Redigerer Akheloos (avsnitt)

== Mytologisk tradisjon ==
Akheloos fridde til [[Deianeira]], datter av [[Oinevs]], kulturhelt og konge av [[Kalydon]], men ble beseiret av [[Herakles]] som giftet seg med henne. Dramatikeren [[Sofokles]] framstilte en dødelig kvinnes skrekk for å bli kurtisert av en [[Ktoniske guder|ktonisk]] elvegud:

:«Min frier var elven Akheloos,
:som kom i tre former for be for meg fra min far:
:en streifende okse en gang, deretter en vriende slange
:i funklende farger, deretter igjen som en mann
:med et oksehode: og fra hans skjeggs mørke skygger
:strømmet elver av vann ned.
:Slik var min frier.»
:::(Sofokles: ''[[Kvinnene fra Trakhis]]'')

Kappestriden som Akheloos hadde med Herakles ble kunstnerisk representert på Amykles' trone,<ref>[[Pausanias (geograf)|Pausanias]], iii. 18. § 9</ref> og blant skattene som [[Megara]] hadde gitt til [[Olympia (Hellas)|Olympia]] var det en statue av ham gjort av skulptøren Dontas av seder og gull.<ref>Pausanias, vi. 19. § 9</ref> På flere mynter preget i [[Akarnania]] var guden representert som okse med hodet til en gammel mann.<ref>Comp. Philostr. ''Imag.'' n. 4</ref>

[[Fil:Achelous.jpg|thumb|left|upright|Akheloos avbildet på mynt, oksekropp og menneskeansikt.]]
[[Fil:Pendentive Akheloos Louvre Bj498.jpg|thumb|Akheloos på et [[Etruskisk kunst|etruskisk]] gullsmykke. Ca 480 f.Kr., Paris, Louvre Bj 498]]
[[Fil:Annibale Fontana - Plaque with Hercules and Achelous - Walters 4171.jpg|thumb|Rivaliseringen med helten Herakles som Akheloos gikk tapende ut av. Avbildning på en plakett av [[Annibale Fontana]].]]
Den hellige okse, [[Slange (symbol)|slangen]] og [[Minotauros]] er alle vesener som er assosiert med Jordens gudinne Gaia. Akheloos er som regel framstilt som en gråhåret eldre mann eller som en sprek, kraftig mann i sin beste alder, med hode med horn og slangelignende kropp. Da han kjempet mot Herakles om elvenymfen Deianeira, forvandlet Akheloos seg til okse, men Herakles reiv av ham hornene og tvang guden til å overgi seg. Akheloos måtte handle med geitehornene til [[Amaltheia (mytologi)|Amaltheia]] for å få dem tilbake.<ref>[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]: ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'', i. 8. § 1, ii. 7. § 5</ref> Herakles ga hornene til [[najade]]ne som omformet dem til [[overflødighetshorn]] (''keras Amaltheias'', «Amaltheias horn»). Akheloos fortalte denne bitre episoden senere til [[Thesevs]], i henhold til [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]''.<ref>[[Ovid]]: ''[[Metamorfoser]]'', ix, 1-88</ref> Sofokles lar Deianeira fortelle om disse hendelsene på en noe annen måte.<ref>Sofokles: ''Kvinnene fra Trakhis'', 9, &c.</ref>

Munningen til elven [[Akheloos (elv)|Akheloos]] var det stedet hvor helten [[Alkmaion (mytologi)|Alkmaion]] endelig fant fred fra hevngudinnene [[erinnyer]]ne. Akheloos tilbød ham sin datter Kallirhoe om Alkmaion kunne gjenvinne klærne og smykkene til hans mor [[Erifyle]] hadde båret da hun sendte sin ektemann [[Amfiaraos]] til sin død. Alkmaion måtte gjenvinne klærne fra kong Fegeos som sendte sine sønner ut for å drepe Alkmaion.

I Ovids ''Metamorfoser'' er det beskrivende mellomspill da Thesevs var gjest hos Akheloos, ventende på at elvens rasende strøm skulle stilne: «Han gikk inn i en mørk bygning, gjort av svampaktig pimpestein og rue skjell. Gulvet var fuktig med myk mose, og taket var stripet av ferskvannsmuslinger og østersskjell.»<ref>[[Ovid]]: ''[[Metamorfoser]]'', VIII, 547ff</ref> I 1500-tallets Italia var et renessanseaspekt i ønsket om å gjenskapningen av antikkens rom som utvidelser av herskapshus. Ovids beskrivelse av Akheloos' grottebolig ga særskilt inspirasjon til rike renessansepatroner i Frankrike såvel som i Italia for den [[Manierismen|maneristiske]] hageanlegget ''grotto'' med kjølig fuktighet, tuffstein i taket og vegger dekket av skjell. Måltidet som Ovids Akheloos tilbød ble prototypen på en italiensk middagsfest i de avkjølte skyggene fra springvann i Akheloos' ''grotto''.

Ved munningen av elven Akheloos lå de greske øyene [[Ekhinadene]]. I henhold til Ovids forskjønnede mytekonstruksjoner i den samme episoden i ''Metamorfoser'', var Ekhinadene en gang fem nymfer. Beklagligvis for dem glemte de å ære Akheloos i deres festivaler, og guden ble så sint over dette at han forvandlet dem til en øygruppe.

Akheloos ble tidvis oppfattet som far til [[Sirene (mytologi)|sirenene]] med [[muse]]n [[Terpsikhore]] («den danseglade»), eller som i en senere versjon, de er fra blodet som strømmet fra ham da Herakles reiv av hornene.<ref>Kerenyi 1951:56; Georg Kaibel, ''Comicorum Graecorum Fragmenta'' (Berlin) 1899, referert til av Kerenyi: 1959:199.</ref>

I en annen [[Myte|mytisk]] sammenheng ble det sagt at Akheloos ble formet av tårene til [[Niobe]] da hun flyktet til Sipylosfjellet i Lydia etter at hennes ektefelle og barn var drept.

I senere [[Hellenismen|hellenistisk]] og [[romersk]] kontekst ble elveguden ofte redusert til en maske og brukt dekorativt som et symbol på vann, «hans uklipte hår kranset med sivstrå».<ref>[[Ovid]]: ''[[Metamorfoser]]'', ix.</ref> Dette trekket overlevde inn i [[romansk kunst]] i middelalderen i form av utskårne detaljer som en prototype på «[[grønn mann]]».