Redigerer Amenhotep II (avsnitt)

=== Familie og tidlig liv ===
[[Fil:Foundation tablet. It shows the cartouche of the birth name and epithet "Amenhotep, the god, the Ruler of Thebes". 18th Dynasty. From Kurna, Egypt. The Petrie Museum of Egyptian Archaeology, London.jpg|thumb|left|upright|Fundamenttavle som viser [[kartusj]] av fødenavnet og epitet «Amenhotep, guden, herskeren av Teben». Fra Kurna, Egypt, nå Petrie Museum i London.]]

Amenhoteps far var Thutmose III og hans mor var en underordnet hustru av kongen, Merytre-Hatshepsut. Han var heller ikke sin fars eldste sønn; hans eldre bror Amenemhat var i tillegg født av faraos førstehustru Satiah og således i farens regjeringsår 24 utpekt som arving til tronen og i posisjonen som overvåket [[Amon]]s kyr.<ref name="Cline & O'Connor_415">Cline & O'Connor (2006), s. 415</ref> Mellom faraos regjeringsår 24 og 35 døde imidlertid både dronning  Satiah og prins Amenemhat, noe som fikk Thutmose III til å gifte seg med den ikke-kongelige Merytre-Hatshepsut.<ref name="Cline & O'Connor_415"/> Hun kom til føde Thutmose III en rekke barn, inkludert den framtidige Amenhotep II.

Amenhotep II ble født og vokste opp i [[Memfis (Egypt)|Memfis]] i nord framfor i Egypts tradisjonelle hovedstad [[Teben (Egypt)|Teben]].<ref name="Gardiner_198">Gardiner (1964), s. 198</ref> Mens han var prins fikk han posisjon som overvåker av leveringen av tømmer og trevarer ved havnen Peru-nūfe i Memfis, og ble opphøyd til ''setem'', yppersteprest av [[Nedre Egypt]].<ref name="Gardiner_198"/> Før Amenhotep ble kronet som farao etterlot han seg en rekke inskripsjoner som hyllet hans atletiske dyktighet mens han var leder av hæren. Amenhotep var ikke mindre atletisk enn sin far. Han hevdet var isteand til å skyte en pil gjennom et mål av kobber som var kun en palme tykk og han kunne ro sitt skip raskere og lengre enn to hundre medlemmer fra krigsflåten kunne ro sine.<ref name="Gardiner_198"/> Disse overdrivelsene blir omtalt med overbærenhet av egyptologene.<ref name="Gardiner_198"/>

[[Fil:Amenophis II-E 10896-IMG 0085-gradient.jpg|thumb|upright|Sfinkshodet av en ung Amenhotep II, nå Musee du Louvre, Paris.]]
Amenhotep overtok tronen den første dagen av den fjerde måneden av ''Akhet'', men hans far døde på den trettende dagen av den tredje måneden av ''Peret''.<ref>Manuelian (1987), s. 21</ref> Om en egyptisk kronprins ble utropt som farao, men ikke tok tronen dagen etter sin fars død, kan det bety at han fungerte som medregent under sin fars styre. Et samstyre med Thutmose III og Amenhotep II er da antatt å ha vart i to år og fire måneder.<ref name="Siclen_71">Siclen (2001), s. 71</ref> Da han overtok makten var Amenhotep atten år gammel i henhold til en inskripsjon fra hans store sfinksstele:

:«Nå opptrer hans majestet som konge som en flott ungdom etter at han hadde blitt ’godt utviklet’ og hadde fullført atten år i sin styrke og tapperhet.»<ref>Urk. IV. 1279.8-10</ref>

Etter at Amenhotep ble farao giftet han seg med en kvinne ved navn Tiaa, som egyptologene ikke har funnet informasjon om hennes bakgrunn.<ref>Manuelian (1987), s. 171</ref> Så mange som ti sønner og en datter har blitt tilskrevet til ham, om nødvendigvis ikke fra en og samme hustru. Hans fremste sønn var [[Thutmose IV]] som også etterfulgte ham. Imidlertid er det betydelig bevis på at han hadde mange flere barn. Prinsene Amenhotep, Webensenu, Amenemopet, og Nedjem er bevitnet og Amenemhat, Khaemwaset, og Aakheperure foruten uten også en datter ved navn Iaret er også mulige barn.

''Papyrus B.M. 10056'', som er datert til en gang rundt Amenhoteps tiende regjeringsår, refererer til en konges sønn og setemprest Amenhotep.<ref>Manuelian (1987), s. 174</ref> Denne Amenhotep kan også være bevitnet på en stele fra Amenhotep IIs tempel ved [[Giza nekropolis|Giza]],<ref name="Manuelian_175">Manuelian (1987), s. 175</ref> men stelens navn har blitt såpass ødelagt at en positiv identifikasjon er blitt umulig.<ref name="Manuelian_176">Manuelian (1987), s. 176</ref> Webensenus navn har blitt attestert på en statue av faraos hovedarkitekt Minmose og hans [[kanopiske krukker]] og en gravstatue har blitt funnet i graven til Amenhotep II.<ref name="Manuelian_177">Manuelian (1987), s. 177</ref> En annen stele på Giza, stele C, nedtegnet navnet av en prins Amenemopet, og som ellers ikke er dokumentert.<ref name="Manuelian_176"/> Den samme statuen med navnet Webensenu på seg har også inskripsjonen av navnet til prins Nedjem, som ellers er udokumentert.<ref name="Manuelian_177"/>