Redigerer Akilles (avsnitt)

== Fødsel ==
[[Fil:Peter Paul Rubens 181.jpg|miniatyr|Thetis dypper barnet Akilles i elven Styxt, maleri av [[Peter Paul Rubens]], 1630/35]]
[[Fil:The Education of Achilles, by James Barry.jpg|miniatyr|venstre|Akilles blir undervist av kentauren [[Kheiron]]. Maleri av James Barry, ca. 1772.]]
Akilles var sønn av nymfen og [[Nereider|nereiden]] [[Thetis]] og [[Pelevs]], konge av [[myrmidonere]]. [[Zevs]] og [[Poseidon]] hadde vært rivaler og begge beilet om å komme opp i sengen til Thetis før [[Promethevs]], «den som tenker på forhånd», advarte Zevs om et [[profeti]] som spådde at Thetis ville føde en sønn som var sterkere enn sin far. Da Zevs selv hadde veltet og kastrerte sin far [[Kronos]], trakk han seg og det samme gjorde hans bror Poseidon, og de fikk henne giftet bort med Pelevs.<ref>[[Aiskhylos]]: ''Promethevs i lenker'' 755–768; [[Pindar]]os: ''Nemeiske sanger'' 5.34–37, ''Isthmiske sanger'' 8.26–47; ''Poeticon astronomicon'' (ii.15)</ref>

Det er fortelling som gir en alternativ versjon av disse hendelser: i [[Apollonios Rhodios]]’ epos ''Argonautika'' (iv.760) antyder Zevs’ søster og hustru [[Hera]] at årsaken til Thetis’ kyske motstand til Zevs’ tilnærmelser var at Thetis var lojal til Heras ekteskapsbånd. Selv om Thetis var en datter av havguden [[Nerevs]], var hun oppfostret av Hera, noe som også forklarer hennes motstand mot Zevs’ tilnærmelser.

I henhold til ''Akilleiden'', et uferdig epos av [[Publius Papinius Statius|Statius]] på 100-tallet e.Kr., og uten noen bevart eldre kilde, forsøkte Thetis å gjøre Akilles udødelig da han ble født ved å dyppe ham ned i elven Styx. Den delen hun holdt ham fast, i hælen, [[Akilleshæl]]en.<ref>Burgess, Jonathan S. (2009): [http://books.google.com/?id=Ko_YAAAAMAAJ&pg=PA9 The Death and Afterlife of Achilles]. Baltimore: Johns Hopkins University Press. ISBN 0-8018-9029-2. s. 9</ref> Det er ikke klart om denne versjonen av hendelsen var kjent tidligere. I en annen versjon av denne historien, salvet Thetis gutten inn i [[ambrosia]] og la ham på en brennende ild for å brenne vekk de dødelige delene av hans legeme. Hun ble avbrutt av Pelevs, og forlot da både far og sønn i raseri.<ref>Apollonios Rhodios: Argonautika 4.869–879.</ref> [[Eventyr]]motivet med ambrosia finnes i flere myter, blant annet med [[Demeter]] da hun besøkte Keleos, konge av [[Eleusis]] i [[Attika]]. For å belønne Keleos’ for hans vennlighet, planla Demeter å gjøre Keleos’ sønn udødelig ved ambrosia og ild, men ble avbrutt før prosessen var ferdig.<ref>[[Martin P. Nilsson|Nilsson, Martin P.]] (1940): [http://www.sacred-texts.com/cla/gpr/ ''Greek Popular Religion''], s. 50: «The Demophon story in Eleusis is based on an older folk-tale motif which has nothing to do with the Eleusinian Cult. It is introduced in order to let Demeter reveal herself in her divine shape».</ref> Det er imidlertid ingen omtaler eller kilder før Statius om Akilles’ udødelighet. Faktisk er det motsatte tilfelle, i Homers ''Iliaden'' er Akilles omtalt som såret: i Homers En og tyvende sang 21 utfordrer Asteropaios fra Paionia ved elven Skamandros. Han kaster to spyd samtidig, og det ene snitter albuen til Akilles, og «trekker en sprut med blod».

I de fragmentariske diktene til ''[[Den episke syklus]]'', som er ulike fortsettelser av Homers epos, er Akilles’ død beskrevet i ''Kypria'' av ukjent forfatter; ''Aithiopis'' av [[Arktinos fra Miletos]]; ''Lille-Illiaden'' av Leskhe fra Mytilene; ''Iliou persis'' («Herjingen av Troja») av Arktinos fra Miletos, er det ingen omtale av hans udødelighet eller hans berømte svakhet (akilleshælen); i senere vasemalerier med temaet Akilles’ død, treffer pilen (eller i mange tilfeller, mange piler) hans kropp.

Akilles vokste ikke opp hos sine foreldre, men ble isteden sendt til [[kentaur]]en [[Kheiron]] for oppfostring og opplæring. Kheiron var [[mytologi]]sk kjent for sin ''kourotropiske'' (oppfostrer av gutter) funksjon, blant annet av [[Apollon]], [[Ajax (mytologi)|Ajax]], [[Aineias]], [[Thesevs]], [[Jason (gresk mytologi)|Jason]], [[Pelevs]], [[Telamon]], [[Persevs]], tidvis også [[Herakles]], foruten også Akilles. Han var også knyttet til [[medisin]], [[musikk]], bueskyting, jakt og spådom.<ref>Hesiod: ''Catalogue of Women'', fr. 204.87–89 MW; Homer: ''Iliaden'' Ellevte sang.830-32</ref>

=== Akilles i Trojakrigen ===
[[Fil:The Rage of Achilles by Giovanni Battista Tiepolo.jpeg|miniatyr|''Akilles’ vrede'', av [[Giovanni Battista Tiepolo]]]]

De to åpningslinjene i Iliaden er som følgende:
:{{Lang|grc|μῆνιν ἄειδε θεὰ Πηληϊάδεω Ἀχιλῆος}}
:{{Lang|grc|οὐλομένην, ἣ μυρί' Ἀχαιοῖς ἄλγε' ἔθηκεν,}}

:''Syng, gudinne, om vreden som tok Peleiden Akillevs''
:''svanger med død for akaiernes menn og med talløse sorger''.<ref>Homer: ''Iliaden'', oversatt av P. Østbye, Oslo: Aschehoug, 1980, Første sang, s. 1. Merk: «Peleiden Akillevs» betyr Akillevs, sønn av Pelevs.</ref>

Eposet begynner med en invokasjon, en påkallelse av [[muse]]n, og forteller samtidig om hovedtemaet, Akilles' vrede. Akilles’ altoppslukende raseri er til tider vaklende og ubesluttsomt, men ved andre tider kan han ikke bli formildet. De menneskelige sidene av Akilles i hendelsene er det sentrale temaene for fortellingen. I henhold til Iliaden ankommer Akilles ved Troja med 50 skip som hver av dem har med 50 myrmidonere<ref>Homer: ''Iliaden'', Andre sang</ref> Han utnevner fem ledere, og hver av dem leder 500 myrmidonere: Menesthivs, Eudoros, Peisandros, Foiniks, og Alkimedon.<ref>Homer: ''Iliaden'', Sekstende sang.</ref>

På sjøreisen til Troja stoppet grekerne tilfeldigvis i [[Mysia]] i Anatolia hvor [[Telefos]] var konge. I det påfølgende slaget ga Akilles kongen et sår som ikke ville bli helbredet. Telefos konsulterte et [[orakel]] som uttalte at «han som såret skal helbrede». Ledet av orakelet ankom Telefos til [[Argos]] hvor Akilles leget ham slik at kongen kunne bli deres los for sjøreise til Troja.<ref>[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Apollodorus]]: [http://www.theoi.com/Text/ApollodorusE.html#69 «Library of Mythology Epitome 3.20»]. ''Theoi.com''.</ref>

I henhold til en annen framstilling i [[Evripides]]’ tapte skuespill om Telefos reiste han til [[Aulis]] forkledd som en tigger og ba Akilles om å helbrede hans sår. Akilles nektet og hevdet at han ikke hadde kunnskap i medisin. Alternativ holdt Telefos sønnen til [[Agamemnon]], [[Orestes (mytologi)|Orestes]], som gissel, og krevde at Akilles helbredet såret. Biter av spydet ble skrapet av og lagt på såret, og Telefos ble helbredet.<ref>Apollodorus: [http://www.theoi.com/Text/ApollodorusE.html#69 «Library of Mythology Epitome 3.20»]. ''Theoi.com''.</ref>

=== Troilos ===
I henhold til ''Kypria'' (den delen av ''Den episke syklus'' som forteller om hendelsene i Trojakrigen ''før'' Akilles’ vrede), da [[akajere]] (= grekerne) ønsket å reise hjem, ble de holdt tilbake av Akilles, som deretter angrep og tok krøtterne til [[Aineias]], herjet nabobyene og drepte Troilos.<ref>[http://www.stoa.org/hopper/text.jsp?doc=Stoa:text:2003.01.0004 «Proclus' Summary of the Cypria»] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/hopper/text.jsp?doc=Stoa:text:2003.01.0004 |date=20091009120320 }}. ''Stoa.org''.</ref>

I [[Dares Phrygius]]’ ''Redegjrøelse av Trojas ødeleggelse'' (''Daretis Phrygii de excidio Trojae historia''),<ref>[http://www.maicar.com/GML/DaresTW.html «Dares' account of the destruction of Troy»], ''Greek Mythology Link''.</ref> et [[latin]]sk sammendrag hvor fortellingen om Akilles ble formidlet i middelalderens Europa, var Troilos en ung, trojansk prins, den yngste av kong [[Priamos]]’ (tidvis Apollons) og [[Hekabe]]s fem legitime sønner. Til tross for hans ungdom var han en av de fremste trojanske hærførerne. Et profeti hadde knyttet Troilos’ skjebne til Trojas skjebne, og han ble overfalt i et forsøk på å fange ham. Akilles oppdaget hvor vakker Troilos var, og likeledes hans søster [[Polyxene]], og overveldet av sin seksuelle lyst mot gutten, men Troilos nektet å la seg underkastet og ble halshogd ved Apollons alter. I senere versjoner av denne fortellingen ble Troilos drept ved et ulykkestilfelle av Akilles i en altfor brennende omfavnelse. I denne versjonen av myten kom Akilles’ død som en følge og en gjengjeldelse av denne krenkelsen av Apollons helligdom.<ref>Davidson, James (19. juli 2007): [http://www.lrb.co.uk/v29/n14/davi02_.html «Zeus Be Nice Now»] i: ''London Review of Books''</ref> Antikke forfattere behandlet Troilos som et ''epitome'' (sammendrag) av det døde barn som ble sørget over av foreldrene. Hadde Troilos levd til han ble voksen, hevdet den ene av de tre [[vatikanmytografene]], ville Troja ha vært uovervinnelig.<ref>[http://www.maicar.com/GML/Troilus.html «Troilus»], ''Greek Mythology Link''</ref>