Redigerer Aléria (avsnitt)

== Geografi ==
[[Fil:Korsika.png|thumb|left kart som viser Aléria.]]
Aléria er 70 kilometer sør for [[Bastia]] på motorvegen ''Route'' N198 i midten av Plaine Orientale, også kalt for Plaine d'Aléria, den østmidtre kystsletten som er vendt mot [[Italia]]. Den omfatter en rekke landsbyer og monumenter. Det meste av øyas øvrige områder er fjell.

Den østlige kystlinjen er delt av en rekke innsjøer, skjønt ikke alle, som renner ut i [[Tyrrenhavet]], levningene av et antikt system av laguner bak strandsperringer. Korsikanerne viser til dem som Étang, «basseng», skjønt de fleste er større enn noe vanlig basseng. Sumpland er også omfattende på kysten noe som har ført til at de fleste byene ble bygget inne i landet. [[Malaria]] har historisk sett vært et problem i nærheten av sumpene på østlige Korsika. Strandsperringene er i dag attraktive for rekreasjon.

Elven Tavignano går inn i kommunen fra nordvest og ender i Tyrrenhavet. Dets landområder omfatter et delta, sumper i sør og den uforbundete étang de Diane i nord. I vest er étang de Terre Rosse en innsjø og et reservoar benyttet for å irrigere sletten.

Korsika hadde en stedegen befolkning i [[neolittisk tid]] og i [[bronsealderen]], men østkysten ble etterhvert kolonisert og befolket av en rekke sjømakter: [[Antikkens Hellas|grekerne]], [[etruskerne]], [[Karthago|karthagere]], og endelig [[romere]]. De bygget alle på en étang som de benyttet som havn. ''Alaliē'' ([[jonisk dialekt]]) ble plassert mellom den sørlige enden av den 3,5 km lange Ētang de Diane og elven Tavignanu (i [[antikken]] kalt for ''Rhotanos''), delvis i innlandet, men kontrollerte hele området, inkludert munningen av elven. Stedet er delvis okkupert av landsbyen Cateraggio ([[korsikansk]] ''U Cateraghju'') ved korsveien mellom vegene N200 og N198. N200 følger Vallé du Tavignano inn i innlandsfjellene til [[Corte]].

Da etruskerne overtok området etter at grekerne ble tvunget til å oppgi det bosatte de seg lengre sør langs N198 i nabolaget til landsbyen Aléria, i dag hovedsakelig et [[arkeologi]]sk sted på andre siden av elven fra Cateraggio hvor besøkende og akademikere er innkvartert. Fortsatt sør for dette lå den etruskiske nekropolis, i dag Casabianda. Aléria har sitt navn fra den romerske byen som ble plassert der etter at etruskerne var blitt beseiret.

Hele distriktet er imidlertid langt videre ved å følge den korsikanske skikk med å omfatte en del fjell og del strender i hvert distrikt. Den omfatter jordbrukslandene i Teppe Rosse i vest, hele Étang de Diane og Plage de Padulone 3 km øst for Cateraggio, en tidligere strandsperring. Siden 1975 har en rekke lover skapt naturreservatet Casabianda-Aléria på 1 748 hektar mellom munningen av Tavignanu og Étang d'Urbinu som 5 km i sør.

Reservatet i sør var i begynnelsen tatt fra eiendommene til fengselet Casabianda i [[1951]]. Dette ble opprettet i [[1880]] i et da ugjestmildt og befolkningstomt område som myndighetene håpet at fangene kunne gjøre om til jordbruksjord. Det omfattet over 1800 hektar, men på grunn av høy dødelighet feilet jordbrukseksperimentet<ref name="tresor"/>.