Redigerer Andronikos I Komnenos (avsnitt)

== Tiden i eksil ==
I 1153 deltok han i en konspirasjon mot keiseren. Dette ble avslørt, og Andronikos ble fengslet. Etter gjentatte forsøk klarte han å flykte i 1165. Han dro til [[Kiev]] hvor hans fetter, prins [[Jaroslav Osmomysl]] i fyrstedømmet [[Kongedømmet Galicia og Lodomeria|Halych]] residerte. Mens han var under Jaroslavs beskyttelse allierte han seg med keiser Manuel I og med galiciske hærstyrker (fra Halych) sluttet han seg til invasjonen i [[Ungarn]] og bisto ved beleiringen av [[Zemun]] (ved nåværende [[Beograd]]). Invasjonen var vellykket, og Andronikos kunne dra tilbake til Konstantinopel sammen med Manuel I i 1168. Et år senere nektet Andronikos å sverge troskap til kong [[Béla III av Ungarn]], som Manuel ønsket skulle bli hans etterfølger. Andronikos måtte dra fra Konstantinopel, men fikk styre provinsen [[Kilikia]]<ref name="Encyclopædia Britannica 1911"/>.

Andronikos var stadig i konflikt med keiseren, og måtte igjen flykte, denne gang til prins [[Raymond av Poitiers]] i [[Fyrstedømmet Antiokia]]. Her bortførte han og forførte datteren til prinsen, Philippa av Antiokia, som også var søster til Manuel I’s kone [[Maria av Antiokia]]. Keiseren ble svært provosert av dette og Andronikos måtte flykte videre, denne gang til kong [[Amalric I av Jerusalem]]. I [[Jerusalem]] traff han [[Theodora Komnena]], enke etter den forrige kongen, [[Baldwin III av Jerusalem]], som også var Manuel I’s niese. Selv om Andronikos nå var blitt 56 år, hadde han fortsatt sin sjarm og Theodora ble hans neste offer. For å unngå hevn fra Manuel I flyktet de nå til [[Nūr ad-Dīn]], sultanen i [[Damaskus]], og deretter videre gjennom [[Kaukasus]] og [[Anatolia]] til de kom til kong [[George III av Georgia]]. Andronikos’ første kone, som man ikke kjenner navnet til, hadde sannsynligvis vært George III’s søster.

Andronikos fikk store eiendommer i [[Kakheti]] øst i [[Georgia]]. I 1173 eller 1174 fulgte han med den georgiske hæren på et felttog langs kysten av [[Kaspihavet]] til [[Shirvan]] hvor de gjenerobret en befestning fra inntrengere fra [[Derbent]] (i nåværende [[Dagestan]]). Shirvan ble på dette tidspunkt styrt av [[Sjah|shirvansjah]] [[Akhsitan I]] som var Andronikos’ fetter<ref>Minorski, s. 557-558</ref>. Andronikos og Theodora bosatte seg i forfedrenes land ved Komnenoi i Oinaion ([[Ünye]]). Mens Andronikos var på et felttog mot [[Trabzon|Trabezund]] ble hans gods inntatt av guvernøren som tok Theodora og parets to barn til fange og sendte dem til Konstantiopel. For å få dem frigitt måtte Andronikos dra dit selv og bli framstilt for keiseren i lenker og bønnfalle om benådning. Det fikk han, og han fikk med familien hjem til Oinaion<ref name="Encyclopædia Britannica 1911"/>.