Redigerer Antalya (avsnitt)

== Historie==
[[Fil:Hadrians Gate.jpg|thumb|Hadrians port]]
I Karainhulene, 30&nbsp;km nord for Antalya, er det funnet spor av bosetting fra tidlig [[Paleolitikum|paleolittisk tid]] (150 000-200 000 år siden).<ref>Se [http://www.turkiye-online.com/travel/mediterranean/antalya/travel/daily.html Daily Exursions] {{Wayback|url=http://www.turkiye-online.com/travel/mediterranean/antalya/travel/daily.html |date=20070104193934 }}, Antalya; og [http://www.antalya-ws.com/turkce/museum/period1.asp Tarih Öncesi Devir] {{Wayback|url=http://www.antalya-ws.com/turkce/museum/period1.asp |date=20070206215014 }}</ref>
Andre funn, både fra [[neolittisk tid]] og fra senere perioder, viser at området har vært befolket av mange forskjellige sivilisasjoner opp gjennom tidene.

[[Fil:View_on_Antalya_city.jpg|thumb|left|300px|Antalya by]]
Skrifter fra [[Hettittene|hettittisk]] tid henviser til området som en del av «Lukkalandene» (som er opprinnelsen til navnet «[[Lykia]]») og dokumenterer det livlige samkvemmet mellom provinsene i det andre årtusen før vår tidsregning. Som sine etterkommere var folket i Lukka, eller Lykia, kjent som dyktige sjøfarere (spesielt som pirater) og viste et glødende uavhengig sinnelag. Hverken hettittene eller kongedømmet [[Arzawa]] på vestkysten kunne holde dem i ro særlig lenge.

Historiske dokumenter viser hvordan byene utviklet seg uavhengig, hvordan området som helhet ble kalt [[Pamfylia]], og hvordan det i klassisk tid ble dannet en føderasjon av bystater i provinsen. Det er også historier om innvandringen av Akha-klanen<!-- Hvem er dette?--> til området etter [[trojanerkrigen]].

Området var underlagt kongedømmet [[Lydia]] fra det syvende århundre f.kr. Lydias herredømme i Vest-Anatolia tok slutt da de ble beseiret av perserne i slaget ved Sardis i [[546 f.Kr.]]. Persernes styre ble stoppet av den makedonske hærføreren [[Aleksander den store]], som rundt [[334 f.Kr.]] erobret byene i området én etter én – unntatt [[Termessos]] og [[Sillyon]], som klarte å slå tilbake hans armeer i 333 f.Kr. Etter Aleksanders død i [[323 f.Kr.]] fulgte en periode med strid som varte til [[188 f.Kr.]].

Etter nederlaget til [[Selevkideriket]]s hær ved [[Apamea]] begynte herredømmet til kongedømmet [[Pergamon]]. I [[150 f.Kr.]] grunnla kong [[Attalos II av Pergamon]] byen Attalia (dagens Antalya) som base for sin mektige flåte. Da [[Attalos III av Pergamon|Attalos III]], Pergamons siste konge, døde i [[133 f.Kr.]] overlot han kongedømmet til [[Romerriket|romerne]]. Etter det begynte en epoke i regionen hvor [[pirat]]ene og deres små byer fikk en betydelig rolle. [[Kristendom]]men begynte å bli utbredt i området på 200-tallet. Mens Antalya var under [[Østromerriket|bysantinsk]] overhøyhet hadde byen en betydelig utvikling, frem til 400- og 500-tallet, da Antalya hadde spredt seg utenfor bymurene. Fra 600-tallet av begynte [[muslim]]ske [[arabere]] å bli dominerende i regionen. [[Ludvig VII av Frankrike|Ludvig VII]]s franske hær seilte dit med kurs for [[Syria]] i 1148, og flåten til [[Rikard Løvehjerte]] av England samlet seg der før erobringen av [[Kypros]]. Mellom årene [[1120]] og [[1206]] var Antalya igjen under bysantinsk herredømme. Antalya spilte en betydelig rolle i [[Levanten]]s middelalderhistorie. [[Kilij Arslan I|Kilij Arslan]] hadde et palass der.

Med de [[Seldsjukkene|seldsjukkiske tyrkernes]] erobring av [[Konya]] i [[1207]], og deretter [[Alanya]] i [[1220]], var det slutt på det bysantinske herredømmet for siste gang. Antalya ble hovedstad i provinsen [[Tekke]], som etter seldsjukkenes fall passerte gjennom mange hender, inkludert republikkene [[Republikken Venezia|Venezia]] og [[Republikken Genova|Genova]], før den endelige okkupasjonen av de [[Det osmanske riket|osmanske]] tyrkerne under [[Murad II]] i [[1432]].

[[Fil:Hıdırlık Tower 01.jpg|thumb|right|300px|Hıdırlık-tårnet, bygget på 200-tallet e.kr.]]

Den arabiske oppdagelsesreisende [[Ibn Battuta]] som besøkte byen mellom 1335 og 1340 bemerket:

{{sitat|Fra Alaya dro jeg til Antaliya [Adalia], en særdeles vakker by. Den dekker et veldig område, men er tross sin størrelse én av de mest tiltrekkende byer man kan se noe sted, foruten at den er overmåte folkerik og godt planlagt. Hver seksjon av innbyggerne bor i sitt separate kvarter. De kristne handelsmennene bor i et kvarter som kalles Mina [Havna], som er omgitt av en mur hvis porter lukkes mot dem fra utsiden om natten og under [[fredagsbønn]]en. Grekerne, som var dens tidligere innvånere, bor for seg selv i et annet kvarter av byen, jødene i et annet, og kongen og hans hoff og mamelukker i et annet, og hver av disse kvarterene er likeledes omsluttet av murer. Resten av muslimene bor i hovedbyen. Rundt hele byen og alle kvarterene som er nevnt går det enda en stor mur. Byen rommer frukthager som produserer utsøkte frukter, herunder en beundringsverdig sort aprikos, som de kaller Qamar ad-Din, og som har en søt mandel i sin kjerne. Frukten blir tørket og eksportert til Egypt, hvor den anses som en stor luksus.<ref>Se [http://www.fordham.edu/halsall/source/batuta.html Sitron kalles fortsatt ''Addaliya'' i Egypt.]</ref>}}

På 1700-tallet, i likhet med mesteparten av Anatolia, var byens faktiske hersker en [[Dere Bey]]. Familien Tekke Oglu med hjemsted ved Perga, fortsatte, selv om de ble redusert til underkastelse i 1812 av Mahmud II, å være en rivaliserende makt til den osmanske guvernøren helt opp til nåværende generasjon, og overlevde fallet til Anatolias øvrige store Bey'er med mange år. Arkivene til det engelske selskapet [[Levant Company]], som hadde et viktig kontor her fram til 1825, inneholder besynderlig informasjon om de lokale Dere Bey'er. Befolkningen i Antalya var i 1911 rundt 25&nbsp;000, og omfattet mange kristne og jøder, som i likhet med i middelalderen bodde i separate kvarter, med de førstnevnte rundt den muromkransede minaen, eller havna. Havna ble kun betjent av de kystgående dampbåtene til de lokale selskapene. Antalya (som da het Adalia) var på den tid et svært pittoresk, men dårlig bygd og tilbakeliggende sted. Det viktigste å se på her var bymuren, hvor det på utsiden gikk en god og ren promenade som har overlevd til denne dag. Kontorene til styresmaktene og husene til overklassen var alle på utsiden av muren.<ref>Wikisource: [http://en.wikisource.org/wiki/EB1911:Adalia EB1911] {{Wayback|url=http://en.wikisource.org/wiki/EB1911:Adalia |date=20070311070129 }}</ref>

Italienernes korte okkupasjon av området fikk en brå slutt etter [[første verdenskrig]] var over, i og med dannelsen av [[Tyrkia|den tyrkiske republikk]] i 1923. Området er nå en provins i republikken Tyrkia.

En betydningsfull historisk person som besøkte Antalya var [[apostelen Paulus]], som beskrevet i [[Apostlenes gjerninger]] 14:25-26,<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/sYAzDFmsFLXrKZ6jANIWbCGQbrbkwhPFvJ8OJNj/aWj Apostlenes gjerninger 14:25-26]</ref>
hvor Antalya refereres til som Attalia. [[Apostelen Paulus|Paulus]] og [[Barnabas]] dro til Antalya og seilte derfra til [[Antakya|Antiokia]] etter å ha preket i regionene [[Pisidia]] og [[Pamfylia]].

{{wide image|Antalya Gulf panaromic.jpg|1200px|Utsikt fra Antalya vestover mot [[Kemer]] og [[Taurus-fjellene]].}}
{{Clear|left}}