Redigerer Akropolis (Athen) (avsnitt)

=== Tidlig bosetning ===
[[Fil:Erechtheum_porch.jpg|left|thumb|Karyatide, terrassen med unge kvinner, ''kore'' som søyler.]]

Akropolis ligger på et lite fjell med flat top som stiger rundt 150 meter over havet i byen Athen med en overflate på rundt 3 hektar. Mens de eldste gjenstander er fra [[Steinalderen|midte steinalder]], datert til [[neolittisk tid]], har det vært dokumentert bosetning i [[Attika]] fra tidlig steinalder, 500-tallet f.Kr. Det er liten tvil om at et [[Mykensk kultur|mykensk]] [[megaron]]palass sto på toppen av høyden i [[Bronsealderen|sen bronsealder]]. Ingenting av megaronen har overlevd, unntatt muligens en enkelt søylefundament av [[kalkstein]] og deler av flere trappetrinn av [[sandstein]].<ref> Castleden, Rodney (2005): [https://books.google.com/books?id=Kfi0dAlfJaoC&pg=PA64 ''Mycenaeans''], Routledge, ISBN 978-1-134-22782-2, s. 64–.</ref>

Kort tid etter at palasset ble bygget ble en massiv, [[kyklopisk mur]] bygget, 760 meter lang og opp til 10 meter høy og fra 3,5 til 6 meter tykk. Denne muren kom til å fungere som hovedforsvaret av Akropolis fram til 400-tallet f.Kr.<ref>Hurwit (2000), s. 74-75.</ref> Muren besto av to [[parapet]]er, brystvern, bygget av store steinblokker og sementert med en jordmørtel kalt ''emplekton'' (gresk: ἔμπλεκτον).<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3De%29%2Fmplektos ἔμπλεκτος], Liddell, Henry George; Scott, Robert: ''A Greek-English Lexicon'', hos ''Perseus Digital Library''</ref> En slik var en typisk mykens konvensjon som fulgte terrengets naturlige konturer og dens port, som lå mot sør, var arrangert tvers igjennom med en parapet og en laver overheng på ankomstens høyre side, således bidro til forsvaret. Det var to mindre ankomster til høyden på nordsiden, bestående av en bratt, smal trapp hogd inn i fjellet. Det er antatt at [[Homer]] refererte til denne befestningen da han nevnte «sterkt bygde huset til Erekhtheus»,<ref>Homer: ''Odysseen'', 7.81</ref> en henvisning til en arkaisk konge av Athen.<ref>Papachatzis, Nicolaos (1989): [https://journals.openedition.org/kernos/pdf/247 «The Cult of Erechtheus and Athena on the Acropolis of Athens»] (PDF), ''Kernos. Revue internationale et pluridisciplinaire de religion grecque antique'' '''2''', DOI: 10.4000/kernos.247, ISSN: 2034-7871</ref> En tid før 1200-tallet f.Kr. førte et [[jordskjelv]] til sprekkdannelse nær den nordøstlige enden av Akropolis. Denne spalten strakte seg til rundt 35 meter til en seng av myk [[mergel]] hvor en mur ble bygd.<ref>Hurwit (2000), s. 78.</ref> En detaljert sett med trappetrinn ble bygd og en [[brønn]] som fungerte som en uvurderlig og beskyttet kilde for drikkevann i tider med beleiring i den mykenske perioden.<ref>[https://web.archive.org/web/20130728143221/http://www.hydriaproject.net/en/cases/athens/acropolis_hill/mycenaean.html «The springs and fountains of the Acropolis hill»], Hydria Project. Arkivert fra [http://www.hydriaproject.net/en/cases/athens/acropolis_hill/mycenaean.html originalen] den 28. juli 2013 hos ''Wayback Machine''</ref>