Redigerer Afrodite (avsnitt)

== Opprinnelse ==
=== Kjærlighetsgudinne fra Midtøsten ===
[[Fil:Naked woman holding her breasts-Sb 7742-IMG 0880-black.jpg|thumb|left|Ishtar fra Susa, med krone og holder om brystene, naken kvinnefigur fra andre årtusen f.Kr.]]
[[Fil:Neues Museum - Aphrodite - Die große Göttin von Zypern.jpg|thumb|right|Statue av Afrodite fra Kypros fra tidlig 400-tallet f.Kr., iført en sylinderkrone og holder en due.]]
Kulten til Afrodite i Hellas ble importert fra, eller i det minste påvirket av, kulten til [[Astarte]] i [[Fønikia]],<ref> Breitenberger (2007), s. 8–12.</ref><ref name="Cyrino_49–52"> Cyrino (2010), s. 49–52.</ref><ref name="Puhvel_27"> Puhvel (1987), s. 27.</ref><ref name="Marcovich_43–59"> Marcovich (1996), s. 43–59.</ref> som igjen ble påvirket av kulten til den kjente mesopotamiske gudinnen, kjent som «Ishtar» for de [[Østsemittiske språk|østsemittiske]] folkene og som «[[Inanna]]» for [[sumer]]erne.<ref name="Puhvel_27"/><ref name="Marcovich_43–59"/><ref> Burkert (1985), s. 152–153.</ref> Den greske geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] fra 100-tallet e.Kr. hevdet at de første som etablerte en kult av Afrodite var assyrerne, etterfulgt av byen [[Páfos]] på Kypros og deretter fønikerne ved Askalon (i dagens Israel). Fønikerne videreførte på sin side tilbedelse av henne til folket på den greske øya [[Kythira]].<ref>Pausanias: ''Description of Greece'', [https://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Paus.+1.14.7 I. XIV.7]</ref>

Afrodite fikk Inanna-Ishtars tilknytninger til seksualitet, fruktbarhet og forplantning.<ref name="Breitenberger_8"> Breitenberger (2007), s. 8.</ref> Videre var hun kjent som ''Ourania'' (Οὐρανία), som betyr «himmelsk»,<ref name="Breitenberger_10-11"> Breitenberger (2007), s. 100-11.</ref> en tittel som tilsvarer Inannas rolle som «himmelens dronning».<ref name="Breitenberger_10-11"/><ref> Penglase (1994), s. 162.</ref> De eldste kunstneriske og litterære skildringer av Afrodite er ekstremt like de til Inanna-Ishtar.<ref name="Breitenberger_8"/> I likhet med Inanna-Ishtar var Afrodite også en krigergudinne;<ref name="Breitenberger_8"/><ref name="Cyrino_49–52"/><ref> Penglase (1994), s. 163.</ref> [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] registrerte at i [[Sparta]] ble Afrodite tilbedt som Afrodite ''Areia'', som betyr «krigerlig».<ref name="Cyrino_51–52"> Cyrino (2010), s. 51–52.</ref><ref name="Budin_85–86"> Budin (2010), s. 85–86, 96, 100, 102–03, 112, 123, 125.</ref> Han nevner også at Afrodites eldste kultstatuer i Sparta og på Cythera viste hennes bærende armer.<ref name="Breitenberger_8"/><ref name="Cyrino_51–52"/><ref name="Budin_85–86"/><ref name="Graz_250"> Graz (1984), s. 250.</ref> Moderne forskere bemerker at Afrodites aspekt som krigergudinne vises i de eldste lagene av hennes tilbedelse<ref name="Iossif_&_Lorber_77"> Iossif & Lorber (2007), s. 77.</ref> og ser det som en indikasjon på hennes opprinnelse i kulturene i [[Midtøsten]] og [[det nære østen]].<ref name="Iossif_&_Lorber_77"/><ref>Penglase (1994), s. 162–163.</ref>

Klassiske lærde på 1800-tallet hadde en generell aversjon mot ideen om at gammel gresk religion i det hele tatt var påvirket av kulturene i det nære østen,<ref name="Konaris_169">Konaris (2016), s. 169.</ref> men til og med den tyske [[Filologi|filologen]] Friedrich Gottlieb Welcker, som hevdet at den orientalske innflytelse fra det nære østen på gresk kultur i stor grad var begrenset til materiell kultur,<ref name="Konaris_169"/> innrømmet at Afrodite helt klart var av fønikisk opprinnelse.<ref name="Konaris_169"/> Den betydelige innflytelsen fra østlige kultur fra det nære østen på [[Gresk religion i antikken|tidlig gresk religion]] generelt, og på Afrodite-kulten spesielt,<ref name="Burkert_1–6"> Burkert (1998), s. 1–6.</ref> er nå allment anerkjent som datert til en periode med [[Orientalisme|orientalisering]] under700-tallet f.Kr.,<ref name="Burkert_1–6"/> da [[Arkaisk tidsperiode|det arkaiske Hellas]] lå i utkanten av [[det nyassyriske rike]].<ref>Burkert (1998), s. 1–41.</ref>

=== Indoeuropeisk daggrygudinne ===
Noen tidlige [[Komparativ mytologi|komparative mytologer]] som var motstandere av ideen om en opprinnelse i det nære østen hevdet at Afrodite oppsto som et aspekt av den greske daggry-gudinnen [[Eos]]<ref name="Dumézil _1934"> Dumézil (1934).</ref><ref name="Cyrino_24"> Cyrino (2010), s. 24.</ref> og at hun derfor til slutt ble avledet fra den [[Urindoeuropeisk religion|Urindoeuropeisk]] daggry-gudinnen ''*Haéusōs'' (sammenlignbar med gresk Eos, [[latin]]sk [[Aurora (gudinne)|Aurora]], [[sanskrit]] [[Usjas]]).<ref name="Dumézil _1934"/><ref name="Cyrino_24"/> De fleste moderne forskere har nå avvist forestillingen om en rent indoeuropeisk Afrodite,<ref name="West_134"/><ref> Penglase (1994), s. 162–164.</ref><ref name="Cyrino_24–25"> Cyrino (2010), s. 24–25.</ref> men det er mulig at Afrodite, opprinnelig en [[Semitter|semittisk]] guddom, kan ha blitt påvirket av den indoeuropeiske daggry-gudinnen.<ref name="Cyrino_24–25"/> Både Afrodite og Eos var kjent for sin erotiske skjønnhet og aggressive seksualitet og begge hadde forhold til dødelige, menneskelige elskere.<ref name="Cyrino_24"/>

Begge gudinnene ble assosiert med fargene rødt, hvitt og gull.<ref name="Cyrino_24"/> Michael Janda etymologiserer Afrodites navn som et [[epitet]] av Eos som betyr «hun som reiser seg fra skummet [av havet]»<ref name="Janda_2010_65"/> og peker på [[Hesiod]]s beretning i ''[[Theogonien]]'' om Afrodites fødsel som en arkaisk refleks av indoeuropeisk myte.<ref name="Janda_2010_65"/> Afrodite som stiger opp av vannet etter at [[Kronos]] beseiret [[Uranos]] som et [[mytem]] ville da være direkte knyttet til den [[Rigveda|rigvediske]] myten om [[Indra]] som beseiret Vrtra og frigjorde [[Usjas]].<ref name="Janda_2005_349"/><ref name="Janda_2010_65"/> En annen viktig likhet mellom Afrodite og den indoeuropeiske daggry-gudinnen er hennes nære slektskap med den greske himmelguddommen,<ref name="Cyrino_24"/> ettersom det er to himmelguder som krever farskapet til henne: [[Zevs]] og [[Uranos]].<ref>Cyrino (2010), s. 25.</ref>