Redigerer Amfipolis (avsnitt)

=== Opprinnelse ===
[[Arkeologi]] har avdekket levninger fra stedet som er datert til rundt 3000 f.Kr. Grunnet stedets strategiske posisjon ble det befestet fra svært tidlig av. På 700- og 600-tallet f.Kr. var stedet Amfipolis behersket av [[Illyrere|illyriske]] stammer.<ref>Boardman, John (1982): [http://books.google.com/books?id=vXljf8JqmkoC&pg=PA655&dq=Vergina+Illyrian&hl=en&ei=oB9PTKfaGMmisQbTvdG_AQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CDYQ6AEwAw#v=onepage&q=Vergina%20Illyrian&f=false ''The Prehistory of the Balkans and the Middle East and the Aegean World, Tenth to Eighth Centuries B.C.'']. Cambridge University Press. ISBN 0-521-22496-9. s. 655.</ref> [[Xerxes I av Persia]] passerte området i løpet av hans invasjon av det greske fastlandet i [[480 f.Kr.]] og begravde levende ni unge menn og ni unge kvinner som et offer for elveguden. I nærheten av Amfipolis beseiret [[Aleksander I av Makedonia]] (en av forfedrene til den senere [[Aleksander den store]]) restene av Xerxes' slagne hær i 479 f.Kr.

Gjennom hele 400-tallet f.Kr. forsøkte [[Athen]] å opprettholde sin kontroll over Trakia. Mens Amfipolis var strategisk viktig for sine ressurser, gull- og sølvgruver i [[Pangaionfjellene]] og store skoger som ga tømmer for å bygge krigsskip. Via Amfipolis gikk også viktige sjøruter som forsynte Athen med korn fra [[Skytia]]. Etter et første mislykket forsøk på å kolonisere i 497 f.Kr. av tyrannen [[Histiaios]] fra den greske bystaten [[Miletos]] ved kysten av [[Anatolia]], grunnla athenerne en første koloni ved Ennea-Hodoi («Ni veier») i 465 f.Kr., men disse første ti tusen kolonister ble massakrert av trakere.<ref>[[Thukydid]]es I, 100, 3</ref> Et andre forsøk skjedde i 437 f.Kr. på det samme sted, da ledet av hærføreren [[Hagnon]], sønn av [[Nikias]].

Den nye bosetningen tok navnet Amfipolis (bokstavelig «rundt byen»)<ref>Et [[amfiteater]] som er formet som en halvkule om en scene, betyr tilsvarende et «rundt teater».</ref> et navn som har vært emne for en del diskusjon om [[leksikografi]]. [[Thukydid]]es hevder at navnet kommer fra det faktum at elven Strymon strømmer «rundt byen» på begge sider;<ref>Thukydides: [http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0200&layout=&loc=4.102.3 ''Peloponneskrigen''] (engelsk oversettelse) via Perseus.de</ref> imidlertid tilbyr et notat i det senere leksikalske verket ''[[Suda]]'' en annen forklaring åpenbart gitt av Marsyas, en sønn av [[Periander av Korint|Periander]]; en stor andel av befolkningen levde «rundt byen». Likevel er en mer sannsynlig forklaring gitt av Julius Pollux (Ioulios Poludeukes), en gresk grammatiker på 100-tallet e.Kr.: navnet indikerer nærheten til et eide eller landtange. ''Etymologicum Genuinum'', et leksikalsk bysantinsk verk fra 800-tallet, har gitt følgende definisjon: en av athenerne eller av trakerne, som en gang ble kalt for «De ni veier», (såkalt) ettersom den er omsirklet og omgitt av elven Strymon. Denne beskrivelsen sammenfaller med byens faktiske sted (se tilstøtende kart), og til beskrivelsen til Thukydides.

Amfipolis deretter den viktigste maktbasen for Athen i Trakia og som en konsekvens et angrepsmål for deres motstandere i [[Sparta]]. Den athenske befolkningen ble i stor grad en minoritet i byen.<ref>Thukydides: [http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0200;query=chapter%3D%23471;layout=;loc=4.105.1, IV.105.1=4.105] {{Wayback|url=http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0200;query=chapter%3D%23471;layout=;loc=4.105.1, |date=20110514152520 }}</ref> En redningsekspedisjon ledet av den athenske ''[[strategos]]'' (og senere historiker) [[Thukydid]]es måtte slå seg til for å sikre [[Eion]] og kunne ikke gjenerobre Amfipolis; en forsømmelse som førte til at Thukydides ble dømt til landflyktighet. En ny athensk styrke under ledelse av [[Kleon]] feilet enda en gang i 422 f.Kr. under et slag hvor både Kleon og [[Brasidas]] mistet sine liv. Brasidas overlevde for øvrig lenge nok til å høre om athenernes nederlag, men ble gravlagt under storstilte prakt i Amfipolis. Fra da av ble han regnet som byens grunnlegger,<ref>Thukydides: [http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0200;query=chapter%3D%23511;layout=;loc=5.10.1 ''Peloponneskrigen''] {{Wayback|url=http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0200;query=chapter%3D%23511;layout=;loc=5.10.1 |date=20110514152520 }}</ref><ref>Koukouli-Chrysanthaki, Ch. (2002): «Excavating Classical Amphipoli» i: Stamatopoulou M., & M., Yeroulanou (red.): ''Excavating Classical Culture'', BAR International Series 1031, s. 57-73</ref><ref>Agelarakis, A. (2002): «Physical anthropological report on the cremated human remains of an individual retrieved from the Amphipolis agora» i: Koukouli-Chrysantkai, Ch.: «Excvating Classical Amphipolis» i: Stamatopoulou M., & M., Yeroulanou (red.): ''Excavating Classical Culture'', BAR International Series 1031, s. 72-73.</ref> og deretter æret årlig med leker og ofringer. Byen selv klarte å holde seg uavhengig fram til kongedømmet til [[Filip II av Makedonia]] til tross for utallige angrep fra Athen, særlig på grunn av regjeringen til [[Kallistratos fra Afidnai]].