Redigerer Anne Brandfjeld (avsnitt)

== Klok kone ==
Anne var liten av vekst, jordnær og avbalansert, og ble kjent for sin store evne til å roe ned pasienter. Hun var selv sikker på at hun var synsk, og mange av spådommene hennes skal ha slått til. I tillegg til å sitte med mye nedarvet visdom fra eldre ''kloke folk'', leste hun seg også til elementær skolemedisin, og kombinerte denne kunnskapen med sin lange erfaring og et sunt folkevett.

Anne kjente til [[Trolldom#Magi|trolldomsformler]], og etterlot seg en bok med medisinske råd som skal være eid av danske slektninger. Hun var særlig kjent for å drive [[støping]] og signing, og «leste» gjerne over pasientene hun behandlet. Hun kjente godt til legende urter, og kunne bruke [[kongslys]], [[høymo]] eller [[briskelåg]]. Hun skal også ved et tilfelle ha brukt [[solblom]] (''Arnica''). Anne var spesialist på [[engelsk syke]] og ulike typer [[eksem]].<ref name="nettavisen">[http://www.nettavisen.no/dittoslo/barndomsminner-om-kloke-koner/3422993719.html Barndomsminner om kloke koner] Nettavisen</ref> Én gang behandlet hun en mann som alle trodde var død. Hjertet hadde stoppet å slå, men det lyktes likevel Anne å få liv i ham igjen.

Anne Brandfjeld skal ha uttalt:<blockquote>«Jeg har aldri anvendt farlige medisiner, medisiner som kunne gjøre skade. Ingen kan bebreide meg noe i så måte. Hvor dyktige og innsiktsfulle våre norske leger enn er, så har de likevel kommet i skade for å anvende altfor sterke medisiner der hvor et gammelt, godt husråd kunne gjøre samme nytten. Mange utenlandske legeplanter passer ikke for vårt land og våre syke. Så viselig har forsynet innrettet alt at sykdommer som forekommer her i landet, kan helbredes med nettopp de urter som vokser på stedet.»{{Trenger referanse}}</blockquote>Før hun døde lærte hun opp – slik skikken var – en yngre kvinne i den legetradisjonen hun sto for.<ref name="nettavisen" /> Denne kvinnen ble regnet som en av Kristianias «fem kloke» i [[1906]].{{Trenger referanse}} Denne kvinnen lærte i sin tur opp datteren sin, som holdt tradisjonen etter Anne Brandfjeld i live til hun døde i [[1955]].{{Trenger referanse}}