Redigerer Anke (avsnitt)

== Anke i sivile saker ==
En dom eller kjennelse kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen eller den saksbehandling som ligger til grunn for avgjørelsen.<ref name="tvl-29-3">[https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§29-3 Tvisteloven § 29-3]</ref>

===Ankefrist===
Fristen for å anke i sivile saker er normalt én måned. Fristen regnes fra den dag avgjørelsen er forkynt for parten eller hans prosessfullmektig (advokat). 

===Anke, motanke og avledet anke===
Den som anker en avgjørelse kalles ''ankende part'', mens motparten blir betegnet ''ankemotpart''. Det er ingenting i veien for at begge parter anker og tidligere brukte man gjerne betegnelsen ''motanke'' om den siste anken, men dette uttrykket brukes ikke i tvisteloven. Hvis den ene part anker, får den annen part også anledning til å anke selv om han ellers ikke har ankerett (f.eks. fordi ankefristen er utløpt). Begrunnelsen er at når ankeinstansen først skal behandle saken på nytt, bør begge parter få prøvet de innvendinger de har mot den første avgjørelse. En slik anke kalles [[avledet anke]] og den faller bort hvis den første anken (hovedanken) bortfaller. 

===Anke over sivil dom===
====Ankeerklæringen====
Formålet med en ankeerklæring er å gi partene og retten et forsvarlig grunnlag for å behandle saken. Det skal særlig påpekes hva man er uenig i og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse, og hvilke bevis som skal føres. Tvisteloven § 29-9 gjengir en detaljert liste for hva en ankeerklæring skal angi: 
a)	ankedomstolen,
b)	navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger,
c)	den avgjørelse som ankes,
d)	om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare bestemte deler av den,
e)	det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultat den ankende part krever,
f)	de feil som gjøres gjeldende ved den avgjørelse som ankes,
g)	den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil,
h)	de bevis som vil bli ført,
i)	grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det kan være tvil om dette, og
j)	den ankende parts syn på den videre behandling av anken.

====Ankesiling (samtykke/nekting av anke til lagmannsretten)====
Partene har ikke noe ubetinget krav om å få prøvd saken sin i lagmannsretten. 

Anke over dom i en sak om formuesverdier kan ikke fremmes uten lagmannsrettens ''samtykke'' hvis ankegjenstandens verdi er mindre enn kr 250.000. Ved vurderingen av om samtykke skal gis, skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, de behov partene har for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelse som er anket, eller ved behandlingen av saken.<ref name="tvl-29-13">[https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§29-13 Tvisteloven § 29-13]</ref> En beslutning om slikt samtykke behøver bare begrunnes når særlige grunner tilsier det.

I andre saker kan anke over dom ''nektes fremmet'' når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. En nektelse kan begrenses til enkelte krav eller ankegrunner.<ref name="tvl-29-13"/> En beslutning om å nekte en anke må begrunnes og være enstemmig av tre lagdommere.

====Ankesiling (samtykke/nekting av anke til Høyesterett)====
Reglene om anke til Høyesterett er omtrent de samme som reglene om anke til lagmannsretten. Anke over dommer kan ikke fremmes uten samtykke fra [[Høyesteretts ankeutvalg]]. Samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett.<ref>[https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§30-4 Tvisteloven § 30-4]</ref>

===Anke over sivile kjennelser og beslutninger===
Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres som den klare hovedregel ved skriftlig behandling. Det gjennomføres kun muntlige forhandlinger i slike anker når hensynet til forsvarlig og rettferdig rettergang tilsier det, og kan begrenses til særlige spørsmål.