regioner og byen var et viktig kristent senter, men ettersom den lå utenfor de viktige handelsrutene tapte den etter hvert sin betydning. Etter hvert begynte [[arabere]] å invadere regionen og omringet [[Konstantinopel]] flere ganger. Byene i Anatolia ble herjet og svekket av disse angrepene, og mange ble forlatt. På 700-tallet økte de arabiske angrepene, og det mest alvorlige angrepet mot Antiokia kom i [[713]] av det [[muslim]]ske [[Umajjadene|det umajjadiske rike]] ved [[Al-Abbas ibn al-Walid]]. Byen kom seg aldri etter det ødeleggende angrepet og flere hundre års storhet ebbet ut.<ref>Brooks, E. W. (1898): [http://www.jstor.org/discover/10.2307/623724?uid=3738744&uid=2129&uid=2&uid=70&uid=4&sid=47698783575967 «The Arabs in Asia Minor (641-750), from Arabic Sources»] i: ''The Journal of Hellenic Studies'', Vol. 18, (1898), ss. 182-208</ref>

På [[1000-tallet]] kom kristne [[korsfarere]], men også et nytt invaderende folkeslag fra øst, de tyrkiske [[seldsjukkene]] som erobret området og grunnla et eget rike i Anatolia. Fram til [[1100-tallet]] ble Antiokia et stoppested for soldater og gikk stadig fra den ene herskeren til den andre. [[Østromerriket|Den bysantinske hæren]] og hæren til seljuktyrkere møtes til slag i [[1175]] som de sistnevnte vant. Etter slaget ble det signert en avtale i Antiokia som førte til at tyrkisk kultur ble dominerende i regionen, og fortsatt er det.

Tyrkerne foretrakk å bosette seg nede i dalen framfor på akropolis ettersom de nå kontrollerte hele det midtre Anatolia ([[Lilleasia]]). Behovet for forsvarsanlegg var borte og dalen var velegnet for jordbruk. Kristne forsvant eller ble fortrengt av muslimene, og byen ble hetende Yalvaç som betyr «Profet».