Redigerer
Ahnenerbe
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Ekspansjon == [[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1999-007-36, München, Vortrag von Walther Wüst.jpg|thumb|<!--«SS-Hauptsturmführer Prof. Dr.» -->[[Walther Wüst]] foreleser om «[[Adolf Hitler|Førerens]] bok ''[[Mein Kampf]]'' som speil for en [[arisk]] verdensanskuelse» for elitetropper i [[Schutzstaffel|SS]] i München 1937. Wüst var en anerkjent [[orientalist]] og ble president for Ahnenerbe fra 1937.{{byline|Friedrich Bauer}}]] [[Fil:Bundesarchiv Bild 135-KB-15-083, Tibetexpediton, Anthropometrische Untersuchungen.jpg|thumb|upright|[[Ernst Schäfer]]s antroplogiske ekspedisjon til Tibet 1938–1939 på jakt etter «[[den ariske rasen|ur-ariere]]», militærhester og annet, var blant Ahnenerbes mange kuriøse aktiviteter. Bildet viser «[[kraniometri]]sk» skallemåling av en [[tibetaner]].{{byline|[[Deutsches Bundesarchiv]]}}]] Da Wirth ble erstattet som president med den 36 år gamle indologen dr. [[Walther Wüst]] (1901–1993), som var dekan for det filosofiske instituttet ved Universitetet i [[München]] og særlig kjent for sin evne til å formidle forskning på en enkel og forståelig måte, begynte Ahnenerbe å ekspandere. I 1939 fikk den et nytt og imponerende hovedkvarter i en praktvilla i Berlinbydelen Dahlem, og ble samme året også den inkorporert i den større SS-organisasjonen som del av Himmlers personlige stab. Himmler sørget for at organisasjonen hadde rikelig finansielle støtte. Utenom direkte bevilgninger var Ahnenerbe også delvis finansiert ved hjelp av et patent for «kattøye» – refleks på [[sykkelpedal]]er. I 1938 hadde Himmler innført en ny veitrafikklov som slo fast at alle nye tyske sykler skulle være utstyrt med disse kattøye-pedaler, og bare i 1938 mottok Ahnenerbe 77 740 [[Riksmark]] i lisensavgift fra tyske sykkelfabrikanter. På det meste hadde Ahnenerbe 137 forskere og vitenskapsmenn på sin lønningsliste. Organisasjonen var delt inn i flere avdelinger, de fleste basert på arkeologi. Ahnenerbe sendte ut [[ekspedisjon]]er til en rekke land som en del av sitt arbeid, blant annet til [[Norge]], [[Sverige]], [[Sør-Tyrol]], [[Tibet]] og [[Sør-Amerika]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon