Redigerer Alveolarben (avsnitt)

== Sammensetning og utvikling av ben ==
Sammensetningen av ben består av omtrent 20–40% organisk matriks hvorav 85–90% av dette er [[kollagen]] type 1, 50–70% uorganisk matriks som i hovedsak er hydroksylapatitt, 5–10% vann og < 3% lipider.<ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Normal bone anatomy and physiology|publikasjon=Clinical journal of the American Society of Nephrology|doi=10.2215/CJN.04151206|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18988698/|dato=2008-11-15|forfattere=|fornavn=Bart|etternavn=Clarke|via=PubMed|bind=3 Suppl 3|hefte=|sider=S131–139|issn=1555-905X|pmc=3152283|pmid=18988698|besøksdato=|sitat=}}</ref> Cellene som produserer og remodellerer alveolarbenet har opphav fra mesenkymale osteoprogenitorceller og hematopoietiske [[Stamcelle|stamceller]].<ref name=":1" /> <sup> </sup>Osteoprogenitorcellene utvikles til osteoblaster som produserer benmatriks-proteiner, osteocytter som er innleiret i benmatriks, og benforingceller som dekker overflaten til inaktivt ben.<ref name=":4" /> Differensieringen av osteoblaster (osteogenese) involverer et samspill mellom endokrine, parakrine og autokrine faktorer. Vekstfaktorer stimulerer dannelse av ben samt regulerer utviklingen fra pre-osteoblaster, og transkripsjonsfaktorer som RUNX2 og osterix styrer videre differensiering til osteoblaster.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The cell biology of bone metabolism|publikasjon=Journal of Clinical Pathology|doi=10.1136/jcp.2007.048868|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18441154/|dato=2008-04-29|forfattere=|fornavn=H. K.|etternavn=Datta|etternavn2=Ng|fornavn2=W. F.|etternavn3=Walker|fornavn3=J. A.|etternavn4=Tuck|fornavn4=S. P.|etternavn5=Varanasi|fornavn5=S. S.|via=PubMed|serie=5|bind=61|hefte=|sider=577–587|issn=1472-4146|pmid=18441154|besøksdato=|sitat=}}</ref> Pre-osteoblaster har høy aktivitet av [[alkalisk fosfatase]], mens osteoblaster sekrerer osteocalcin, ben-sialoprotein og kollagen type 1.<ref name=":1" /> Slike markører kan anvendes for å vurdere hvilket utviklingsstadium cellene befinner seg i. 

Produksjon av benmatriks (osteoid) foregår i to steg: sekresjon av organisk matriks etterfulgt av mineralisering. Når osteoblasten blir innleiret i matriks blir den til en osteocytt. Osteocytter har dendrittiske prosesser i små kanaler, såkalte canaliculi, mot mineraliseringsfronten, vaskulære områder og benoverflaten. Disse cellene bidrar til å regulere mineralomsetningen og fungerer antagelig som en mekanoreseptor.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The amazing osteocyte|publikasjon=Journal of Bone and Mineral Research|doi=10.1002/jbmr.320|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21254230/|dato=2011-01-22|forfattere=|fornavn=Lynda F.|etternavn=Bonewald|via=PubMed|serie=2|bind=26|hefte=|sider=229–238|issn=1523-4681|pmc=3179345|pmid=21254230|besøksdato=|sitat=}}</ref> Osteoblaster som ikke blir til osteocytter gjennomgår programmert celledød (apoptose), eller "hviler" som benforingceller i områder med inaktivt ben. Osteoklaster er større celler med flere kjerner som resorberer mineralisert benmatriks og bidrar til opprettholdelse av likevekt.<ref name=":1" /> Osteoblaster og osteoklaster kommuniserer via direkte celle-til-celle kontakt, cytokiner og ekstracellulær matriks interaksjoner, der den mest anerkjente trolig er OPG/RANKL/RANK samspillet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Osteoblast-osteoclast interactions|publikasjon=Connective Tissue Research|doi=10.1080/03008207.2017.1290085|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28324674/|dato=2017-03-23|forfattere=|fornavn=Xiao|etternavn=Chen|etternavn2=Wang|fornavn2=Zhongqiu|etternavn3=Duan|fornavn3=Na|etternavn4=Zhu|fornavn4=Guoying|etternavn5=Schwarz|fornavn5=Edward M.|etternavn6=Xie|fornavn6=Chao|via=PubMed|serie=2|bind=59|hefte=|sider=99–107|issn=1607-8438|pmc=5612831|pmid=28324674|besøksdato=|sitat=}}</ref> Dette samspillet er viktig for den kontinuerlige remodeleringen i skjelettet.