Redigerer Anabasis (avsnitt)

== Fortellingen ==
[[Fil:Persian Empire, 490 BC.png|thumb|350px|Reiseruten til [[Kyros den yngre]], [[Xenofon]] og de tituserner.]]
''Anabasis'' handler om de tituseners tog &ndash; felttoget til den greske leiesoldathæren som prins Kyros den yngre hadde samlet for å styrte sin eldre bror, perserkongen [[Artaxerxes II av Persia|Artaxerxes II]]. Selv om den blandede hæren kjempet seg til en taktisk seier ved [[Slaget ved Kunaxa|Kunaxa]] i [[Babylon]] i 401 f.Kr., ble Kyros drept. Det førte til at grekernes innsats ble nytteløse og hele felttoget mislykket for deres del.

Strandet dypt inne i [[Perserriket]] ble den [[sparta]]nske hærføreren [[Klearkhos av Sparta|Klearkhos]] og andre greske senioroffiserer drept eller tatt til fange ved forræderi av persiske [[satrap]]en [[Tissafernes]]. Av de tre gjenværende offiserene ble Xenofon valgt av grekerne som leder, og han kom til å spille en avgjørende rolle i å oppmuntre de 10 000 til marsjere nordover ved krysse øde ørkener og snøfylte fjell for å nå fram til de greske byer ved kysten av Svartehavet. Etterlatt i nordlige [[Mesopotamia]], uten forsyninger eller mat, annet enn hva de kunne skaffe seg ved makt eller diplomati, kjempet de titusener seg nordover gjennom [[Gordiene]] og [[Armenia]], tok raske, improviserte beslutninger om lederskap, taktikk, tørrfor og skjebne, samtidig som perserkongens hær og fiendtlige innfødte sperret deres vei og angrep flankene deres.

Til sist greide denne «marsjerende republikken» å nå fram til kysten av Svartehavet ved [[Trabzon]] (Trebizond) i dagens nordlige Tyrkia. Et sted som da de kunne se fra Thekesfjellet (dagens [[Madur]]) og der rope ut sitt siden så berømte jubelbrøl: ''«thálatta, thálatta»'', «havet, havet!»<ref> Brølet, skrevet på gresk som θαλασσα, θαλασσα, er konvensjonelt gjengitt som «thalassa, thalassa!» på engelsk (og norsk). Thalatta var den [[Attisk gresk|attiske]] uttalen, hvilket erstattet –tt– hvor det skriftlige språket, som i muntlig [[jonisk gresk]] og [[dorisk gresk]] har –ss–.</ref> «Havet» betydde at de til sist var blant greske byer, men det var ikke slutten på deres lange reise, som hadde bestått av en periode hvor de slåss for [[Seuthes II]], konge av en [[Trakia|trakisk]] sammenslutning, og endte med at de lot seg rekrutteres til hæren til den spartanske hærføreren Thimbron.<ref>Xenofon: [https://en.wikisource.org/wiki/Hellenica_(Xenophon) ''Hellenika'']. Oversatt til engelsk av Henry Graham Dakyns, ''Wikisource''.</ref>  
Det greske begrepet anabasis refererte til en ekspedisjon fra kysten og til det indre av et land. Begrepet katabasis refererer til en reise fra det indre av landet og ut til kysten. Mens reisen til Kyros er en ''anabasis'' fra [[Jonia]] på østkysten av [[Anatolia]] ved [[Egeerhavet]] og til det indre av Anatolia og [[Mesopotamia]], handler det meste av Xenofons fortelling, skrevet på beundringsverdig enkel og direkte måte, tilbaketuren som forfatteren selv og de titusener gjorde fra det indre av Babylon og til kysten av Svartehavet. 

[[Sokrates]] nevnes så vidt da Xenofon spør filosofen (som selv hadde vært soldat) til råds om han (i tredje person) burde bli med på felttoget. Den korte episoden demonstrerer respekten som Sokrates hadde for [[oraklet i Delfi]] og at han unnslo seg å selv gi direkte råd: «Sokrates, mistenkte at om han ble en venn Kyros kunne bli en årsak for anklager mot Xenofon fra myndighetene i Athen ettersom det var antatt at Kyros hadde gitt lakedaimonierne (Sparta) nidkjær støtte i deres krig mot athenerne, rådet Xenofon å dra til Delfi og spørre guden om denne reisen.»<ref> [http://branemrys.blogspot.no/2014/10/socrates-in-anabasis.html Socrates in the Anabasis]</ref>