Redigerer Alice Hamilton (avsnitt)

== Arbeidsmedisinsk virke ==
I 1908 blei Hamilton oppnevnt til å delta i [[Illinois]]' nyetablerte undersøkelseskommisjon for yrkesrelaterte sjukdommer, den første i sitt slag i USA. Det neste tiåret jobba hun intenst på området med hovedvekt på toksikologi. Hun var en pioner innen [[epidemiologi]], der hun benytta seg mye av det som blir kalt «skosåle-metoden», der en går fra dør til dør (og sliter skosåler) og intervjuer folk som har vært i risikosonen for en aktuell lidelse. I en større undersøkelse om blyskader klarte Hamilton og medarbeiderne å identifisere 77 industriprosesser som benytta [[bly]] og 578 sikre ofre for [[blyforgiftning]]. Kombinert med forbedra laboratorieundersøkelser kunne hun presentere svært overbevisende resultater, noe som gav støtet til viktige reformer innen yrkeshelse.

I 1911 blei Hamilton oppnevnt til spesialetterforsker i Bureau of Labor (det seinere [[Arbeidsdepartementet (USA)|arbeidsdepartementet]]). Hun fortsatte arbeidet med blyskader og dokumenterte sjokkerende dødelighets- og sjukdomsrater. Seinere studerte hun forholda i gummi- og ammunisjonsindustrien. Ei særlig utfordring var å holde øye med de hemmelige ammunisjonsfabrikkene som blei oppretta under [[første verdenskrig]].

I 1919 blei Hamilton ansatt ved ei ny avdeling for yrkesmedisin ved [[Harvard University|Harvard Medical School]], den første kvinna i vitenskapelig stilling ved dette fakultetet. Avisa ''New York Tribune'' markerte dette med ei kraftig overskrift: «A Woman on Harvard Faculty — The Last Citadel Has Fallen — The Sex Has Come Into Its Own». Dette var nok en smule overdrevet; fortsatt var det slik at for eksempel de høytidelige eksamensprosesjonene var forbeholdt de mannlige forskerne, som kunne bli med i Harvard Club.

Ved ansettelsen fikk Hamilton gjennom at hun fortsatt skulle få bruke mye tid på feltarbeid. Arbeidslivet var rett nok blitt noe mer regulert, men industriveksten åpna for stadig nye problemstillinger. I 1925 gav hun ut oversiktsverket  ''Industrial Poisons in the United States''. Hun var også sentral i å få arrangert to nasjonale konferanser om arbeidshelse, en om [[tetraetylbly]] (som en hadde begynt å tilsette i bensin) og en om [[radium]].

Hamilton fortsatte også sitt internasjonale virke. Fra 1924 til 1930 var hun med i [[Folkeforbundet]]s helsekomite (som eneste kvinne). 

Etter å ha pensjonert seg i 1935, fortsatte hun som medisinsk rådgiver for US Division of Labor Standards (Arbeidstilsynet). Her fikk hun også gjennomført sin siste feltundersøkelse, innen [[viskose]]/[[rayon]]-industrien. Undersøkelsen førte til at [[Pennsylvania]] innførte muligheten for erstatning ved yrkessjukdommer.

På 1940-tallet gav hun ut både sjølbiografien ''Exploring the Dangerous Trades'' og det reviderte oversiktsverket ''Industrial Toxicology'' (første gang utgitt i 1934).