Redigerer Anker Jørgensen (avsnitt)

=== Bakgrunn ===
Anker Jørgensen ble født i et falleferdig [[kolonihage]]hus ved Irlandsvej på [[Amager]] i [[København]] som sønn av [[kusk]]en Johannes Albert Jørgensen og hans kone, [[renholder]] Karen Marie Jørgensen.<ref>[https://stiften.dk/debat/fra-vajsenhusbarn-til-statsminister Louis Bülow: «Fra vajsenhusbarn til statsminister»,] ''[[Århus Stiftstidende]]'' 13. juli 2013</ref> Året etter flyttet Karen Marie som enke inn i en liten leilighet i Amagergade 4B i [[Christianshavn]] med gutten. Huset ble senere kjent som «Rottehullet» i [[TV-serie]]n ''[[Huset på Christianshavn]]'', og i forbindelse med 100-årsdagen for Anker Jørgensens fødsel i 2022, ble en minneplakett hengt opp på fasaden.<ref>[https://fagligsenior.dk/2022/07/13/anker-hyldes-med-mindeplade-ved-rottehullet/ «Anker hylles med minneplate ved Rottehullet»]</ref> 

I de nærmeste årene døde også moren og lillebroren av [[tuberkulose]].<ref>[https://stiften.dk/debat/fra-vajsenhusbarn-til-statsminister Louis Bülow: «Fra vajsenhusbarn til statsminister», ''Århus Stiftstidende'' 13. juli 2013]</ref> Som femåring var Anker Jørgensen foreldreløs, men hans fars storesøster, [[tobakk]]sarbeidersken Karla Jacobsen (1890-1975)<ref>[https://danskefilm.dk/skuespiller.php?id=21395 «Karla Marie Sofie Jacobsen», ''Danske film]</ref> spurte guttens morfar, en bonde fra traktene ved [[Roskilde]], hva det skulle bli av barnet. Han svarte at det kommunen fikk ta seg av. Karla og mannen hennes tok da Jørgensen til seg i den vesle leiligheten i Bådsmandsstræde 10a, der fire leiligheter delte [[utedo]] og en rusten kjøkkenvask på gangen.  Han sov på sofaen i stuen, der gatelykten slapp inn nok lys til at han kunne lese om heltene sine, så som [[Tarzan]] og fotballspilleren [[Pauli Jørgensen]]. Skolegangen fikk han på [[Det Kongelige Vajsenhus|Vajsenhusets]] skole for foreldreløse barn. 1930-tallet ble harde år med mye [[arbeidsledighet]], der Karlas ur eller søndagsklærne tok veien til [[pantelåner]]en i [[Amagerbrogade (København)|Amagerbrogade]] før de kunne innløses igjen. Jørgensen samlet gamle aviser og flasker og solgte dem til bruktbutikken. På hjemveien kjøpte han «''for fem øre [[leverpostei]] og litt avskjær fra påleggsmaskinen''». Etter eksamen ble han bud i en grønnsakhandel på Øresundsvej og siden læregutt på en låsfabrikk, 48 timer i uken for kr 15. Når han var arbeidsledig, tok han kveldskurs og satt på [[bibliotek]]et og leste. Særlig opptatt var han av Hartvig Frisch's ''Europas kulturhistorie''<ref>[https://www.nb.no/items/cfe1a5b58e2683d5058dd28bb96e48a1 Hartvig Frisch' kulturhistorie]</ref> og [[Georg Brandes]]' og [[Hans Kirk]]s forfatterskap. I militæret var han [[husar]] i [[Næstved]], og under [[andre verdenskrig]] ble han leder for en motstandsgruppe som tok imot våpen og [[sprengstoff]] kastet ned fra engelske fly.<ref>[https://stiften.dk/debat/fra-vajsenhusbarn-til-statsminister Louis Bülow: «Fra vajsenhusbarn til statsminister», ''Århus Stiftstidende'' 13. juli 2013]</ref> 
  
I 1948 ble han gift med Ingrid «Ingse» Kvist Pedersen (1922-97). Sammen fikk de fire barn: Kirsten, Peter, Mette og Lars. Som nygifte måtte paret fremdeles bo hos fasteren hans. Anker Jørgensen stod en hel natt i kø utenfor boligbyggelaget AKB ved Hovedbanegården - der Ingrid kom bortom med [[kaffe]] og [[loff]] - så de kunne få sin egen leilighet. Heldigvis klarte Jørgensen seg med 3-4 timers søvn. Også som politiker stod han opp i sekstiden og hadde lest 15 sider [[skjønnlitteratur]] og alle avisene før han stilte i departementet som den første. I 1960 fikk familien en femroms leilighet på hjørnet av Borgbjergsvej og Sydhavnsgade<ref>[http://www.enghave-kanal.dk/historie/anker.html] «Anker og [[Sydhavnen]]»</ref> i [[Sydhavnen]]. I 1997 døde Ingrid og etterlot et stort savn. I 2008 klarte ikke Jørgensen trappene lenger, og flyttet fra Sydhavnen til en tilrettelagt, mindre leilighet.<ref>[https://www.bt.dk/nyheder/i-anker-joergensens-fodspor-fra-lejligheden-paa-borgbjergsvej-til-stamcafeen-og Karina Svensgaard: «I Anker Jørgensens fotspor», 3. april 2016]</ref>