Redigerer Anne-Cath. Vestly (avsnitt)

== Hovedpersonene, fra Ole Aleksander til Ellen Andrea ==
[[Fil:Lambertseter fotball og blokker.jpg|mini|[[Lambertseter]] ble i 1951 Oslos første [[drabantby]]. Vestly var en av de første som skrev om barns liv i byen og drabantbyen.{{Byline|Kjetil Ree}}]]
[[Fil:Expecting mother.jpg|mini|Da Vestly i ''[[Ole Aleksander Filibom-bom-bom|Ole Aleksander på farten]]'' (1954) fortalte om hvordan barn blir til, ble hun møtt med både sinne og sjenanse, men også med takknemlighet.<ref name="EP09" />{{Byline|illustrasjonsfoto}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-F0402-0045-001, Berlin, Karl-Marx-Allee, Straßenszene.jpg|mini|I 1960-årene var det mange menn som ikke ville bli sett med en barnevogn. Vestly utfordret kjønnsrollene med sine bøker om ''[[Aurora i blokk Z]]'' og hennes familie. {{Byline|U. Kohls, 1967. Illustrasjonsfoto}}]]

Vestlys debut i 1953 med ''[[Ole Aleksander Filibom-bom-bom]]'' oppfattes som en nyorientering i norsk barnelitteratur; «Med Ole Aleksander fikk bybarna en litterær figur å identifisere seg med, bylivets fenomener ble gjort til utgangspunkt for småbarnbokas virkelighetsorientering.»<ref name="BRV" /> Barnets lekne fantasi i møtet med byens lyder og fenomen kan sees som en slags magisk realisme.<ref name="OA99" /> Ole Aleksander bor i begynnelsen i en bygård, men flytter siden til den fiktive drabantbyen ''Tirilltoppen'', hvor de fleste av Vestlys personer etter hvert samler seg. Historien om Ole Aleksanders lillesøster i den andre av bøkene, ''Ole Aleksander på farten'' (1954), skapte lytterstorm og offentlig debatt.<ref name="ET04" /> Vestly ble beskyldt for å «drive utidig seksualopplysning for de minste.»<ref name="KBV90" /> 

Vestly hadde i utgangspunktet selv ingen planer om å overføre barnetimefortellingene til bøker og ble glad og overrasket over at [[Tiden Forlag]] ønsket å utgi fortellingene som bok.<ref name="BRV" /> 

Mens fortellingene om Ole Aleksander foregår i en realistisk kjernefamilie, er den neste serien – om [[Mormor og de åtte ungene]] – med sine tre generasjoner en «ny familiefiksjon som tøyer rammene for realisme»<ref name="BRV" />. På samme måte som Ole Aleksander-bøkene åpner historien med trangboddhet inne i byen, og med flytting til «Huset i skogen», riktignok i nærheten av Tirilltoppen. Fra og med den andre av bøkene blir Mormor hovedperson i fortellingene,<ref name="KBV90" /> og Mormor utvikler seg etter hvert til en idébærer og nøkkelperson i hele forfatterskapet.<ref name="BRV" /> På samme måte som med [[Teskjekjerringa]] – som utkom samtidig med Mormor-bøkene – er Mormors holdning «barnets uforferdede blikk og innlevelse i kombinasjon med alderens tålmodighet og storsinn».<ref name="BRV" /> Mormor representerer også en syntese mellom et landlig og et urbant miljø,<ref name="BRV" /> og «er en illustrasjon til velprøvde leveregler og idealer som innflytterne bringer med til den store byen.»<ref name="SH" />

I de to neste seriene, om [[Lillebror og Knerten]] (1962–1974) og Aurora, blir kjønnsroller og samfunnsbilde tydeligere problematisert. Bøkene om Lillebror er «mer preget av sosial realisme og mer problemorientert enn tidligere serier.»<ref name="BRV" /><ref name="SH" /> Familien til Lillebror har flyttet til nytt hus på Gampetreff. I tillegg til moren og den pendlende/handelsreisende faren består familien av storebroren Philip. Den nye huset er dyrt, og mor må ta jobb på butikken. Lillebror overlates mye til seg selv, og blir «nøkkelbarn»<ref name="SH" />. Ved siden av samfunnsskildringen utvikles forholdet mellom Lillebror og hans «lissomkamerat» trefiguren Knerten, som er formet av ei fururot. I dialogene mellom Lillebror og Knerten får Vestly skapt et større litterært rom for barneskildringene.<ref name="BRV" />

Bøkene om [[Aurora i blokk Z|Aurora]] (1966–1972) har sin første bakgrunn i et radioprogram Vestly hørte, hvor 3–4 voksne, «høyt ansette» menn forklarte hvor utenkelige det var for dem å trille ei barnevogn.<ref name="EP09" /><ref name="ACV00" /> Familiemønsteret i Aurora-bøkene ble vurdert som svært moderne i sin samtid, med en utearbeidende mor og en hjemmeværende far. I tillegg til å være lønnsmottaker og utdannet jurist, er moren Marie også den praktiske og teknisk anlagte i familien. Faren Edvard steller barna, og arbeider med en doktoravhandling samtidig med husarbeidet. I serien om Aurora kommer også ''reisen'' inn som et tydeligere tema i bøkene: en bok foregår i Nederland, mens to av bøkene er lagt til «Fabelvik» ([[Kabelvåg]]) i Nordland.

De sju bøkene (1975–1981) om [[Guro (bok)|Guro]] og alenemoren Erle som finner en ny jobb og familie på Tirilltoppen, representerer enda et nytt «uttrykk for familie- og likestillingspolitikken som svarer til den aktuelle samfunnsutviklingen».<ref name="BRV" /> Rollebytte-temaet fra Aurorabøkene gjentas når Erle utdanner seg til vaktmester. I Guro-bøkene er også fiolinen og klassisk musikk et viktig tema. I den neste serien, om [[Kaos og Bjørnar]] (fem bøker, 1982–87), er både funksjonshemming og verdensfreden tema.<ref name="ACV00" /> Hovedpersonen Kaos (egentlig Karl Oskar) har Eva som dagmamma; og Eva er moren til Bjørnar som har [[ryggmargsbrokk]] og derfor sitter i rullestol. I bøkene viser Vestly «hvordan fantasi og ønske om fellesskap lar barn med ulike forutsetninger selv legge leken til rette for likeverdig deltagelse.»<ref name="KBV90" /> 

Kaos og Bjørnar er medlemmer av «Den hemmelige klubben på Tirilltoppen», sammen med Aurora, Guro, Sokrates, Morten (minstemann), Lars og Ellen Andrea. Denne gruppen av barn, som alle er kjent fra tidligere bøker, danner også utgangspunktet for Vestlys siste bokserie, hvor [[Ellen Andrea]] (Den nyfødte «Forundringspakken» som introduseres i ''Knerten og forundringspakken'' 1973) og Mormor er hovedpersoner sammen. Ellen Andrea er 12–14 år gammel i bøkene. Utviklingen av Mormor som forfatterens alter ego<ref name="BRV" /> trekkes videre her, og [[Nigeria]]-reisen i ''Mormor og én til hos Rosa'' (1996) har bakgrunn i Vestlys egen reise til landet i 1994. Mormors vennskap med Rosa oppsto i ''Mormor og de åtte ungene på sykkeltur i Danmark'' (1986).<ref name="OA99" /> Internasjonal solidaritet og møter med innvandrere er et tema i denne siste serien hennes.<ref name="SNL" />