Redigerer Alice Paul (avsnitt)

== Stemmerettsaktivist ==

=== Erfaringer fra England ===

Under studieoppholdet i England blei Paul kjent med [[suffragett]]-bevegelsen der. Hun blei kjent med [[Emmeline Pankhurst|Pankhurst-familien]], som hadde grunnlagt [[Women's Social and Political Union]] (WSPU), og blei med i arbeidet her. 

Paul blei fort en sentral aktivist, som ikke var redd for å stikke hodet fram. Hun blei arrestert sju ganger og fengsla tre ganger. Hun deltok i [[sultestreik]] og andre aksjoner. Høsten 1909 klarte hun og en annen aktivist – forkledd som reinholdere – å komme seg inn på en bankett der flere regjeringsmedlemmer var til stede. Da statsministeren reiste seg for å holde tale, kasta de to kvinnene ting omkring, knuste glass og ropte «Votes for women». 

=== Stemmerettsmarsjen i 1913 ===

Aksjoner som dette gjorde at Paul var et kjent navn da hun vendte tilbake til USA. Hun blei medlem i  [[National American Woman Suffrage Association]] (NAWSA) og fikk i oppdrag – sammen med [[Lucy Burns]], som hun hadde truffet i England – å lede avdelinga i [[Washington D.C.]] som hadde med kontakt med [[Kongressen (USA)|Kongressen]] å gjøre. 

Hun leda arbeidet med å organisere den store [[Stemmerettsmarsjen i Washington D.C. 1913|stemmerettsmarsjen]] dagen før innsettelsen av president [[Woodrow Wilson]] 3. mars 1913. Marsjen samla rundt 8000 deltakere, og blei møtt av store flokker menn som sperra gatene, til dels uten at politiet greip inn. Mer enn 200 blei skada i tumultene, men arrangementet blei likevel oppsummert som en suksess. 

=== De tause vokterne ===

NAWSAs strategi på denne tida var å få innført kvinnelig stemmerett en og en delstat av gangen. Ledelsen mente at det ikke var fornuftig å arbeide for fullt nasjonalt gjennomslag gjennom et [[grunnlovstillegg|tillegg]] til [[USAs grunnlov|grunnloven]]. Organisasjonen var også prega av moderate metoder. Paul var mer utålmodig, og etter noen år med fruktesløs lobbyvirksomhet i hovedstaden valgte hun og noen andre å stifte et eget parti, [[National Women's Party]] (NWP), som etter hvert fikk rundt {{formatnum:50000}} medlemmer. Hun satte også i verk en del av aksjonsmetodene hun kjente fra England.

Den mest kjente aksjonen blei kalt «Silent Sentinels» ([[Tause voktere]]). Fra januar 1917 arrangerte Paul og NWP demonstrasjoner med bannere foran [[Det hvite hus]]. Dette foregikk hver dag unntatt søndag i over to år, fram til grunnlovstillegget blei vedtatt. Det var stort behov for kvinnelig arbeidskraft på grunn av [[første verdenskrig|krigen]], og NWP argumenterte for at kvinnene ikke skulle bidra så lenge de ikke fikk fulle samfunnsrettigheter.

I juli 1917 blei flere av demonstrantene arrestert for trafikkforstyrrelser. Paul og flere andre fikk fengselsstraff. I protest mot fengselsforholda gikk Paul til sultestreik, men blei flytta til institusjonens psykiatriske avdeling og tvangsfora 
med rå egg. 15. november blei demonstrantene foran Det hvite hus brutalt angrepet av politiet. Flere kvinner blei slått bevisstløse og fikk fysiske skader, uten at de fikk legehjelp.

Sultestreiken og demonstrasjonene fikk stor medieoppmerksomhet. I januar 1918  sa president Wilson at stemmerett for kvinner var et nødvendig krigstiltak, og han oppfordra Kongressen til å vedta grunnlovstillegget. Dette skjedde omsider i 1920.

=== Likerettstillegget ===

Som jusstudent forfatta Alice Paul i 1923 et forslag om et grunnlovstillegg som generelt skulle sikre like rettigheter for begge kjønn. Et revidert forslag blei vedtatt først i 1972, men er ennå ikke godtatt av nok delstater til at det er gjeldende 
rett.