Redigerer Akerselva (avsnitt)

== Naturforhold ==
[[Fil:Akerselvas utløp sett mot Barcode.jpg|thumb|Akerselva ender i Bjørvika etter å ha passert Grønlandskulverten. Bjørvikautstikkeren til venstre, Paulsenkaia til høyre. PWC- og KLP- byggene av Barcode bak til høyre, motorveibruene Bispelokket over utløpet{{byline|Helge Høifødt}}]]
[[Fil:Ankerbrua east side.jpg|thumb|Ankerbruas østside. Drammensgranitt fra Røyken, 1926{{byline|Helge Høifødt}}]]
[[Fil:Ovre Foss Akerselva.jpg|thumb|Øvre Foss{{byline|Mahlum}}]]
[[Fil:Bru over Akerselva.jpg|thumb|Bro over Akerselva med hengelåser{{byline|«Ave»}}]]

=== Oversikt, geologi og fosser ===
Akerselva renner fra Maridalsvannet nord i byen til [[Bjørvika]], 9,8 km lenger ned. Fallet er 149 meter.<ref>Turguide 2007, side 5</ref> Hele elvas løp ligger i byggesonen, mens nedbørsfeltet ligger i [[Nordmarka]].

Bergartene i grunnen under elva er [[syenitt]] (nordmarkitt) og [[hornfels]] fra [[Bjølsen]] og nordover, mens grunnen syd for Bjølsen hovedsakelig er [[leirskifer]] og [[knollekalk]]. Syenitt og hornfels er harde bergarter som vanskelig lar seg nedbryte. Elvene ligger i det geologiske [[Oslofeltet]], der innsynkningsområder dannes av strekk i jordskorpen, blokker går fra hverandre og midtpartier synker inn og gir mulighet for at elver skjærer seg ned. De bløtere bergartene lenger syd har gitt grunnlag for teglverk på [[Myraløkka]] og [[Øvre Foss]] (Våghalsen), som i 1840-årene var landets største, og store utglidninger i elva, derav gatenavnet [[Leirfallsgata (Oslo)|Leirfallsgata]] nederst på Grünerløkka. I Øvre Foss ligger en diabasgang av størknet vulkansk smelte som har kommet opp i en sprekk, denne er seigere og hardere enn kalk og skifer og en årsak til at fossen ligger her.<ref>Senje, 2005, side 56-57</ref> Oppover i Nydalen er det bratte erosjonsskrenter som er del av Grefsenmorenen. Elva har skåret seg vei gjennom tykke løsmasser av grus, sand og leire som ble dannet foran innlandsisen som trakk seg tilbake for rundt 9800 år siden (Akertrinnet). Ved den største badekulpen ved Stilla og på knausene mellom gresslettene ved [[Brekke (Oslo)#Brekkedammen|Brekkedammen]] er det synlig syenitt (rundsva) med tydelige skuringsstriper fra isbreen. Ved Nedre Foss er det synlig knollekalk, svart leirskifer og kalkstein (orthocerkalk).

For rundt 10 000 år siden gikk havet 220 meter høyere enn i dag, for om lag 9300 år siden var havet på 150 meter slik at Maridalsvannet ble skilt fra fjorden og Akerselva født, for mellom 7 og 8000 år siden gikk havet til [[Badebakken (Oslo)|Badebakken]] øverst på Bjølsen, for 6000 år siden var vannlinjen ved Myraløkka og for 3000 år siden ved [[Kuba (park)|Kuba]].<ref>Inge Bryhni: «Akerselva slik geologen ser den.» I: Johannes A. Dons m.fl.: ''Oslo-traktenes geologi med 25 turbeskrivelse.'' Nesbru, Vett & Viten, 1996, side 116-21. Se også samme bok s. 55 om Oslofeltet. ISBN 82-412-0102-8</ref>

De 20 fossefallene er, ovenfra:<ref>Jan Økland og Karen Anna Økland: Oslo rundt langs vann og vassdrag. Oslo, Universitetsforlaget, 1991, side 106-17. Opplysningen om 20 fossefall står på side 106. ISBN 82-00-40556-7. Nils Petter Thuesen: Oslo – seks historiske vandringer. Cappelens turhåndbøker. Oslo, Cappelen, 1996, side 76-112. ISBN 82-02-15485-5</ref>
*Kjelsåsfallet
*[[Brekkefossen (Oslo)|Brekkefossen]]
*Nydalsfossen, også kalt Nygårdsfossen
*Gullhaugfossen, ved Gullhaug torg
*Bjølsenfossen (to fall, fallhøyde 16 meter), ved Treschows bru
*Lilleborgfossen, fallhøyde 3 meter
*Hjulafossen, nedenfor Vøyenbrua, som sammen med Våghalsen danner Vøyenfallene
*Våghalsen, nedenfor Beyerbrua
*Øvre Foss, også kalt Seilduksfossen
*[[Nedre Foss]], flere fall, ved siloen på Kuba
 
Det er brukt mye stein i elvebredder og broer: Ved Vaterlandsparken er det gjenskapt svaberg av grå Østfoldgranitt fra Hvaler, samme er brukt i brofestene i Hausmanns bro. Både Nybrua, Ankerbrua og Sannerbrua foruten kvernsteinen på Beyerbrua er i lys, grovkornet syenitt.

=== Akerselva Miljøpark ===
{{Refforbedreavsnitt}}
Høsten 1986 tok daværende [[miljøvernminister]] [[Sissel Rønbeck]] initiativ til et omfattende handlingsprogram for området langs Akerselva.{{tr}} Rønbeck ønsket å bevare områdets miljø- og kulturhistoriske verdier, med vekt på industri- og arbeiderhistorie.{{tr}} De store utbyggingsplanene på midten av 1980-tallet hadde satt disse verdiene i fare. Friområdene langs Akerselva var under press, og viktige kulturminner fra industrialiseringens tidligste fase stod i fare for å forsvinne.

Prosjektet Akerselva Miljøpark ble etablert med en styringsgruppe med representanter for [[Miljøverndepartementet]] og Oslo kommune. Stiftelsen IN’BY (Institutt for byutvikling) ble engasjert som sekretariat for styringsgruppen,{{tr}} med et samlet ansvar for forvaltningsstrategier for industrikulturminnene langs Akerselva og for å ferdigstille en sammenhengende elvepark med en levende laksestamme i en renset elv.{{tr}}

I [[Tallak Moland]]s bok ''Historien om Akerselva gjennom de siste 400 år'' er Akerselva Miljøpark fyldig omtalt i et av kapitlene.<ref>{{Kilde bok|tittel=Historien om Akerselva – gjennom de siste 400 år|etternavn=Moland|fornavn=Tallak|utgiver=Christiania forlag|år=2011|isbn=9788299732116|utgivelsessted=[[Oslo]]|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062606118|forfatter-lenke=Tallak Moland}}</ref> Boken er den første samlede fremstillingen av Akerselvas historie.{{tr}}

En rekke kulturminnerapporter og ''Kommunedelplan Akerselva miljøpark'' (også kalt ''KDP Akerselva miljøpark'' og ''KDP 4'') er blitt stående som viktige resultater av prosjektet Akerselva miljøpark.{{tr}}

«Miljøforeningen Akerselvas Venner», stiftet 1991, arbeider aktivt med ulike saker av betydning for Akerselva Miljøpark.<ref>{{Kilde www|url=https://www.akerselvasvenner.no/|tittel=Miljøforeningen Akerselvas Venner|besøksdato=2023-04-08|forlag=Miljøforeningen Akerselvas Venner}}</ref>

=== Hydrologi ===
Akerselva får vann fra et nedbørsfelt på vel 230 kvadratkilometer. Østre og vestre Nordmarksvassdraget renner sammen i Maridalsvannet, som er Oslos største innsjø med 3,91 kvadratkilometer og drikkevannskilde. Akerselva utgjør nedre del av Nordmarksvassdraget. Fra Maridalsvannet og ned til utløp i Oslofjorden kalles vassdraget Akerselva.

Vannføringen i Akerselva har de siste 20 årene vært gjennomsnittlig 3 kubikkmeter (3000 liter) per sekund målt ved utløpet av Maridalsvannet. [[Lysakerelva]] har mer vann med 4 kubikkmeter per sekund, mens de andre elvene i Oslo ligger mellom 0,09 ([[Mærradalsbekken]]) og 1,4 ([[Alna]]).<ref>[http://www.vann-og-avlopsetaten.oslo.kommune.no/vassdrag_og_fjord/vassdragene_i_oslo/akerselva/ ''Akerselva''. Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune] (besøkt 29. juni 2011)</ref> Høyeste vannføring per høsten 2006 var 43 kubikkmeter per sekund.<ref>[http://www.vann-og-avlopsetaten.oslo.kommune.no/article76742-11208.html ''Stor vannføring i Akerselva.'' Nyhetssak, Vann- og avløpsetaten, 23. november 2006] (besøkt 29. juni 2011)</ref>

Det naturlige årstilsiget til Maridalsvannet utgjør ca. 7,0 kubikkmeter per sekund (1961 - 90). elva i seg selv er imidlertid regulert, og av dette brukes rundt halvparten til drikkevann. Offentlige myndigheter har fastsatt minstevannføring til minimum 1,0 kubikkmeter per sekund om vinteren og 1,5 om sommeren. Sommeren 1996, da det var sterk tørke, var vannføringen nede i 250 liter per sekund.<ref>[http://osloogakershus.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=2511 ''Akerselva''. Miljøstatus i Oslo og Akershus. Nettsted fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.] {{Wayback|url=http://osloogakershus.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=2511 |date=20110724182435 }} (besøkt 29. juni 2011)</ref>

Akerselva har flere tilløp: Myrerbekken 1 km nedenfor Maridalsvannet, [[Ilabekken (Oslo)|Ilabekken]] (tidligere kalt Akersbekken) ved [[Nedre Foss]] (overvelvet) og [[Hovinbekken]] som renner inn i Akerselva i Grønlandskulverten ved Oslo S.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nhm.uio.no/forskning/publikasjoner/lfi-rapporter/211.pdf|tittel=Bunndyr og fisk i Akerselva og Hovinbekken i 2001|besøksdato=2021-11-01|forfattere=Trond Bremnes og Svein Jacob Saltveit, Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, Naturhistorisk Museum|dato=2002|forlag=Universitetet i Oslo}}</ref>

=== Fiske ===
[[File:Fish using a fish ladder in Akerselva, Oslo, Norway.jpg|thumb|En fisk prøver å passere laksetrappa ved Nedre Foss]]
Siden 1976 har [[ørret]] og [[ørekyt]] vært de faste fiskeartene i Akerselva, siden 1980-årene også [[laks]].<ref>Bremnes og Saltveit, side 16, oppgir laks fra 1989-90, Brynjulf Bull oppgir utsetting av 3900 lakseunger i 1981 og fiske fra 1983 i «Byen mellom årsene», i ''Oslo. Bygd og by i Norge''. Oslo, Gyldendal, 1984, side 21. ISBN 82-05-14023-5</ref> Etter etablering av laksetrapp ved [[Nedre Foss]] i 2014<ref>{{Kilde www|url=http://www.akerselvavandring.no/index.php?news&nid=35|tittel=Akerselvavandring - Langs landets flittigste vassdrag|besøksdato=2021-11-01|verk=www.akerselvavandring.no|sitat=Laksetrapp tatt i bruk : Laksen går nå opp til Øvre Foss. {{!}} Den 25. september 2014 ble laksetrappen ved Nedre Foss tatt i bruk, bygget i forbindelse med Midgardsormenprosjektet.}}</ref>, kan fisken i dag vandre opp 2,8 kilometer fra Oslofjorden til Øvre Foss på [[Grünerløkka]]. Det er satt opp fisketeller ved laksetrappen i Nedre Foss<ref>{{Kilde www|url=http://www.riverwatcherdaily.is/Migration|tittel=RWD FrontPage|besøksdato=2021-11-01|verk=www.riverwatcherdaily.is}}</ref>. Fisken kan ikke forsere Øvre Foss.

På 2000-tallet ble det til Statistisk sentralbyrå rapportert fangst av laks og sjøørret fra 0 kg (2002) til 80 kg (2006, av dette 34 kg laks og 46 kg sjøørret).<ref>[https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/define.asp?SubjectCode=al&ProductId=al&MainTable=ElvefiskeVassHist&contents=Fangst&PLanguage=0&Qid=0&nvl=True&mt=1&pm=&SessID=15650673&FokusertBoks=1&gruppe1=AkershusOslo&gruppe2=Hele&aggreg1=&VS1=Elver2&VS2=&CMSSubjectArea=&KortNavnWeb=elvefiske&StatVariant=&Tabstrip=SELECT&aggresetnr=1&checked=true Statistikkbanken tabell 03358 og 07670: ''Elvefiske. Fangst og gjennomsnittsvekt, etter elv og fiskeslag. Førebelse tal (kg).''] {{Wayback|url=https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/define.asp?SubjectCode=al&ProductId=al&MainTable=ElvefiskeVassHist&contents=Fangst&PLanguage=0&Qid=0&nvl=True&mt=1&pm=&SessID=15650673&FokusertBoks=1&gruppe1=AkershusOslo&gruppe2=Hele&aggreg1=&VS1=Elver2&VS2=&CMSSubjectArea=&KortNavnWeb=elvefiske&StatVariant=&Tabstrip=SELECT&aggresetnr=1&checked=true |date=20171011071908 }} Direkte lenke ikke mulig (besøkt 10. oktober 2017)</ref> Miljøstatus oppgir at det årlig blir fanget ca. 150 kg laksefisk i Akerselva, hvorav 60–80 % normalt er sjøørret. I årene frem mot etablering av laksetrapp ble det også flyttet opp ca. 150 laksefisk forbi Nedre Foss, mest sjøørret, for å utnytte større deler av vassdraget til fiskeproduksjon. Fisk vandrer også nedover fra Maridalsvannet.

[[Oslomarkas Fiskeadministrasjon]] (OFA) anslo i 2010 at det i løpet av siste to årene var satt ut ca. 110 000 yngel av laks, sjøørret og ørret i de øvre delene av elva. Blant andre vil arter som abbor, gjedde og mink spise yngel, slik at det kreves store antall for at det skal bli god bestand. Man anslo i 2010 gode resultater for tilbakevandret gytefisk 4-5 år senere, blant annet fordi vannkvalitet og temperatur var gunstig.<ref>[http://www.ofa.no/page?id=199&key=77673%20 Dag Oivind Ingierd. ''Yngelutsetting våren 2010.'' OFA, 23. juli 2010]{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 29. juni 2011)</ref> Det var da totalfredet fiskesone mellom Grünerbrua og Nedre Foss, fordi denne fossen er et naturlig vandringshinder for fisken. Nedenfor Grünerbrua varer fiskesesongen ut september.<ref>[http://www.ofa.no/page?id=199&key=23247%20 Dag Oivind Ingierd: ''Nå er det fisk i Akrselva!'' OFA, 23. september 2006] {{Wayback|url=http://www.ofa.no/page?id=199&key=23247%20 |date=20190921131822 }} (besøkt 29. juni 2011)</ref>

[[Kreps]]efiske i Akerselva er tillatt én uke i begynnelsen av august. Rundt 2006 var det kun krepsefiske annethvert år. OFA anslo at det ble tatt ut cirka 4000 kreps i 2006. I perioden 2014–2020 var det krepsefiske hvert år i Akerselva.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ofa.no/wp-content/uploads/2021/03/%C3%85rsberetning-2020.pdf|tittel=Årsrapport 2020|besøksdato=2021-11-01|forfattere=Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA)|side=12|sitat=Antall solgte krepsekort 2014–2020}}</ref> Før åpningen av krepsesesongen i 2021 kunngjorde OFA at på grunn av [[krepsepest]], minkende bestand og svært mange fiskere, var det besluttet å redusere uttaket av kreps fra Akerselva i forhold til foregående år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ofa.no/sak/informasjon-om-krepsefiske-2021/|tittel=Informasjon om krepsefiske 2021|besøksdato=2021-11-01|dato=2021-07-19|språk=nb-NO|verk=Ofa.no|forlag=Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA)|sitat=Grunnet stor pågang i våre vann rundt Oslo, en minkende bestand og trusselen fra krepsepest, må vi dessverre begrense antallet krepsekort for sesongen 2021.}}</ref>

=== Planter, fugle- og dyreliv ===
[[Fil:Gangbru på Kuba med fugleliv.jpg|thumb|Gangbrua ved Kuba med fugleliv i februar{{byline|Helge Høifødt}}]]

Av treslag finnes [[alm]], [[ask]], [[Vanlig bjørk|bjørk]], [[bøk]], [[furu]], [[gran]], [[gråor]], [[hassel]], [[hegg]], [[hestekastanje]], [[lind]], [[morell]], [[osp]], [[pil]], [[platanlønn]], [[rogn]], [[selje (tre)|selje]], [[sommereik]], [[spisslønn]], [[svartor]].<ref>Naturkart nordre, side 17 og 18 og Naturkart nedre del, side 18</ref> Av plantearter er det registrert mer enn 200.<ref>Referert undersøkelser fra Botanisk Museum i Vesla Vetlesen: ''Osloflora – med åtte botaniske vandringer.'' Oslo: Damm, 2005, side 16. ISBN 82-04-09581-3</ref>

Det er registrert 106 fuglearter ved Akerselva, deriblant [[flaggspett]], [[fossekall]], [[kjernebiter]], [[kvinand]], [[laksand]], [[stokkand]] (2448 individer tellet vinteren 1999/2000), [[tornskate]] og [[vintererle]]. Ved nedre del er det måker. For hele Oslo er antallet hekkende arter 140 og for landet 253.<ref>Naturkart nordre og [http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utviklings-%20og%20kompetanseetaten%20(UKE)/Internett%20(UKE)/Dokumenter/Oslostatistikken/ARKIV/statistikk/Statistisk%20årbok%202009/Statistisk%20aarbok%20for%20Oslo%202009%20kap%2001.pdf ''Statistisk årbok for Oslo 2009'', tabell 1.14 side 35] (besøkt 29. juni 2011)</ref>

Langs elva, mest langs øvre del, finnes [[ekorn]], [[flaggermus]], [[grevling]], [[mink]], [[piggsvin]], [[rødrev]], [[røyskatt]] og, fra 1990-årene, også [[bever]].<ref>Naturkart nordre, side 15 og Senje, 2005, side 27-29</ref>

=== Vannkvalitet, forurensning og utslipp ===
I 2000 var det badevannskvalitet ned til Nydalsdammen.<ref>Hovedplan, side 13</ref> [[Oslo vann- og avløpsetat|Vann- og avløpsetaten]] hadde da som mål å sikre badevannskvalitet ned til Myraløkka.

Akerselva var på [[1970-tallet]] svært [[forurensning|forurenset]] etter 150 års industri- og kloakkutslipp langs elva. På [[1980-tallet]] startet et kommunalt program for å begrense utslippene og få dyre- og fiskelivet tilbake til elva. Målinger av forurensningsnivåer på fem stasjoner langs elva viste en markert bedring fra 1976 til 1990 og videre til 1996. De øvre delene av elva, Bjølsen og oppover, hadde også i 1970-årene en god situasjon.<ref>Brenmnes og Saltveit, side 19-20</ref> Det kommunale ledningsnettet har 40 overløp som kan gi kloakkutslipp til Akerselva ved driftsfeil, eller når det regner så mye at ledningsnettet blir overbelastet. I alt rundt 100 rør fører regnvann/overflatevann ut i elva.<ref>[http://www.vann-og-avlopsetaten.oslo.kommune.no/vassdrag_og_fjord/vassdragene_i_oslo/akerselva/article49482-16063.html ''Fakta om Akerselva.'' Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune] (besøkt 29. juni 2011)</ref>

Natt til onsdag 2. mars 2011 skjedde et alvorlig uhell på Oset vannbehandlingsanlegg øverst i elva, ved at Vann- og avløpsetaten gjorde en feil som førte til at til sammen 6&nbsp;000 liter fortynnet [[klor]] rant ut i Akerselva. Utslippet fikk store konsekvenser for livet i elva, og nesten alt liv i vannet ble borte.<ref name="nrk11">[http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7533244 Klorutslipp i Akerselva] - NRK 3. mars 2011.</ref> [[klorin]]<ref name="forskning">[http://www.forskning.no/artikler/2011/mars/281757 Hvordan få den gamle grå ren?] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2011/mars/281757 |date=20110518082230 |df=iso }} - [[forskning.no]] og [http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7538818 Akerselva død etter giftutslipp] - NRK 8. mars 2011.</ref> Et tverrfaglig utvalg ble nedsatt for å utrede hvordan livet i Akerselva kunne bringes tilbake. Utvalget var sammensatt av representanter for [[NIVA]], Oslo fiskeadministrasjon, Friluftsetaten, Fylkesmannen og VAV. NIVA anslo i 2011 at livet i elva neppe ville være reetablert som normalt før etter to år. I mars 2011 ble det opplyst at mer kunnskap om forholdene i Akerselva etter klorutslippet ville bli tilgjengelig når vanntemperaturen i elva steg, slik at NIVA kunne utføre nye undersøkelser.<ref>[http://www.vann-og-avlopsetaten.oslo.kommune.no/vassdrag_og_fjord/vassdragene_i_oslo/akerselva/article189559-16063.html ''Tilstanden etter klorutslipp er alvorlig.'' Vann- og avløpsetaten, 9. mars 2011] (besøkt 29. juni 2011)</ref>