Redigerer Andre punerkrig (avsnitt)

==Krigen i Italia==
[[Fil:Hannibal route of invasion.gif|thumb|300px|right|Hannibals invasjonsrute.]]
Hannibal forventet at en armé ledet av en [[romersk konsul|konsul]] ville marsjere frem langs kysten mot Hispania og tok derfor en armé sammensatt av 40&nbsp;000 nordafrikanere og iberere over det [[sørlige Frankrike]] via en rute inne i landet og krysset [[Alpene]] i løpet av vinteren. Hans invasjon av ''Italia'' kom som en overraskelse på romerne fordi han ikke hadde bygget noen flåte, og det var antatt at hæren hans ikke kunne klare å krysse fjellene. Men den led store tap, inkludert alle unntatt tre av hans 37 [[krigselefant]]er. Den våren han kom inn i det nordlige Italia, da kjent som ''[[Gallia Cisalpina]]'', «Gallia på denne siden av Alpene», rådde han fremdeles over stor styrke som talte 26&nbsp;000 mann. Romerne forsøkte å angripe ham mens han fremdeles ikke var klar, men han beseiret dem ved [[slaget ved Ticinus|elven Ticinus]] i en trefning hvor konsulen [[Publius Cornelius Scipio]] ble alvorlig såret og deretter i [[slaget ved Trebia]] hvor mer enn en tredjedel av de romerske styrkene ble drept. Romerne trakk seg så tilbake og overlot kontrollen over Nord-Italia til Hannibal. Han fikk støtte fra noen få av de [[kelterne|galliske stammene]] og noen av de italiske byene, og mange romerske landeiere brente sine eiendommer for å hindre Hannibals hær fra å plyndre dem. Til tross for denne motstanden klarte Hannibal å øke sin hær til en styrke på 50&nbsp;000 mann.

Året etter valgte romerne [[Gaius Flaminius]] til konsul i håp om at han kunne beseire Hannibal. Flaminius satte opp et bakhold ved [[Arezzo|Arretium]], men Hannibal ble advart om fellen og gikk rundt den romerske arméen og hadde dermed fri bane mot Roma. Flaminius måtte forfølge ham, men de romerske styrkene ble tatt i et bakholdsangrep og knust i [[slaget ved Trasimene]]. Hannibal unnlot, til tross for sine generalers anbefalinger, å legge Roma under beleiring fordi han manglet beleiringsmaskiner og ikke hadde støtte i det sentrale Italia. I stedet fortsatte han mot sør i håp om å sette i gang et opprør blant den [[Magna Graecia|greske]] befolkningen der.

Imens ble veteranen [[Fabius Maximus]] utnevnt til ''[[romersk diktator|diktator]]''. Han bestemte at det ville være best å unngå videre feltslag inntil videre. I stedet forsøkte Fabius å kutte Hannibals forsyninger ved å legge landbruksområder øde og gjennomføre småaksjoner mot fiendens armé. Slike operasjoner blir nå kalt [[Utmattelseskrigføring|fabianstrategi]] etter ham, og gav ham kallenavnet ''Cunctator'' (forsinker). Fabius’ taktikk var svært upopulær i Roma og året etter ble han erstattet av to konsuler som lovet å gjøre slutt på krigen raskt.
[[Fil:Battles_second_punic_war.png|thumb|350px|left|Slagene i den andre punerkrigen.]]
Disse konsulene satte sammen den største romerske arméen noen gang og møtte Hannibal ved [[slaget ved Cannae|Cannae]] i [[216 f.Kr.]] Romerne var kartagenerne tallmessig overlegne. Romerne hadde 70&nbsp;000 mann, noen beretninger sier at de romerske styrkene var mellom 88&nbsp;000 og 100&nbsp;000 mann, men ingen av disse tallene kan verifiseres. Hannibal lot sitt sentrum trekke seg tilbake og brukte sitt overlegne [[kavaleri]] til å gå på rundt av de romerske flankene. Han klarte på denne måten å omringe deres styrker og eliminerte dem fullstendig. Bare 16&nbsp;000 romere overlevde. Dette antallet kan også betviles, siden antallet tropper de åpnet slaget med er ukjent. Roma erklærte nasjonal sørgedag, ifølge beretningene, fordi det ikke var en eneste av Romas innbyggere som ikke var i slekt med eller kjente en person som døde. Romerne ble så desperate at de satte i gang med [[menneskeofring]], den siste nedtegnede menneskeofringen som romerne utførte, ved å drepe noen slaver og gravlegge dem i forumet.

Slaget ved Cannae førte til noe av den støtten Hannibal håpet på. I løpet av de neste tre årene gikk [[Capua]], [[Siracusa|Syrakus]] og [[Tarentum]] over på hans side. [[Filip V av Makedonia|Filip V]] av Makedonia allierte seg også med Hannibal i [[217 f.Kr.]] og startet den [[første makedonske krig]] mot Roma. Filips flåte klarte derimot ikke å stå seg mot Romas, så han var ikke istand til å gi noe direkte hjelp i Italia.

Men Roma hadde begynt å forstå visdommen i Fabius sin uthalelsestaktikk. Fabius Maximus ble gjenvalgt som konsul i [[215 f.Kr.]] og igjen året etter. Roma brukte taktikken til Fabian i resten av krigen i Italia og delte hæren sin i små styrker som ble stasjonert på strategisk viktige steder og unngikk kartagenernes forsøk på å trekke dem inn i feltslag.
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*