Redigerer Annibale Bugnini (avsnitt)

===Prest===
Annibale Bugnini ble presteviet den 26. juli 1936 av erkebiskop [[Alcide Giuseppe Marina]] C.M., [[apostolisk delegat]] til Persia. Fra 1946 var han en redaktør for det liturgiske tidsskrift ''[[Ephemerides liturgicae]]''  og var fra 1948 til 1960 sekretær for den kommisjon som pave [[Pius XII]] hadde nedsatt for en generalreform av kirkens liturgi. 

I 1957 ble han professor for [[liturgi]] ved [[Lateranuniversitetet]] og fra 1959 til 1962 var han sekretær for den liturgiske forberedelseskommisjon forut for [[Annet vatikankonsil]]. Bugnini ble i 1964 sekretær for det råd som pave [[Paul VI]] nedsatte for liturgien (presidenter: Først kardinal [[Giacomo Lercaro]], fra 1968 [[Benno Gut]]). Fra 1969 til 1975 var han sekretær og drivende kraft (Kardinalprefekt Gut døde i 1970, og etterfølgeren [[Arturo Tabera]] var i embede bare fra 1971 til 1973) i [[Kongregasjonen for Gudstjenesten]], helt til den under [[kardinal]] [[James Robert Knox]] ble forent med [[kongregasjonen for sakramentene]]. Det var Consilium og denne etterfølgerorganisasjonen på kongregasjonsnivå som gjennomførte den litugireform som fulgte Annet vatikankonsil. 

Bugnini fikk også motstandere, men nøt pavens gunst helt til reformene var på plass i 1975. Hans heftigste motstandere fant man innenfor tradisjonalistiske katolske kretser, som hevdet at han var en [[frimurer]] og at han hadde som mål å «ødelegge Kirken».Disse påstandene var så kraftige at Vatikanet fant å måtte dementere dem i sin avis ''[[L'Osservatore Romano]]'' (10. oktober 1976).{{tr}}