Redigerer Akkadisk (avsnitt)

==Historie og skrift==

===Skrift===
{{Utdypende artikkel|Kileskrift}}
[[Fil:AkkadischLand.png|thumb|[[Kileskrift]] (nyassyrisk tegnform)<br />(1 = Ordtegn (OT) "blande"/stavelsestegn (ST) ''{{IPA|ḫi}}'',<br />2 = OT "vanngrav",<br />3 = ST ''{{IPA|aʾ}}'',<br />4 = ST ''{{IPA|aḫ}}, {{IPA|eḫ}}, {{IPA|iḫ}}, {{IPA|uḫ}}'',<br />5 = ST ''kam'',<br />6 = ST ''im'',<br />7 = ST ''bir'')]]

Gammelakkadisk har blitt bevart på leirtavler siden 2600&nbsp;f.Kr. Det ble skrevet med [[kileskrift]], som ble overtatt fra [[sumer]]erne. I motsetning til i sumerisk ble dette til en fullt utvikla [[stavelsesskrift]]. Kileskriftens opprinnelige [[logogram]]karakter kom i bakgrunnen. Imidlertid fortsatte man å bruke de tilsvarende logogrammene for frekvente ord som «gud», «tempel» og så videre. Derfor kan for eksempel tegnet ''AN'' på den ene sida stå som logogram for «gud», og på den andre sida betegne guden [[An (gud)|An]], og til og med brukes som stavelsestegn for stavelsen ''-an-''. Dessuten ble det samme tegnet brukt som [[determinativ]] for gudenavn.

Eksempel 4 på bildet til høyre viser en annen egenart hos det akkadiske kileskriftsystemet. Mange stavelsestegn har ikke noen entydig lydverdi. Enkelte tegn, for eksempel ''A{{IPA|Ḫ}}'', har samme betydning uavhengig av [[Vokal|stavelsesvokalen]] sin. Heller ikke i den andre retningen er det noen entydig koordinering. Stavelsen ''-ša-'' gjengis for eksempel med tegnet ''ŠA'', men også med tegnet ''NÍĜ''. Ofte brukes til og med disse to tegna for den samme stavelsen i en og samme tekst.

===Språkutvikling===

Gammelakkadisk, som ble benytta fram til slutten av det tredje årtusenet f.Kr., skiller seg fra både babylonsk som assyrisk, og ble utkonkurrert av disse dialektene. Allerede på 2000-tallet f.Kr. kunne disse to, som senere skulle bli hoveddialekter, tydelig skilles fra hverandre. Gammelbabylonsk er, på samme måte som den nærstående dialekten mariottisk, tydelig mer innovativt enn både det gammelassyriske språket og det fjernere [[eblaittisk]]e språket. Derfor er det i gammelbabylonsk at man for første gang finner former som ''lu-prus'' (jeg kommer til å avgjøre), istedenfor den eldre ''la-prus''. Selv om assyrisk var temmelig arkaisk sammenligna med akkadisk, utvikla også dette språket visse nyvinninger, for eksempel den «assyriske vokalharmonien», som dog ikke kan sammenlignes med [[vokalharmoni]]systemet i [[tyrkisk]] eller [[finsk]]. Eblaittisk var et enda mer arkaisk språk. Det beholdt hele tida et produktivt [[dualis]] og et [[relativt pronomen]] som særstilles etter [[kasus]], numerus og genus. Begge deler forsvant allerede i gammelakkadisk.

Gammelbabylonsk var kong [[Hammurabi]]s språk, og med dette skapte han det som i dag kalles [[Hammurabis lover]], en av verdens eldste lovtekster.

Fra 1400-tallet f.Kr. snakker man om «mellombabylonsk». Grensedragninga bygger på at [[Kassitter|kassittene]] erobra Babylonia omkring 1550 f.Kr. og deretter beherska dette språket i over 300 år. De ga opp sitt eget språk til fordel for akkadisk, men hadde liten innflytelse på språket. I mellombabylonskens blomstringstid var det i hele den gamle Orientens verden, inkludert Egypt, diplomatiets skriftspråk. I denne perioden ble tok det også opp tallrike lånord fra nordvestsemittiske språk og fra [[hurrittisk]]. Disse ble imidlertid brukt kun i det akkadiske språkområdets grenseområder.

[[Fil:Cuneiform script.jpg|thumb|En akkadisk innskrift]]
Selv gammelassyrisk utvikla seg videre i det andre årtusenet før Kristus. Siden det var et rent folkespråk – konger skrev på babylonsk – finnes det bare noen få bevarte omfangsrike tekster fra denne tida. Fra rundt 1500 f.Kr. snakker man om «mellomassyrisk». 

I løpet av det første årtusenet før Kristus mista akkadisk mer og mer sin status som embetsspråk. I begynnelsen, fra rundt 1000 f.Kr., sto akkadisk og [[arameisk]] parallelt som embetsspråk. Dette ble tydelig på mange avskrifter, hvor leirtavleskriverne skrev på akkadisk, mens [[papyrus]]- og lærskriverne brukte arameisk. Til og med de samtidige tekstene viser dette. Fra og med denne tida kalles språka «nyassyrisk» og «nybabylonsk». Nyassyrisk fikk på 700-tallet f.Kr. et stort oppsving da det assyriske riket utvikla seg til en stormakt. 612 f.Kr. ble byen [[Nineve]], og dermed det assyriske riket, ødelagt. Bare i omtrent ti år til forekom det tekster som var skrevet utelukkende på assyrisk.

Etter slutten på de mesopotamiske rikene, som kom gjennom [[perserne]]s erobring av området, forsvant akkadisk (som nå kun eksisterte i form av «senbabylonsk») som folkespråk, men det ble fremdeles brukt som skriftspråk. Også etter [[Antikkens Hellas|grekernes]] invasjon under [[Aleksander den store]] på 300-tallet f.Kr. kunne språket hevde seg som skriftspråk. Mye tyder imidlertid på at akkadisk som talespråk allerede var utdødd på denne tida, eller i det minste veldig lite brukt. De yngste tekstene på akkadisk stammer fra midten av [[200-tallet]] e.Kr.

=== Dessifrering ===
Det akkadiske språket ble gjenoppdaga først da dansken [[Carsten Niebuhr]] i [[1767]] kunne gjøre omfangsrike avskrifter av kileskrifttekster og presenterte dem i [[Danmark]]. Umiddelbart begynte mange å prøve å tyde språket. Til særlig stor hjelp i den sammenhengen var flerspråklige tekster, som blant annet inneholdt [[gammelpersisk]]e og akkadiske deler. Siden mange kongenavn forekom i disse tekstene kunne man identifisere i alle fall enslige kileskrifttegn, som ble presentert for allmennheten i [[1802]] av [[Georg Friedrich Grotefend]]. Allerede da var det mulig å se at akkadisk tilhørte de semittiske språka. Det endelige gjennombruddet i tydinga av skriften, og dermed i tilgangen til det akkadiske språket, lyktes [[Henry Rawlinson]], [[Edward Hincks]] og [[Julius Oppert]] med på midten av [[1800-tallet]].

=== Dialekter ===
Den følgende tabellen inneholder en sammenfatning av de hittil sikkert identifiserte dialektene i akkadisk.

{| class="wikitable"
|- bgcolor='#C0F0C0'
!Dialekt
!Region
|-
| [[Assyrisk]] || Nord-Mesopotamia
|-
| [[Babylonsk]] || Sentral- og Sør-Mesopotamia
|-
| [[Mariottisk]] || Midtre [[Eufrat]] (i og omkring byen [[Mari (oldtidsby)|Mari]])
|-
| [[Tall Baydar (dialekt)|Tall Baydar]] || Nord-Syria (i og omkring [[Tall Baydar]])
|-
|}

Enkelte forskere (for eksempel B. Sommerfeld 2003) antar videre at den «gammelakkadisken» som ble brukt i de eldste tekstene ikke var noen forgjenger til de senere dialektene assyrisk og babylonsk, men en egen dialekt som ble utkonkurrert av disse to og døde ut tidlig.