Redigerer Alna (avsnitt)

== Navnet ==
Elvenavnet har endret seg både med hensyn til uttale og skrivemåte. I skriftlige kilder finner vi former som blant andre ''Alne'' og ''Elna''. Flere tradisjonelle stedsnavn i kort avstand til Alnas opprinnelige elveløp bærer forstavelsen ''Aln-''. I [[Groruddalen]] finner vi Søndre og Nordre [[Alna gård]] samt [[Alnabru]]. Stedsnavnet [[Alnafet]] om slettelandet på sørøstre side av Alnas tidligere elveløp under nordskrenten av [[Ekebergåsen]] kommer av [[norrønt språk|norrønt]] ''Alnarfit'', der siste ledd betyr frodig gress-slette. Det finnes i gatenavnet [[Alnafetgata (Oslo)|Alnafetgata]] og [[Alnafetløkka]]. På 1800-tallet ble løkkenavnet misforstått og forvansket til ''Ahnefeltløkken'', idet man antok at løkka hadde navn etter en familie Ahnefelt. I [[1866]] fikk den nåværende Alnafetgata navnet «Ahnefeltgaden», og i [[1874]] ble «Ahnefeltløkken Kirkegård» anlagt, nå kalt ''Gamlebyen gravlund''.

Etymologien vedrørende Alnanavnet er uklar. A-endelsen er ikke [[norrønt språk|norrøn]]. I norrøn tid kan ''Aln'' ha vært navn på vassdraget. ''Aln'' kan forstås i lys av ''[[Albue]]'', dvs. «buktning», med referanse til elvas mange [[meander]]svinger gjennom Alnadalen. Senere har ''a''-endelsen kommet til slik at forma ''Alna'' ble et faktum. En annen teori er at navnet skriver seg fra ''al'', dvs. «vokse», «bli flomdiger».

Forøvrig kan navnet problematiseres ved å trekke fram at Alnas hovedkilde både i skrift og tale ofte er blitt kalt «Alunsjøen». Denne varianten av innsjønavnet  ''Alnsjøen'' må forklares som en kontaminasjon med bakgrunn i forekomstene av mineralet [[alun]] i nærheten av utløpet, eller kanskje heller med [[Alunverket]] som ble anlagt for å utnytte disse forekomstene. Alnsjøens navn kan ikke kan ha sammenheng med mineralet, ettersom det ikke finnes kjente alunforkomster i nærheten. [[Oslo byleksikon]] fastslår at sjøens rette og egentlige navn er «Alnsjøen».

Vest i den nordvendte [[Ekebergskrenten]], like ved Alnas utløp i fjorden, ble det brutt [[alunskifer]] til framstilling av alun allerede i middelalderen. I perioden 1738–1815 ble Ekeberg hardt beskattet for den svarte skiferen som kunne gi det verdifulle og anvendelige alunsaltet. Alunskiferbruddet i Ekebergskrenten regnes i dag som et teknisk og geologisk [[kulturminne]].

Det eldste kjente skriftlige belegg for det alternative navnet ''Loelva'', mye brukt gjennom senere hundreår, finnes i [[Norriges Beskrivelse]] av [[Peder Claussøn Friis]], trykt i [[1613]]. «Loelva» eller «Loen» hevdes å være konstruert av ham for å forklare bynavnet ''Oslo'' («Loens os»). Disse litterære navneformene fikk stor utbredelse både i skrift og tale, og de har gitt opphav til navnet [[Lodalen (Oslo)|Lodalen]] på nedre del av Alnadalen. Men det gamle navnet Alna overlevde på folkemunne høyere oppe i [[Groruddalen]], der avstanden til Oslo var større. Etter at det ble alminnelig kjent at Alna er det egentlige og opprinnelige navnet, fortrenger det nå det konstruerte navnet «Loelva»