Redigerer Anjou (avsnitt)

=== Gallere, romere og frankere ===
Stedets politiske opprinnelse kan trekkes tilbake til [[antikken]]s [[gallere|galliske]] samfunn ''Andes'' som ble etter [[Julius Cæsar]]s erobring organisert som det romerske ''civitas'' Andecavi. Dette ble bevart i ettertid som et administrativ distrikt under [[frankerne]] med navnene pagus, deretter ''comitatus'' av Anjou. Dette grevskap, størrelsen synes ha vært tilsvarende med bispedømmet Angers, besto av mesteparten av dagens departement Maine-et-Loire, men omfavnet mer nordover, [[Craon]], [[Candé]], [[Bazouges]] (Château-Gontier), [[Le Lude]], og til øst [[Château-la-Vallière]] og [[Bourgueil]], mens det til sør ikke inkluderte dagens by [[Montreuil-Bellay]], heller ikke [[Vihiers]], [[Cholet]], [[Beaupréau]], og heller ikke distriktene vest for [[Ironne]] og [[Thouet]] på vestsiden av [[Loire]] som dannet territoriet [[Mauges]]. Det grenset mot nord til grevskapet [[Maine, Frankrike|Maine]], til øst for det til [[Touraine]], og til sør for det til [[Poitiers]] og ved [[Mauges]], og vest ved grevskapet [[Nantes]].

Fra begynnelsen til regimet til kong [[Karl II av Det tysk-romerske rike|Karl den skallete]] ble Anjous helhet alvorlig truet av en trussel fra to kanter, fra [[Bretagne]] og fra [[Normandie]]. Lambert, en tidligere greve av Nantes, hadde, etter å ha herjet Anjou sammen med [[Nominoé, hertug av Bretagne]], ved slutten av året [[851]] med hell okkupert hele den vestlige delen så mye som til [[Mayenne]]. Fyrstedømme som han dannet for seg selv ble ved hans død erobret av [[Erispoé, hertug av Bretagne]]. Fra denne ble det overlevert til hans etterfølgere og forble således inntil begynnelsen av [[900-tallet]].

Hele denne tiden hadde norboere drevet med plyndring av landet og det var behov for en modig mann til å forsvare det, og endelig i [[861]] ga [[Karl den skallete]] tilliten til [[Robert den sterke]], men denne møtte døden i [[866]] i et slag mot nordboere ved [[Brissarthe]]. [[Hugues abbeden]] etterfulgte ham i grevskapet Anjou som i de fleste andre plikter, og da han døde samme år ble det videreført til [[Odo av Frankrike|Odo]], den eldste sønnen til Robert den sterke, men da han overtok den franske trone i [[888]] ble tittelen og pliktene antagelig gitt videre til dennes bror Robert. Det var uansett i de siste årene av 800-tallet at i Anjou, som andre steder, ble makten delegert til en vicomte [[Fulko I av Anjou|Fulko den røde]] (nevnt som vicomte etter [[898]]), sønn av en viss Ingelgerius.