Redigerer Alviske språk (avsnitt)

== Historikk ==
De alviske språkene ble oppfunnet av J.R.R. Tolkien som en del av hans fasinasjon for språk. Han har skrevet at han ikke laget språkene til bøkene, men at han laget bøkene for språkene; språkene kom først, og så kom det tilhørende folket og landskapet. Språkene er i bøkene spesielt mye brukt i navn, men det er også noe lyrikk. De har et ekstremt bra derivasjonssystem, som gjør at ord har tilknytning til hverandre på samme måte som i naturlige språk. Man kan kjenne igjen bestanddeler av det sindarinske ordet ''ithil'' ‘måne’ i navnet på boka ''[[Silmarillion]]''; ''sil'' betyr ‘lys’, og [[silmarill]]ene er edelsteiner med et lys som nærmest er hellig for alvene.

Det finnes mange forskjellige utkast til det samme språket, ettersom J.R.R. Tolkien arbeidet med språkene hele sitt voksne liv, men den versjonen som benyttes i [[Ringenes herre]] anses av de fleste for å være den endelige.
J.R.R. Tolkien fant også opp flere språk utover de alviske, slik som dvergenes [[khuzdul]] og menneskenes [[vestrønt]]. Sistnevnte inneholder mange låneord fra alvisk, noe som reflekterer menneskenes tidligere tette bånd til alvene.

De alviske språkene ble etter [[2001]] veldig populære, etter at [[Peter Jackson]]s ''Ringenes herre''-trilogi kom, og gjorde alt Tolkienrelatert meget populært.