Redigerer Alkaios (avsnitt)

== Poesi ==
Alkaios' poetiske verker ble samlet i ti bøker med omfattende kommentarer av de [[alexandria]]nske lærde [[Aristofanes]] fra [[Bysants]] og [[Aristarkhos]] fra [[Samothrake]] en gang på 200-tallet f.Kr., og dog eksisterer hans vers i dag utelukkende i fragmentarisk form, varierende i størrelse fra et enkelt strofe, slik som «vin, vinduet til en mann» (''fragment 333'') til komplette grupper av vers, som de sitert nedenfor. De lærde i [[Alexandria]] tok med Alkaios i sin kanoniske [[ni lyriske poeter|liste på ni]], en lyrisk poet per [[muse]]. Blant disse ble [[Pindar]] framholdt av mange litteraturkritikere i [[antikken]] for å være den fremste av dem,<ref>Quintilian: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Quintilian/Institutio_Oratoria/10A*.html#1.61 10.1.61]; cf. Pseudo-Longinus [http://classicpersuasion.org/pw/longinus/desub011.htm#xxxiii 33.5] {{Wayback|url=http://classicpersuasion.org/pw/longinus/desub011.htm#xxxiii |date=20110806092832 }}</ref> men andre ga Alkaios forrangen.<ref>James Easby-Smith, The Songs of Alcaeus (digitalisert uten paginering)</ref> De ni på den kanoniske listen er tradisjonelt inndelt i to grupper hvor Alkaios, Sapfo og [[Anakreon]] er «monodister» eller solosangere, og med følgende trekk:<ref>Andrew M.Miller (overs.) (1996): ''Greek Lyric: an anthology in translation'', Hackett Publishing Co., Intro. xiii</ref>
* De diktet, komponerte og framførte personlig for venner og kolleger om aktuelle emner.
* De skrev på sin lokale dialekt; Alkaios og Sapfo på [[aiolisk gresk|aiolisk]] [[dialekt]], Anakreon på [[jonisk gresk|jonisk]].
* De foretrakk ganske korte, metrisk enkle vers eller ''strophes'' som de gjenbrukte i mange dikt, derav «alkaisk» og «sapfiske» vers, oppkalt etter de to som perfeksjonerte verseformen eller muligens oppfant den.

De andre seks av de kanoniske ni dikterne komponerte vers til offentlige anledninger, framført av [[kor]] og profesjonelle sangere, med typisk komplekse, metriske arrangementer som aldri ble gjentatt i andre vers. Denne antikke inndelingen i to grupper betraktes av moderne litteraturforskere som en forenkling, og det er ofte umulig å vite om en lyrisk komposisjon ble sunget eller resitert, om den ble eller ikke ble akkompagnert av musikk og [[dans]]. Selv Alkaios' private refleksjoner, tilsynelatende sunget ved middagsselskaper, beholdt en offentlig funksjon.<ref name="Nagy">Nagy, Gregory (2007): «Lyric and Greek Myth» i: ''The Cambridge Companion to Greek Mythology'', red. R. D. Woodward, Cambridge University Press, s. 19-51</ref>
[[Fil:Sappho Massimo Inv65167.jpg|thumb|Portrettbyste av Sapfo, [[renessanse]]kopi etter antikk gresk original. Identifisert ved blant annet hårfrisyren.]]
Litteraturforskningen forsøker ofte å sammenligne Alkaios med Sapfo:
:«Om vi sammenligner de to, finner vi ut at Alkaios er allsidig, mens Sapfo er snevrere i emnevalget sitt; at hans vers er mindre polerte og melodiøse enn hennes; og at de følelser han velger å vise fram, er mindre intense.» ''— David Campbell''.<ref name="campbell287">Campbell, David A. (1982): ''Greek Lyric Poetry'', Bristol Classical Press, s. 287</ref>

:«Den aioliske sang er brått avslørt som et modent kunstverk i Alkaios' åndelige vers. Den løftes opp til en fremragende dyktighet av hans yngre samtidige Sapfo, hvis melodi er uovertruffen, kanskje makeløs, blant all overlevert gresk poesi.» — ''Richard Jebb.<ref>Jebb, Richard (1905): ''Bacchylides: the poems and fragments'', Cambridge University Press, s. 29 ([http://www.archive.org/stream/bacchylidespoem00jebbgoog#page/n9/mode/1up digitalisert av Google Books])</ref>

:«I mangfoldet av hans emner, den utsøkte rytmen i hans metrikk, og den feilfrie perfeksjon i hans stil, alt som framstår, selv i de skamferte fragmentene, overgikk alle andre poeters, selv den mer intense, sartere og mer virkelig inspirerte Sapfo.» ''— James Easby-Smith''.<ref>Easby-Smith, James: ''The Songs of Alcaeus'' (digitalisert uten paginering)</ref>

Den romerske poeten [[Quintus Horatius Flaccus|Horats]] som også sammenlignet de to, beskrev Alkaios som «syngende mer av full hals».<ref>Michie, James (overs.) (1964): ''The Odes of Horace'', Penguin Classics, s. 116</ref> Alkaios selv synes å ha framhevet forskjellen mellom sin «jordnære» stil og Sapfos mer «himmelske» kvaliteter da han beskrev henne som bortimot en gudinne (sitert overfor), og likevel har det vært sagt at begge var opptatt av balansen mellom de himmelske og det profane, hver av dem framhevet ulike elementer i denne balansen.<ref name="Nagy" />

[[Dionysios fra Halikarnassos]] formanet leseren eller tilhøreren til å «observere hos Alkaios det opphøyde, kortfattetheten og sødmen koblet med barsk makt, hans framstående skikkelser og klarhet, usvekket av hans [[dialekt]]; og over alt hans uttrykksmåte som markerte hans opptatthet av samfunnsforhold,»<ref>''Imit. 422'', sitert fra Easby-Smith i ''Songs of Alcaeus''</ref> mens den romerske [[Retorikk|retorikeren]] [[Marcus Fabius Quintilianus|Quintilian]] etter å ha rost Alkaios for hans utmerkede egenskaper «i de delene av sine verker hvor han gjør narr av tyranner og bidrar til den gode moral; i sitt språk er han konsis, oppstemt, omtenksom og ofte retorisk,» skjønt han legger til: «men han synker ofte ned i hensynsløshet og kjærlighetsaffærer, selv om høyere ting var mer passende.»<ref>Quintilian: 10.1.63, [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Quintilian/Institutio_Oratoria/10A*.html#1.61%2010.1.63] sitert av David Campbell i ''Greek Lyric Poetry'', s. 288</ref>