Redigerer Andreas Munch (avsnitt)

== Redaktør til kamp mot jødeparagrafen ==
Tilbake i Norge kom han i kontakt med avisen ''[[Den Constitutionelle]]'' - på folkemunne ''Nella'', hvor han først skrev teaterkritikk, og siden kom med i redaksjonen. Med Andreas Munch i [[redaktør]]stolen kom ''Den Constitutionelle'' til å bli det mest radikale talerøret i kampen mot utestengelsen av jøder fra Norge. Munch var den første som offentlig tok avstand fra «[[jødeparagrafen]]» med diktet ''Jøderne'' fra 1836:
:''Du lukker dine Havne til
:''naar Jøden Fristed søge vil.
:''Du støder fornem bort et Folk -
:''er det at være Friheds Tolk?<ref>[https://w2.uib.no//filearchive/bokens_folk_utstillingskatalog.pdf Torgeir Skogen: Utstillingskatalog ''Bokens folk'', Bergen 2012]</ref>

I 1839 engasjerte ''Nella'' seg da en jøde fra [[Altona]] ble nektet å gå i land i Christiania. I september 1844 gikk to [[jøder]], Philipson og Lopez, inn i Lütkens [[biljard]]salong, et tiår etter at [[optiker]]en Henri Leia var blitt arrestert i Christiania for å være jøde, noe som hadde skapt overskrifter langt utenfor Norges grenser. Likevel var det jevnlig en og annen jøde med ærend til byen innlosjert på madame Grues lille [[pensjonat]] på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], der hun frem til sin død i 1848 var kjent for å ta imot reisende «uden hensyn til Navn, Stand eller Nation»<ref>Andreas Snildal: «De ere Jøder», ''[[Morgenbladet]]'' nr 18/2019</ref> - og for [[maskeball]],<ref>http://oslohistorie.no/2018/10/04/madame-grues-danseball/</ref> behørig omtalt i ''Nella''.<ref>[https://www.nb.no/items/0638da95c0e3c8e24a5f6ef0b85ab14f?page=1&searchText=bal%20en%20masque ''Den Constitutionelle'' om madame Grues danseball, 23. januar 1838]</ref>

Det fremkom beskyldninger om falskspill under et parti «pung ut», og [[harpe]]spillersken madame Petersen, som stod for aftenens underholdning, pekte på dem og utbrøt: «De ere Jøder!» Politi ble tilkalt, jødene arrestert, men beskyldningen om falskspill frafalt, og Lopez snart løslatt som [[sefardisk]] jøde (jfr en unntaksbestemmelse fra 1750 for portugiserjøder). Philipson ble derimot idømt 30 dagers [[fengsel]] fordi han ikke kunne betale boten på 800 [[spesidaler]] (prisen for en middelstor gård). [[Henrik Wergeland]] som ellers ledet kampen mot jødeparagrafen, ergret seg i brev over de to «fordømte Jøder», som han håpet ville få seg en smekk av sine trosfeller i [[Gøteborg]] når de kom dit. Wergeland roste nabolandenes [[assimilering|assimilerte]] jøder, men mislikte de nordtyske «sjakrer»-jødene som fartet rundt og falbød varer. Likeledes forsvarte hans talerør ''[[Morgenbladet]]'' arrestasjonen med at «det Onde, som disse Mosaiter nu have brakt over sig, er ikke andet eller mere, end hvad de ved sine egne frivillige Handlinger have forskyldt» - mens ''Den Constitutionelle'' kritiserte arrestasjonen som eksempel på «det barbariske, det [[Marokko|marokkanske]], det utaalelige i vore Jødebestemmelser».<ref>Andreas Snildal: «De ere Jøder», ''Morgenbladet'' nr 18/2019</ref>

Munch skrev som oppfølging et [[satire|satirisk]] [[skuespill]], ''Jøden'', som ikke ble satt opp, og først ble utgitt i 2012. Arrestasjonen av Philipson og Lopez avslørte [[dobbeltmoral]]en hos jødeparagrafens fremste motstandere som nok ønsket jødene velkommen - såfremt de la bort det jødiske.<ref>Andreas Snildal: «De ere Jøder», ''Morgenbladet'' nr 18/2019</ref>