Redigerer Aksjeselskap (avsnitt)

==Norge==
{{utdypende|Aksjeselskap (Norge)}}
===Aksjeselskapformens utvikling i Norge===
[[Partrederi]]et var en populær finansieringsmetode under veksten i handelsflåten på 1800-tallet. Denne selskapsfinansieringsformen hadde klare likheter med den senere aksjeselskapsformen, i og med at et stort antall selskapsdeltakere kunne skyte inn henholdsvis (finans-)kapital, arbeidskraft eller råmaterialer for å bygge og utruste skip, og få avkastning i henhold til innskudd. I 1910 var det 1600 aksjeselskaper i Norge, mot 350 i 1891.<ref>Jostein Nerbøvik: Norsk historie 1860-1914 s. ISBN 978-82-521-5548-8</ref>

===Skillet AS / ASA===
Aksjelovene av 1910 og 1976 hadde operert med samme regler for store og små selskaper. Mange europeiske land hadde tidlig etablert et skille mellom selskaper med liten aksjespredning og selskaper som omsatte eierandelene mot allmennheten på børs. I [[1997]] ble det innarbeidet et [[EU-direktiv]] som etablerte et skille mellom aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.

Et '''aksjeselskap''' (forkortet '''AS''', tidligere '''⅍''') skal ha en minimum aksjekapital på {{formatnum:30000}} kroner som skal være fordelt likt på én eller flere aksjer.

<span id="ASA"></span><!-- IKKE RØR FOREGÅENDE TEKST! DETTE ER FOR EN REDIRECT -->
Et '''allmennaksjeselskap''' (forkortet '''ASA''') er en betegnelse beregnet på aksjeselskaper med mange aksjeeiere. I et allmennaksjeselskap kan aksjer tegnes av eller selges til en ubestemt krets&nbsp;&ndash; allmennheten. Et allmennaksjeselskap må ha en aksjekapital på minimum 1&nbsp;million kroner, et styre på minst tre medlemmer og én daglig leder. Blant styremedlemmene i allmennaksjeselskaper stiftet etter [[1. januar]] [[2006]] skal det være et minimumsantall av hvert kjønn tilnærmet 40 prosent. Allmennaksjeselskaper som er stiftet før 1. januar 2006 får to år på seg før de må oppfylle kravene til kjønnsrepresentasjon.

I Norge kan allmennaksjeselskap [[børsnotering|noteres]] på [[Oslo Børs]]. Det er opp til selskapet selv å søke om å bli tatt opp til notering på Oslo Børs, men selskapet må oppfylle gjeldende krav som blant annet omfatter antall eiere, antall aksjer og størrelse. Et selskap ønsker som regel å noteres på børsen for å få tilgang til et større marked for aksjen og enklere tilgang til kapital ved en [[Emisjon (finans)|emisjon]].

====Oversikt====
{| class="wikitable plainrowheaders"
|- 
!
!Aksjeselskap
!Allmennaksjeselskap
|-
! scope="row" | Aksjespredning
| tilpasset selskaper med '''liten aksjespredning''' (få eiere)
| tilpasset selskaper med '''stor aksjespredning'''  (stort antall eiere)  
|- 
! scope="row" | Hensyn 
| ivaretar aksjonærenes ønske om fleksibilitet i organiseringen av selskapet 
| ivaretar investorenes interesse om likebehandling og kapitalbeskyttelse 
|- style="height:50px" 
! scope="row" | Minimum [[aksjekapital]]
| {{formatnum:30000}} kr
| {{formatnum:1000000}} kr
|-
! scope="row" | [[Børsnotering]]
| kan ikke børsnoteres
| kan børsnoteres
|-
! scope="row" | Emisjon
| kun rettet emisjon
| også [[Emisjon (finans)|emisjon]] mot allmennheten
|-
! scope="row" | Aksjer registrert i [[verdipapirregister]] 
| kan være i verdipapirregister
| må være registeret i verdipapirregister
|-
! scope="row" | [[Aksjeklasser]]
| [[Vedtekter i aksjeselskap|Vedtektene]] kan regulere aksjeklasser fritt
| maksimalt 50% [[stemmerettsløse aksjer]] "B-aksjer"
|-
! scope="row" | Aksjenes omsettlighet 
| aksjene kan ikke omsettes med mindre vedtektene åpner for det
| aksjene kan omsettes fritt med mindre vedtektene hindrer det
|}