Redigerer Akritiske sanger (avsnitt)

== Opprinnelse ==
Den akademiske undersøkelsene av den akritiske diktningens opprinnelse har ført sporene tilbake til en [[Muntlig litteratur|muntlig poesi]] fra [[800-tallet]] og [[900-tallet]]. Den greske forskeren [[Socrates Kougeas]] (Σωκράτης Κουγέας) daterer den tidligste referansen til muntlig [[epikk]] på 900-tallet i en tale gitt av biskop [[Arethas av Caesaria]] som fordømte den lokale αγύρται (agyrtae = gresk motpart til de franske [[trubadur]]er) i [[Paflagonia]] som hyllet de voldelige handlingene istedenfor å synge om [[helgen]]er og [[Gud]]. Kougeas observerte at Arethas foreslo en tradisjon utviklet på en tid hvor det i Lilleasia var en krybbe for akritisk litteratur. Bevarelsen av betydningsfulle muntlige sanger i Lilleasia opp til [[1922]] da hele området ble avfolket av grekere beviser at Kougeas' antagelse var riktig.

Disse folkesangerne kan ha vært profesjonelle, eller iallfall delvis profesjonelle som tok avbrekk fra sitt egentlige arbeid for synge mot betaling. Denne tradisjonen blir fortsatt opprettholdt på [[Kypros]] med ποιηταράδες (sangere) som synger fast ved festivaler.

En berømt teori av spesialisten [[Roderick Beaton]] er at diktet ''Digenis Akritas'' ble først skrevet i keiserdømmets hovedstad [[Konstantinopel]] i løpet av [[1100-tallet]] og benyttet elementer fra det militære aristokrati som opprinnelig kom fra rikets asiatiske provinser. Disse hadde flyktet til hovedstaden etter den [[Tyrkia|tyrkiske]] invasjonen på midten av århundret. De skapte disse sangene for å opprettholde og minnes sin kultur, ga oppmerksomhet til ferdigheter som soldat, personlig ære og mot, og en aristokratisk livsholdning og levevis.