Redigerer Akademiet i Lund (avsnitt)

== Studiet i Lund ==

Beslutningen om å opprette et ''Studium Generale'' i Lund, ble stadfestet ved Fransiskanerordenens generalkapitel i 1438. Grådbrødrenes kloster befant seg i bydelen nordvest for [[Lund domkirke]], i den nordlige enden av et stræde som ledet mot Sankt Peders kloster. Strædet kalles i dag for Klostergatan. 

Underviserne ved generalstudiene nøt visse privilegier. En lektor var f.eks. i stor utstrekning fritatt for å delta i klosterets mange bønnestunder. For å få arbeidsro, disponerte han over eget rom til studiene. Den øverste lektor, eller ''lektor principalis'' hadde også en sekretær benevnt ''socius'', ved sin side. Privilegiene har gjort lektorstillingene ettertraktede. 

Undervisningen ved generalestudier fulgte stort sett samme mønster over hele [[Europa]]. Man regnet med fire fakulteter bestående av teologi, jus, medisin og de frie kunster, hvorav sistnevnte var en slags forskole til de andre. Det fremgår at man ved studiet i Lund kunne oppnå baccalaureusgraden, men det vites ikke om man kunne oppnå høyere grader. 

I fire decennier var denne utdannelsesinstitusjonen den eneste højere utdannelsesanstalt i Norden, helt til opprettelsen av højskolene (universitetene) i [[Uppsala universitet|Uppsala]] i 1477 og i [[Københavns Universitet|København]] 1479. 

Fransiskanerne i Lund har formentlig hatt en hard kamp mot de lutherske predikantene, og omkring [[reformasjonen]] måtte de oppgi undervisningen. Den endelige oppløsningen av akademiet kom gjennom et brev fra kong [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]] til lensmann på Lundagård, Jørgen Urne. Brevet er utferdiget i slutten av 1537 eller begynnelsen av 1538, hvori lensmannen blir befalt å forvise gråbrødrene fra Lund. De som ønsket å konvertere skulle få kirker å preke i, og de som ønsket å studere skulle få støtte. Klosterbygningene skulle derimot rives ned, og dermed var det endegyldig slutt for det som er blitt kalt Lunds første universitet.