Redigerer Alv (avsnitt)

== Germansk mytologi ==
[[Fil:Grimm.jpg|thumb|Jacob Grimm (foran) og broren Wilhelm malt av [[Elisabeth Jerichau Baumann|Elisabeth Maria Anna Jerichau-Baumann]] i 1855.]]
[[Jacob Grimm]] diskuterer vetter og alver komparativt i kapittel 17 av hans verk ''Deutsche Mythologie'' (1835). Han bemerker at i ''[[Den eldre Edda]]'' kobles [[æser|æsir]] og ''álfar'', en forbindelse som gjentas i angelsaksisk ''ês'' og ''ylfe'', noe klart grupperer alvene som guddommelige eller overnaturlig klasse av vesener, stundom forlenget av [[Vaner|vanene]] som en tredje klasse: i et gudedikt, ''Hrafnagaldr'', som [[Sophus Bugge]] mente var fra [[1600-tallet]] og avviste å la det bli inkludert i ''Den eldre Edda''. I diktet blir det hevdet at ''Alföðr orkar, álfar skilja, vanir vita'' – «Allfaderen (= æsene) har makt, alvene har dyktighet og vanene kunnskap».

En merkbar vanskelighet i den eldre norrøne mytologien er skillet mellom alver og dverger. De opptrer som en atskilte raser i de utstrakte listene som den i ''[[Allvismål]]'' (''Alvíssmál''), lister ''Æsir'' (æser), ''álfar'' (alver), ''Vanir'' (vaner), ''goð'' (guder), ''męnn'' (mennesker), ''ginregin'' (kvinneguder)<ref>Kodratoff, Yves: [http://www.nordic-life.org/nmh/feminine.htm ''The Nordic Woman: Feminine magic in the Nordic myths''] {{Wayback|url=http://www.nordic-life.org/nmh/feminine.htm |date=20100414232605 }}</ref>, ''jǫtnar'' (jotner), ''dvergar'' (dverger) og de som er i ''[[Hel (underverdenen)|Hęl]]''. [[Middelhøytysk]] tradisjon skilte også ''elbe'' fra ''getwerc''.

På den andre siden er det et nært slektskap mellom alver og dverger, åpenbart ettersom mange dverger har alvenavn, også det grunnleggende ''Álfr'', «alv», og [[Alberich]], «konge av alvene».<ref>Se også [[Andvare]].</ref> [[Loke]] er i særdeles vanskelig å klassifisere og plassere; han er vanligvis kalt for en [[Æser|ås]], men er egentlig av [[jotne]]bakgrunn, og er uansett også adressert som ''álfr''. Det viser at den førkristne mytologien hadde mindre problemer med overgangsformer, eller sagt på en annen måte; ved å parre og sette sammen ulike vesener fikk man nye og unike vesener med dertil krefter. Grimms konklusjon var at klassifikasjonen «alv» kan bli betraktet å «minske og strekke seg skiftevis». [[Etymologi]]en som forbinder ''*albiz'' med ''albus'', «hvit», tyder på en opprinnelig [[dikotomi]] (todeling) av «hvite» kontra «svarte» ånder, korresponderende til alver kontra dverger, noe som førte til påfølgende forvirring i ettertid. Således er «hvite» alvenes behørige navn ''ljósálfar'', «lysalver», kontrasterende i ''døckálfar'', «mørke alver».

[[Fil:The changeling, John Bauer, 1913.jpg|thumb|«Da hun våknet opp igjen lå hun på mosen i skogen», fra ''Bland Tomtar och Troll'' av den svenske kunstneren [[John Bauer]], 1913.]]
[[Snorre Sturlason]] hevder i ''[[Den yngre Edda]]'' at lysalver bor i [[Alvheim]] (''Álfheim'') mens de mørke alvene bor i [[Underjordiske|underjorden]]. Forvirringen fortsetter fra introduksjonen av tilleggsbegrepet ''svartálfar'', «svartalver», som først synes synonymt med «mørke alver»; Snorre identifiserer dem med dvergene og lar dem bo i [[Svartalvheim]] (''Svartálfaheim''). Dette fikk den systematisk anlagte Grimm til å anta et tredelt forhold av lyse alver, mørke alver og svarte alver, og hvor kun den sistnevnte er identisk med dverger, mens de mørke alvene er en mellomliggende klasse, «ikke så mye liketil svart, som dempet, formørket». I støtte for en slik mellomliggende klasse mellom lysalver eller «egentlige alver» på den ene siden, og svarte alver eller dverger på den andre siden, framførte Grimm beviset med skotske ''brownies'' (''[[nisse]]r'') og andre tradisjoner i folkeminne hvor dverger er kledt i grått eller brunt.